276 466
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }} | ||
'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor. | '''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978 i [[Oslo]]) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]]. | Sigrud Evensmo tok [[examen artium]] i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]]. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte | Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra [[Rinnanbanden]], og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham. | ||
Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket | Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket ''Norske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955. | ||
Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975. | Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975. | ||
== Enkelte bosteder == | |||
I adresseboka for Oslo for 1946 er Sigurd Evensmo oppført som journalist på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 102c (en av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]]). I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som forfatter og journalist på adressen [[Jomfrubråtveien]] 74 på [[Bekkelagshøgda]], den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66, men da med tittelen filmsensor. | I adresseboka for Oslo for 1946 er Sigurd Evensmo oppført som journalist på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 102c (en av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]]). I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som forfatter og journalist på adressen [[Jomfrubråtveien]] 74 på [[Bekkelagshøgda]], den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66, men da med tittelen filmsensor. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Sigurd Evensmo gravminne.jpg|Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 20. oktober 1978 skrev Carl Fredrik Engelstad blant annet om Sigurd Evensmo: | I en nekrolog i Aftenposten 20. oktober 1978 skrev [[Carl Fredrik Engelstad]] blant annet om Sigurd Evensmo: | ||
{{sitat|Hans sak var ikke de vage stemninger, de fine nyanser, de subtile psykologiske analyser, og noen skjønnskriver ble han heller aldri. Man nøler med å sette betegnelsen dikter på ham. Men han hadde noe han ville ha sagt, og som skjønnlitterær forfatter ville han ha sagt det anskuelig – og det gjorde han. Og han kunne gjøre det nettopp fordi han hadde dette dypt personlige forhold til realitetene. Hans romaner er av vekslende litterær kvalitet, - men sterk var han når han gikk rett på sak og det gjorde han som regel, og han gjorde det med selvopplevelsens styrke, som han hadde gjort det i | {{sitat|Hans sak var ikke de vage stemninger, de fine nyanser, de subtile psykologiske analyser, og noen skjønnskriver ble han heller aldri. Man nøler med å sette betegnelsen dikter på ham. Men han hadde noe han ville ha sagt, og som skjønnlitterær forfatter ville han ha sagt det anskuelig – og det gjorde han. Og han kunne gjøre det nettopp fordi han hadde dette dypt personlige forhold til realitetene. Hans romaner er av vekslende litterær kvalitet, - men sterk var han når han gikk rett på sak og det gjorde han som regel, og han gjorde det med selvopplevelsens styrke, som han hadde gjort det i ''Englandsfarere''.}} | ||
Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo | Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo | ||
Linje 29: | Linje 30: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | ||
* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad. | * Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad. | ||
* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}. | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo] | ||
*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti | *[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*{{Hbr1-1|pf01073702005225|Sigurd Evensmo}} | |||
{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:NRK]] | |||
[[Kategori:Film og fjernsyn]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1912]] | [[Kategori:Fødsler i 1912]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1978]] | [[Kategori:Dødsfall i 1978]] | ||
{{bm}} | |||
{{ |