Sigurd Evensmo: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}
{{thumb|Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}
'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.
'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978 i [[Oslo]]) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].
Sigrud Evensmo tok [[examen artium]] i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].


Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte  å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden, og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.
Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte  å flykte fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra [[Rinnanbanden]], og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.


Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968''  sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.
Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket ''Norske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968''  sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.


Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.
Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.
Linje 30: Linje 30:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad.
* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad.
* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]
*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].