Skedsmo Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. sep. 2010 kl. 04:28 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Lenkeretting)
Hopp til navigering Hopp til søk
Skedsmo Dampsag & Høvleri i 1910. Sagbruket ble kalt Skedsmobruket

Skedsmo Dampsag & Høvleri ble bygd i 1884 på området der Maarud Brug og Hans Tandbergs Sag hadde ligget. Et aksjeselskap på sju personer fra Kristiania, Asker og Bærum stod bak finansieringen av bruket. I kortere nedgangsperioder skjøt en av aksjeeierne, grosserer Fritjof Plate, inn midler for at bruket skulle komme over de verste kneikene. Folk kalte saga Skedsmobruket.

Bernhard Magnus Kopperud ble ansatt som bestyrer. Han hadde tidligere vært ansatt som kontorist ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri, og kjente derfor godt til trelastbransjen. Kopperud fungerte som disponent i over 40 år.

Sagbruket fikk en vanskelig start, og Plate skjøt inn kapital. Det ble dessuten nødvendig å modernisere bruket, og det lønte seg.

I 1897 fikk bruket elektrisk lys, og dette var uvanlig.

I 1886 var arbeidsstokken på 47 mann fra Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog, og i 1890 var tallet på arbeidere steget til 150.

I de vanskelige 1920- og 1930-åra gikk Skedsmobruket best av sagbrukene i Lillestrøm. Fordi brukseierne fikk lån av velvillige utlånere, kom bruket over den økonomiske kneika. Driftskapitalen ble nå disponert på en forutseende måte, og dessuten var eierne heldige med valutatransaksjoner. Den største produksjonsartikkelen var kassebord som ble til eksportert til England, Irland, Sør-Afrika, Australia og India. Omkring 100 mann hadde arbeid ved bruket.

Grosserer Henry Johansen kjøpte både dette og Egeberg Brug, men Skedsmosaga ble ikke drevet videre. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene ble slått i stykker og solgt som skrapjern. Arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket.

Kilder og litteratur

  • Hals Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978.
  • Lindbæck Odd m. fl. (red.): Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.