Sjømilitære Beredskapstjeneste
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB) var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein Haakon Kierulf. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra Halden til Trondheim.
Forhistorie
Kierulf hadde begynt etterretningsarbeid mot de tyske installasjonene allerede fra sommeren 1940. Han hadde et formålstjenlig skalkeskjul i sin næringsvirksomhet. Kierulf var nemlig i ferd med å bygge opp sitt firma AS Protan, som brukte tare som råstoff i produksjon av blant annet surrogater for vaskemiddel. Taren ble hentet inn på mange forskjellige steder langs kysten, der Protan etablerte såkalte tarestasjoner, som Kierulf og bedriftens folk ganske fritt kunne ferdes mellom uten at det virket påfallende for okkupasjonsmyndighetene. Kierulf skaffet seg også sommerstedet Breivika ved Fevik (mellom Arendal og Grimstad), like i nærheten av en tysk installasjon.
Kierulf innledet tidlig et samarbeid om etterretningsvirksomheten med vpl. kaptein Sigurd Lura og fenrik Erling Grøtnes. Det ble sendt rapporter til marineattasjeen ved Den norske legasjon i Stockholm. Blant annet kunne Kierulf i forbindelse med sin forretningsvirksomhet flere ganger dra «legalt» til Sverige. Kierulf kjente marineattasjeen, kommandørkaptein Hans Henriksen, fra før, og denne forbindelsen bidro til at den nye sjømilitære etterretningen i Norge ble organisert.