56 056
redigeringer
satt inn bilde
(→Galleri: våpen idag) |
(satt inn bilde) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | {{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Telemark]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | {{thumb|Skien kart fra Norgeskart.jpg|Kart over Skien og omegn.|Norgeskart|2020}} | ||
<onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Telemark fylke]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | |||
__NOTOC__ | __NOTOC__ | ||
==Grunnleggelse== | ==Grunnleggelse== | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
<onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | ||
På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | ||
På [[Klosterskogen]] ved [[Klosterskogen travbane|travbanen]], rundt tre kilometer utenfor byens sentrum ligger [[Skien fritidspark]] med over 100 ansatte, og er kommunens anlegg for folkehelse og aktivitet, offifielt åpnet i 2008. Parken har badeanlegg, [[Skienshallen]], [[Skien isstadion]], [[Skien ishall]], lysløyper, klatrepark, turløyper, samt [[Hjalmar Johansen videregående skole]] og har overnattingsmuligheter med hotell, vandrerhjem og bobilparkering. | |||
==Bybranner== | ==Bybranner== | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
* [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | * [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | ||
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 | Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 satte tjenestepiken [[Kristine Smith (1751–1781)|Kristine Smith]] fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på [[Blekebakken]] i 1781. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 32: | Linje 35: | ||
Fil:Byvaapen 1929 - Skien.jpg|Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et [[segl]] fra 1609. | Fil:Byvaapen 1929 - Skien.jpg|Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et [[segl]] fra 1609. | ||
Fil:0806 Skien komm.png|Byvåpenet i dag med [[Hallvard Trætteberg]]s endring fra landskap til skjoldfot i 1933 | Fil:0806 Skien komm.png|Byvåpenet i dag med [[Hallvard Trætteberg]]s endring fra landskap til skjoldfot i 1933 | ||
Fil:Kirkegata Skien 2018.jpeg|Motiv fra Kirkegata i Skien, med Skien kirke i bakgrunnen.{{byline|Elin Olsen (2018)}} | |||
Fil:Mor Aase og Peer Gynt Ibsenhuset Skien.jpg|Nina Sundbyes skulptur av Mor Aase og Peer Gynt utenfor Ibsenhuset i Skien.{{byline|Elin Olsen (2018)}} | |||
Fil:Skien - no-nb digifoto 20150716 00237 NB MIT FNR 11469.jpg|Skien i 1952. Mittet/Nasjonalbiblioteket | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 37: | Linje 43: | ||
* Einar Østvedt: [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] på Skien genealogiske side | * Einar Østvedt: [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] på Skien genealogiske side | ||
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 | |||
* Hans Cappelen:"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i avis ''Varden'' 10.1.1976 | |||
* Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110 | |||
* {{WP-lenke|Skien|nb}} | * {{WP-lenke|Skien|nb}} | ||
[[Kategori:Skien kommune| ]] | [[Kategori:Skien kommune| ]] | ||
| Linje 45: | Linje 54: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | {{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | ||
{{bm}} | |||