Skøyte: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: En '''skøyte''' er en dekksbåt oppstod i det sønnenfjeldske distrikt og var en videreutvikling av de åpne båtene i området. Skøyta var som regel klinkbygget, spissgattet og hadde dek...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
En '''skøyte''' er en dekksbåt oppstod i det sønnenfjeldske distrikt og var en videreutvikling av de åpne båtene i området. Skøyta var som regel klinkbygget, spissgattet og hadde dekk. De hadde som regel eikehud på furuspant. Skrogformen var bred og rund, mens stevnene varierte fra de ulike skøytetypene. Hvalerskøyta har en forstevn som er nesten loddrett øverst, for så å danne en rett, skrå linje ned mot kjølen. Listerskøyta har tilnærmet loddrette stevner.
En '''skøyte''' er en dekksbåt som oppstod i det sønnenfjeldske distrikt og var en videreutvikling av de åpne båtene i området. Skøyta var som regel klinkbygget, spissgattet og hadde dekk. De hadde som regel eikehud på furuspant. Skrogformen var bred og rund, mens stevnene varierte fra de ulike skøytetypene. Hvalerskøyta har en forstevn som er nesten loddrett øverst, for så å danne en rett, skrå linje ned mot kjølen. Listerskøyta har tilnærmet loddrette stevner.


Fra 1890-årene ble Risørskøyta, eller Barmenskøyta som den tidligere ble kalt, kravellbygd med eikehud festet til furuspant med trenagler.
Fra 1890-årene ble Risørskøyta, eller Barmenskøyta som den tidligere ble kalt, kravellbygd med eikehud festet til furuspant med trenagler.
Linje 6: Linje 6:
Etymologisk kommer ordet fra nederlandsk ''schuit'', samme ord som norsk ''skute''.
Etymologisk kommer ordet fra nederlandsk ''schuit'', samme ord som norsk ''skute''.


* Hvalerskøyte
* Risørskøyte






[[Kategori:Båttyper]]
[[Kategori:Båttyper]]
1 919

redigeringer