Sigurd Mathiesen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Bakgrunn) |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Sigurd Mathiesen.jpg|thumb|360px|right|Sigurd Mathiesen som eldre mann {{byline|Ukjent/Telemark Museum}}]] | |||
'''[[Sigurd Mathiesen]]''' (født [[13. juli]] [[1871]] i [[Larvik]], død [[20. mai]] [[1958]] i [[Langesund]]) var forfatter. | '''[[Sigurd Mathiesen]]''' (født [[13. juli]] [[1871]] i [[Larvik]], død [[20. mai]] [[1958]] i [[Langesund]]) var forfatter. | ||
== Bakgrunn == | |||
Allerede 15-16 år gammel begynte han å skrive. På slutten av [[1880-årene]] var han gymnsiast i [[Skien]]. Studiene ble avbrutt etter ett år på grunn av farens konkurs i [[1890]]. I [[1890-årene]] levde Mathiesen som bohem og hadde dikterambisjoner i [[Kristiania]]. I [[1898]] tok han examen artium som privatist på latinlinjen. Som ung reiste han våren [[1900]] til [[USA]], før han vendte hjem igjen høsten [[1901]] og debuterte som forfatter i [[1903]]. I [[1902]] var han i [[Danmark]] og flyttet til [[København]]. | |||
Han ligger begravet i [[Langesund]], hvor det også befinner seg et lite Sigurd Mathiesen-museum. En byste av Sigurd Mathiesen, utført av [[Jens Munthe Svendsen]], ble reist ved ''Trappene'' i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] i [[Larvik]] i [[1971]], på dagen hundre år siden | Mathiesen var i flere år bosatt i [[Fredriksvern]] med forfatteren [[Anna Dahl Munch (1856–1932)|Anna Munch]]. Hun ville ikke gifte seg med ham. Sladderen og folkesnakket tvang dem til å gifte seg, men de ble skilt etter en kort stund. I [[1916]] ervervet han et hus i [[Langesund]], kalt ''Nannasæter'', og tok til seg pleiesønnen Wilhelm Graff i [[1918]]. Mathiesen fortsatte å skrive helt frem til [[1951]]. Han ligger begravet i [[Langesund]], hvor det også befinner seg et lite Sigurd Mathiesen-museum. | ||
En byste av Sigurd Mathiesen, utført av [[Jens Munthe Svendsen]], ble reist ved ''Trappene'' i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] i [[Larvik]] i [[1971]], på dagen hundre år siden forfatterens fødsel. | |||
I [[1884]] ble hans barndomshjem i Kongegata lagt i ruiner under den store bybrannen. | |||
== Verker == | == Verker == | ||
Sigurd Matiesen utga totalt seksten bøker: Noveller, romaner, dikt og skuespill | Sigurd Matiesen utga totalt seksten bøker: Noveller, romaner, dikt og skuespill | ||
* ''Unge sjæle: Syv fortællinger'' ([[1903]]) | * ''Unge sjæle: Syv fortællinger'' ([[1903]]) | ||
| Linje 23: | Linje 28: | ||
* ''Lykkens vang: Fortællinger'' ([[1924]]) | * ''Lykkens vang: Fortællinger'' ([[1924]]) | ||
* ''Johannes Veum'' ([[1927]]) | * ''Johannes Veum'' ([[1927]]) | ||
* ''Dengang: I den gamle kjøbmandsgaard'' (Første bind i en | * ''Dengang: I den gamle kjøbmandsgaard'' (Første bind i en romantrilogi om [[Larvik]] i perioden [[1848]]–[[1884]]. Skrevet under psevdonymet ''Leo Lønn'' ([[1933]])) | ||
* ''I den gamle kjøbandsgaard'' (Andre bind i en kulturhistorisk romantrilogi om Larvik i perioden [[1848]]–[[1884]]. Skrevet under | * ''I den gamle kjøbandsgaard'' (Andre bind i en kulturhistorisk romantrilogi om Larvik i perioden [[1848]]–[[1884]]. Skrevet under psevdonymet ''Leo Lønn'' ([[1934]])) | ||
* ''En ny tid'' (Tredje bind i en kulturhistorisk romantrilogi om [[Larvik]] i perioden [[1848]]–[[1884]]. [[1950]]) | * ''En ny tid'' (Tredje bind i en kulturhistorisk romantrilogi om [[Larvik]] i perioden [[1848]]–[[1884]]. [[1950]]) | ||
*''«Mitt liv»'' (Selvbiografisk avisartikkel [[1951]]) | *''«Mitt liv»'' (Selvbiografisk avisartikkel [[1951]]) | ||
| Linje 30: | Linje 35: | ||
I [[1999]] ble ''Unge sjeler og andre noveller'' gjenutgitt på [[Aschehoug forlag]] av [[Knut Brynhildsvoll]]. Den ble også oversatt til tysk og russisk. | I [[1999]] ble ''Unge sjeler og andre noveller'' gjenutgitt på [[Aschehoug forlag]] av [[Knut Brynhildsvoll]]. Den ble også oversatt til tysk og russisk. | ||
I [[2008]] var det femti år siden | I [[2008]] var det femti år siden forfatterens død. [[Aschehoug forlag]] lanserte i den anledning Brynhildsvolls bok, en 300 siders stor studie om Mathiesens debutverk ''Unge sjæle: Syv fortællinger'', med tittelen ''Sigurd Mathiesen. Norges bortglemte laurbærblad''. Samme år utgav Grappa i samarbeid med Køppen forlag en lydbok i sin serie "Mørkets mestere" der forfatteren [[Hans Herbjørnsrud]] leser to av Sigurd Mathiesens noveller, "Blodtirsdagen" og "Den sorte uke". Denne utgivelsen ble kåret til ''Årets lydbok'' av Fredrik Wandrup i Dagbladet 24. desember 2008. | ||
== Stil == | == Stil == | ||
[[Knut Brynhildsvoll]] fremhever Sigurd Mathiesen som en av de aller første og mest særpregede modernistene i norsk | [[Knut Brynhildsvoll]] fremhever Sigurd Mathiesen som en av de aller første og mest særpregede modernistene i norsk litteratur. Hans stil var [[ekspresjonisme]] som har mer til felles med [[Edvard Munch]] og sene August Strindberg enn for eksempel [[Knut Hamsun]]. | ||
Brynhildsvoll har til og med lansert et nytt begrep på Mathisens [[ekspresjonisme]]: ''implosjonsekspresjonisme''. Her sikter han til en form for kunstnerisk uttrykk der det eksplosive momentet i kunsten ikke slår ut i landskapet, men innnover i kunstnersinnet hvor det resulterer i psykiske forstyrrelser, angstfornemmelser, fremmedhetsfølelse og vanviddsvisjoner. | |||
Mathisen var også én av de første som tok for seg både okkultisme og satanisme litterært her i landet. I perioder var han nok stekt influert av ektefellen [[Anna Munch]], som svermet for teosofien og det spiritistiske [[spiritisme|mediet]] [[Jelena Blavatsky]]. | |||
== Pris == | == Pris == | ||
| Linje 41: | Linje 50: | ||
* [http://www.larvik.folkebibl.no/forf/mathies.html Informasjon ved Larvik bibliotek] | * [http://www.larvik.folkebibl.no/forf/mathies.html Informasjon ved Larvik bibliotek] | ||
* [http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/mathisen1.htm Informasjon ved Høgskolen i Vestfold] | * [http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/mathisen1.htm Informasjon ved Høgskolen i Vestfold] | ||
*{{hbr1-1|pf01053272003705|Sigurd Mathiesen}} | |||
{{Wikipedia|no|Sigurd Mathiesen}} | {{Wikipedia|no|Sigurd Mathiesen}} | ||
{{DEFAULTSORT:Mathiesen, Sigurd}} | {{DEFAULTSORT:Mathiesen, Sigurd}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. apr. 2024 kl. 11:30
Sigurd Mathiesen (født 13. juli 1871 i Larvik, død 20. mai 1958 i Langesund) var forfatter.
Bakgrunn
Allerede 15-16 år gammel begynte han å skrive. På slutten av 1880-årene var han gymnsiast i Skien. Studiene ble avbrutt etter ett år på grunn av farens konkurs i 1890. I 1890-årene levde Mathiesen som bohem og hadde dikterambisjoner i Kristiania. I 1898 tok han examen artium som privatist på latinlinjen. Som ung reiste han våren 1900 til USA, før han vendte hjem igjen høsten 1901 og debuterte som forfatter i 1903. I 1902 var han i Danmark og flyttet til København.
Mathiesen var i flere år bosatt i Fredriksvern med forfatteren Anna Munch. Hun ville ikke gifte seg med ham. Sladderen og folkesnakket tvang dem til å gifte seg, men de ble skilt etter en kort stund. I 1916 ervervet han et hus i Langesund, kalt Nannasæter, og tok til seg pleiesønnen Wilhelm Graff i 1918. Mathiesen fortsatte å skrive helt frem til 1951. Han ligger begravet i Langesund, hvor det også befinner seg et lite Sigurd Mathiesen-museum.
En byste av Sigurd Mathiesen, utført av Jens Munthe Svendsen, ble reist ved Trappene i Bøkeskogen i Larvik i 1971, på dagen hundre år siden forfatterens fødsel.
I 1884 ble hans barndomshjem i Kongegata lagt i ruiner under den store bybrannen.
Verker
Sigurd Matiesen utga totalt seksten bøker: Noveller, romaner, dikt og skuespill
- Unge sjæle: Syv fortællinger (1903)
- Hide Unas (1903)
- Nag (1906)
- Augustnætter: En kvindes optegnelser (1906)
- Hjemlig jord: Fortællinger (1908)
- Satan som seirer: Drama i fem akter (1910)
- Under korsets tegn (1913)
- Det urolige hus (1914)
- Gjenom aarene: Vers (1917
- Francis Rose: Barndom og ungdom (1918)
- Den evige krig (1921)
- Lykkens vang: Fortællinger (1924)
- Johannes Veum (1927)
- Dengang: I den gamle kjøbmandsgaard (Første bind i en romantrilogi om Larvik i perioden 1848–1884. Skrevet under psevdonymet Leo Lønn (1933))
- I den gamle kjøbandsgaard (Andre bind i en kulturhistorisk romantrilogi om Larvik i perioden 1848–1884. Skrevet under psevdonymet Leo Lønn (1934))
- En ny tid (Tredje bind i en kulturhistorisk romantrilogi om Larvik i perioden 1848–1884. 1950)
- «Mitt liv» (Selvbiografisk avisartikkel 1951)
I 1999 ble Unge sjeler og andre noveller gjenutgitt på Aschehoug forlag av Knut Brynhildsvoll. Den ble også oversatt til tysk og russisk.
I 2008 var det femti år siden forfatterens død. Aschehoug forlag lanserte i den anledning Brynhildsvolls bok, en 300 siders stor studie om Mathiesens debutverk Unge sjæle: Syv fortællinger, med tittelen Sigurd Mathiesen. Norges bortglemte laurbærblad. Samme år utgav Grappa i samarbeid med Køppen forlag en lydbok i sin serie "Mørkets mestere" der forfatteren Hans Herbjørnsrud leser to av Sigurd Mathiesens noveller, "Blodtirsdagen" og "Den sorte uke". Denne utgivelsen ble kåret til Årets lydbok av Fredrik Wandrup i Dagbladet 24. desember 2008.
Stil
Knut Brynhildsvoll fremhever Sigurd Mathiesen som en av de aller første og mest særpregede modernistene i norsk litteratur. Hans stil var ekspresjonisme som har mer til felles med Edvard Munch og sene August Strindberg enn for eksempel Knut Hamsun.
Brynhildsvoll har til og med lansert et nytt begrep på Mathisens ekspresjonisme: implosjonsekspresjonisme. Her sikter han til en form for kunstnerisk uttrykk der det eksplosive momentet i kunsten ikke slår ut i landskapet, men innnover i kunstnersinnet hvor det resulterer i psykiske forstyrrelser, angstfornemmelser, fremmedhetsfølelse og vanviddsvisjoner.
Mathisen var også én av de første som tok for seg både okkultisme og satanisme litterært her i landet. I perioder var han nok stekt influert av ektefellen Anna Munch, som svermet for teosofien og det spiritistiske mediet Jelena Blavatsky.
Pris
Utgående lenker
- Informasjon ved Larvik bibliotek
- Informasjon ved Høgskolen i Vestfold
- Sigurd Mathiesen i Historisk befolkningsregister
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Sigurd Mathiesen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |