Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
m (→Kjelder og litteratur: Layout og ISBN) |
(Lenker) |
||
Linje 131: | Linje 131: | ||
=== Tidleg nytid 1500-1800 === | === Tidleg nytid 1500-1800 === | ||
{{Utdjupande artikkel|Skjåks historie 1500-1800}} | {{Utdjupande artikkel|Skjåks historie 1500-1800}} | ||
I andre halvparten av 1600-talet hadde talet på gardar og menneske på nytt nådd nivået frå høgmellomalderen. Om lag 60% av gardane var sjølveigd jord. Det meste av leiglendingsgodset var ått av krona og kyrkja. I løpet av nokre tiår etter 1660 vart mykje av det offentlege godset avhendt, og snart var mest alle gardbrukarar i Skjåk sjølveigarar. Frå ca. 1730 byrja ein å utnytte den store ålmenningsskogen kommersielt. Kongen selde [[Skjåk almenning|ålmenninga]] i [[1726]], og ut århundret var ho i hendene på private forretningsfolk, det meste av tida store kjøpmenn i [[Kristiania]]. Husmannsvesenet utvikla seg frå da av. Gardbrukarane fekk brukbare overskot på sal av byggkorn til kornfattige bygder og verkssamfunn på [[Lesja]], i [[Folldalen]], på [[Røros]] og andre stader. | I andre halvparten av 1600-talet hadde talet på gardar og menneske på nytt nådd nivået frå høgmellomalderen. Om lag 60% av gardane var sjølveigd jord. Det meste av leiglendingsgodset var ått av krona og kyrkja. I løpet av nokre tiår etter 1660 vart mykje av det offentlege godset avhendt, og snart var mest alle gardbrukarar i Skjåk sjølveigarar. Frå ca. 1730 byrja ein å utnytte den store ålmenningsskogen kommersielt. Kongen selde [[Skjåk almenning|ålmenninga]] i [[1726]], og ut århundret var ho i hendene på private forretningsfolk, det meste av tida store kjøpmenn i [[Kristiania]]. Husmannsvesenet utvikla seg frå da av. Gardbrukarane fekk brukbare overskot på sal av byggkorn til kornfattige bygder og verkssamfunn på [[Lesja]], i [[Folldal kommune|Folldalen]], på [[Røros]] og andre stader. | ||
=== Tida 1800-1940 === | === Tida 1800-1940 === | ||
Linje 151: | Linje 151: | ||
=== Historia etter 1945 === | === Historia etter 1945 === | ||
{{Utdjupande artikkel|Skjåks historie etter 1945}} | {{Utdjupande artikkel|Skjåks historie etter 1945}} | ||
Folketalet i Skjåk kulminerte i 1950-åra med noko over 3000 innbyggjarar. Sidan har folkesetnaden vorte redusert til ca. 2300 (2009). | Folketalet i Skjåk kulminerte i 1950-åra med noko over 3000 innbyggjarar. Sidan har folkesetnaden vorte redusert til ca. 2300 (i 2009). | ||
Frå om lag 1970 har Bismo vorte utvikla som kommunesenter, mellom anna med nytt kommunehus frå [[1968]] og ny ungdomsskule frå [[1975]]. Enda ei tid seinare kom det idrettshall ([[1979]]), svømmehall ([[1981]]) og kjøpesenter. Det er utbygd mange bustadfelt, og det har vorte etablert fleire bedrifter, mellom anna innan mekanisk industri der. | Frå om lag 1970 har Bismo vorte utvikla som kommunesenter, mellom anna med nytt kommunehus frå [[1968]] og ny ungdomsskule frå [[1975]]. Enda ei tid seinare kom det idrettshall ([[1979]]), svømmehall ([[1981]]) og kjøpesenter. Det er utbygd mange bustadfelt, og det har vorte etablert fleire bedrifter, mellom anna innan mekanisk industri der. |