Sjøgata 12 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Sjøgata 12 ed2018.JPG|I Sjøgata 12 er det servering i 3 etasjer; Prelaten, Agenturet og Compagniet.|Einar Dahl|2018}}
{{Thumb|Sjøgata 12 NNPer.jpg|Sjøgata 12 var, og er, et staselig hus. Fra 1960-tallet?|Ukjent.}}
'''[[Sjøgata 12 (Tromsø)|Sjøgata 12]]''' i [[Tromsø]] ble bygd i 1837/38, og har fremdeles noe av fortidens glans over seg, fra den gang det var bolig for en suksessrik handelsmann.
'''[[Sjøgata 12 (Tromsø)|Sjøgata 12]]''' i [[Tromsø]] ble bygd i 1837/38, og har fremdeles noe av fortidens glans over seg, fra den gang det var bolig for en suksessrik handelsmann.
[[Fil:J.C. Dreyer.jpg|Jørgen Christian Dreyer var en av de store kjøpmennene på 1800-tallet|thumb]]


== J. C. Dreyer & Søn ==
== J. C. Dreyer & Søn ==
[[Fil:Sjøgata 12 portal.jpg|Det var stil over de gamle handelshusene|thumb]]
[[Fil:Dreyer,ChristianF.jpg|Kjøpmann Christian Fr. Dreyer|thumb]]
Huset ble bygd av kjøpmann [[Jørgen Christian Dreyer]] i 1837/38. Dreyer var født i Als i Slesvig i [[1796]] og kom til Tromsø som betjent hos Killengreen. I [[1827]] fikk han kjøpmannsbevilling og i samarbeid med sin gamle arbeidsgiver og nabo i [[Sjøgata 10 (Tromsø)|Sjøgata 10]] dannet de firmaet "[[Killengreen & Dreyer]]".
Huset ble bygd av kjøpmann [[Jørgen Christian Dreyer]] i 1837/38. Dreyer var født i Als i Slesvig i [[1796]] og kom til Tromsø som betjent hos Killengreen. I [[1827]] fikk han kjøpmannsbevilling og i samarbeid med sin gamle arbeidsgiver og nabo i [[Sjøgata 10 (Tromsø)|Sjøgata 10]] dannet de firmaet "[[Killengreen & Dreyer]]".
I løpet av få år bygde han opp et av byens største handelshus, han var medeier i flere skuter og drev eksport. Nr. 12 var våningshuset, butikken lå rett over gaten, i [[Sjøgata 25 (Tromsø)|Sjøgata 25]].
I løpet av få år bygde han opp et av byens største handelshus, han var medeier i flere skuter og drev eksport. Nr. 12 var våningshuset, butikken lå rett over gaten, i [[Sjøgata 25 (Tromsø)|Sjøgata 25]].
Linje 9: Linje 14:
"''Fra den store byggeperioden i årene 1837-38 er Killengreens og J. C. Dreyers gårder i Sjøgata, Mackgården i Storgata og Aagaards hus i Søndre Tollbugate. Alle fire har midtaksen markert ved en spissgavlet ark; men bare på J. C. Dreyers gård står portalen midt på fasaden. Gården har hatt stående panel, men sportalen er av utpreget bergensk type med riflete halvsøyler, vifteformet overlys og kraftig profilert gesims. Foran døra er en dobbeltløpet trapp med lyremønster i rekkverket. ''
"''Fra den store byggeperioden i årene 1837-38 er Killengreens og J. C. Dreyers gårder i Sjøgata, Mackgården i Storgata og Aagaards hus i Søndre Tollbugate. Alle fire har midtaksen markert ved en spissgavlet ark; men bare på J. C. Dreyers gård står portalen midt på fasaden. Gården har hatt stående panel, men sportalen er av utpreget bergensk type med riflete halvsøyler, vifteformet overlys og kraftig profilert gesims. Foran døra er en dobbeltløpet trapp med lyremønster i rekkverket. ''


Sønnen [[Christian Frederik Dreyer]], født [[1823]], ble kompanjong ca. [[1854]], fra da av het firmaet ”[[J. C. Dreyer & Søn]]”. Ved farens død i [[1868]] flyttet Christian Frederik og hans kone Amalie (f. [[1824]]), som han hadde møtt i Arkangelsk, inn i gården. Han hadde oppholdt seg flere år i Russland og hans gode kontakter og store handel østover ga ham tilnavnet ”Russe-Dreyer”. Da han døde i [[1907]] prøvde sønnen Wilhelm å drive videre, men måtte snart gi opp.
Sønnen [[Christian Frederik Dreyer]], født [[1823]], ble kompanjong ca. [[1854]], fra da av het firmaet ”[[J. C. Dreyer & Søn]]”. Ved farens død i [[1868]] flyttet Christian Frederik og hans kone Amalie (f. [[1824]]), som han hadde møtt i Arkangelsk, inn i gården. Han hadde oppholdt seg flere år i Russland og hans gode kontakter og store handel østover ga ham tilnavnet ”Russe-Dreyer”.  
 
I 1885: Kjøpmann og konsul Chr. Fr. Dreyer med kona Amalie og fire barn, gårdsdreng Ole Olsen Rudi, tjenestepikene Caroline og Ane Olsen, selskapsdame (hos Dreyer) Anne Wasmuth.
 
Da Christian Fredrik  døde i [[1907]] prøvde sønnen Wilhelm å drive videre, men måtte snart gi opp.


== Arthur Mack ==
== Arthur Mack ==
Gården ble i [[1910]] kjøpt av Arthur Mack, født [[1872]]. Herfra drev han agentur & kommisjonssalg, samt assuranseforretning. Huset har vært i familiens eie siden.
Gården ble i [[1910]] kjøpt av Arthur Mack, født [[1872]]. Herfra drev han agentur & kommisjonssalg, samt assuranseforretning. Huset har vært i familiens eie siden.


Deler av det store huset ble raskt utleid, bl.a. til byfoged [[Jørgen Hermand Meinich]] og bergmester Carl Olaf Damm, (1916),
Deler av det store huset ble raskt utleid, bl.a. til byfoged [[Jørgen Herman Meinich (1868–1948)|Jørgen Herman Meinich]] og bergmester Carl Olaf Damm, (1916),


[[Chr. Ulve]] flyttet i [[1922]] sin agentur- og kommisjonsforretning hit fra [[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]] og drev den til sin død.
[[Chr. Ulve]] flyttet i [[1922]] sin agentur- og kommisjonsforretning hit fra [[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]] og drev den til sin død.
I [[1940]] finner vi glassmester Johs. Reibo her med sliperi, speilfabrikk og innramming. Han bodde i Fogd Dreyers gate.  
I [[1940]] finner vi glassmester Johs. Reibo her med sliperi, speilfabrikk og innramming. Han bodde i Fogd Dreyers gate.  
Samtidig bodde [[Jon Rye-Holmboe]], som drev Tromsø Tønnefabrikk i Kaigata 1, her sammen med Rannveig Rye-Holmboe som drev Rannveig Mack, damekonfeksjon & manufaktur i Storgata 73.
Samtidig bodde [[Jon Rye-Holmboe]], som drev Tromsø Tønnefabrikk i Kaigata 1, her sammen med Rannveig Rye-Holmboe som drev Rannveig Mack, damekonfeksjon & manufaktur i [[Storgata 73 (Tromsø)|Storgata 73]].
 
Agent Arthur og Helene Mack, Ing. F. Selmer A/S, entreprenørforretning, kontor for Nord-Norge, lege Asbjørn Strømsnes hadde kontor her, (1946).
 
Skjøte fra Helene Mack til sine barn Dagny Garseg, Rannveig Rye-Holmboe, Fanny Mamen Lund og Arthur Mack, hver på ¼, i 1948.
Rannveig Rye-Holmboe døde i 1961, mannen Jon satt i uskifte.
 
== Arthur Mack jr. ==
Skjøte fra Dagny Garseg og Fanny M. Lund til brorsønnen Arthur Mack jr., på deres ½-del, i 1962.
Skjøte fra Jon Rye-Holmboe til Lillekaren Mack på hans ¼-del, i 1963.


På 1970-tallet har Sundbergs traktorservice, snerydding, avfallscontainere, denne adressen. Disponent er fru Mack. Sundberg transport i [[1982]].
På 1970-tallet har Sundbergs traktorservice, snerydding, avfallscontainere, denne adressen. Disponent er fru Mack. Sundberg transport i [[1982]].
Skjøte fra Karen Mack til sønnen Arthur Mack i 1977.
Andre leietakere på samme tid: L. Alvestad & Co, [[Harstad]]-firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] og Fiskernes Regnskaps- og Oppgjørskontor.
Andre leietakere på samme tid: L. Alvestad & Co, [[Harstad]]-firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] og Fiskernes Regnskaps- og Oppgjørskontor.


Linje 31: Linje 51:


== Kilder ==
== Kilder ==
* Folketellingen 1875 for Tromsø.
* Folketellingen 1900 for Tromsø.
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af magistrat og formandskab 21de marts 1904 i henhold til kommunestyretsbeslutning av 20de juni 1903. Tromsø, 1904.
* Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
* Diverse telefonkataloger.
* N. A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-3, 1946-71.
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.


*Folketellingen 1875 for Tromsø.
[[Kategori:Bygårder]]
*Folketellingen 1900 for Tromsø.
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}
*Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af magistrat og formandskab 21de marts 1904 i henhold til kommunestyretsbeslutning av 20de juni 1903. Tromsø, 1904.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
*Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
*Diverse telefonkataloger.
*N. A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-3, 1946-71.
 
[[Kategori:Bygninger i Tromsø kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]