Skjeberg prestegjeld
Skjeberg prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. Fra opprettelsen, som trolig skjedde i middelalderen, var det en del av Oslo bispedømme. I 1969 ble det en del av det nyoppretta Borg bispedømme. Prestegjeldet tilhørte Sarpsborg prosti. Geografisk svarte det til tidligere Skjeberg kommune, som nå er en del av Sarpsborg kommune.
Foruten hovedsoknet Skjeberg hadde prestegjeldet ved nedleggelsen i 2000-åra følgende sokn: Hafslund (oppretta 1891), Skjebergdal (oppretta 1910), Ingedal (fra middelalderen) og Ullerøy sokn.
Sokneprester
Oversikten over prester i Skjeberg er, som i så mange andre prestegjeld, ufullstendig. Først i 1731 ble det innført krav om kallsbok. Førstemann som førte kallsboka var Andreas Weidemann, og han rekonstruerte så mye av den tidligere presterekka så godt han kunne. Senere har en også kunne bruke andre kilder for å få et mer fullstendig overblikk. For tida før reformasjonen er det for det meste diplomer som er kilden. Der det ikke er oppgitt andre kilder er oversikten henta fra Skjeberg bygdebok, og opplysninger derfra er også brukt i de fleste tilfeller hvor det er oppgitt andre kilder.
Før reformasjonen
- Steingrim, bror av neste. Nevnt omkring 1400–1410.[1]
- Gudulf, bror av foregående. Nevnt omkring 1400–1410.[2]
- Torgeir Jonsson, nevnt 1427 som prest i Skjeberg.[3]
- Jon Hallvardsson, nevnt 1447 som sokneprest til Skjeberg. Korsbroder i Oslo.[4]
- Gulbrand, nevnt 1522.[5]
- Clemet Jonsson, nevnt 1538. [6]
Etter reformasjonen
Da Clemet Jonsson (se over) ble nevnt i 1538 var det ennå ikke holdt noe prestemøte i Oslo bispedømme for å finne ut hvem som ville gå over til lutherdommen og hvem som ville gå av som prester. Det skjedde først i 1539. Man har så langt ikke funnet kilder som viser om Clemet var en av de som gikk over, eller om han forlot sokneprestembetet. I den førte tida etter reformasjonen er det i Skjeberg, som de fleste andre steder, uklart hvem som var prester, og om det i de første åra i det hele tatt var noen sokneprest der.
- Niels, omtalt av Weidemann i kallsboka. Ingen andre kilder er kjent, og det er usikkert om han har eksistert.
- Mats Mortenssøn (d. 1579), først nevnt som prest 1575. Den første lutherske prest i Skjeberg som er sikkert identifisert.
- Niels Lauritzsøn (d. 1591), sokneprest 1579–1591.
- Søfren Nielssøn (d. 1600), sokneprest 1591–1600.
- Jens Michelsen Aassing (d. 1644), sokneprest 1600–1644.
- Jørgen Lauritzsøn (d. 1680), sokneprest 1644–1680.
- Jørgen Steemann (d. 1694), sokneprest 1680-1694. Kapellan med ekspektanse fra 1672.
- Jens Christian Heidemarch (d. 1701), sokneprest 1694-1701. Kapellan en tid før han ble sokneprest.
- Peder Claussen Rumohr (d. 1718), sokneprest 1701-1718. fra 18. mai 1716 til sin død i 1718 i svensk fangenskap.
- Andreas Weidemann (1693-1744), sokneprest 1718-1744. Kapellan og stedfortredende sokneprest 1716-1718.
- Claus Pedersen Møller (1703-1752), sokneprest 1744-1752. Tidl. prest i Det Ostindiske Kompani, 1738 sokneprest til Bragernes.
- Christen Grønbech (1709-1773), sokneprest 1752-1773. Personell kapellan i Berg og Nordre Fredrikshald 1737, res.kap. samme sted 1740.
- Ambrosius Flor Hofgaard (1713-1786), sokneprest 1773-1786. Personell kapelln i Vinger 1739, res.kap. i Nes på Romerike 1753, sokneprest til Vardal 1769.
- Andreas Melchior Glückstad (1761–1815)|]], sokneprest 1786-1811. Res.kap. i Skjeberg 1782, prost i Nedre Borgesyssel 1797-1811. Avskjed i nåde 1811, ble trelasthandler og skipsreder i Fredrikshald.[7]
- Ole Christopher Randers (1779-1856), sokneprest 1811-1856. Res.kap. i Asker 1806. Stortingsrepresentant 1830-1833, prost i Nedre Borgesyssel 1841-1844.
- Haagen Ludvig Bergh (1809-1863), sokneprest 1857-1863. Personell kapellan i Øyestad 1831, res.kap. i Hof i Solør 1835, sokneprest til Åsnes 1848. Stortingsrepresentant i seks perioder, lagtingspresident fra 1851.
- Christian Severin Bloch Wille (1809-1885), sokneprest 1863-1885. Personell kapellan på Nøtterøy 1832, res.kap. i Fredrikstad 1838, sokneprest til Skudesnes 1846 og til Nes på Hedmarken 1852.[8]
- Iver Olaus Widerøe (f. 1824), sokneprest 1886–1904. Sokneprest til Fitjar 1862, til Leikanger 1870 og til Rygge 1877. Avskjed i nåde 1904.[9]
- Otto Jensen (1856–1918), sokneprest 1905–1913. Res.kap. i Berg 1888 og i St. Petri i Stavanger 1899. Stiftsprost ved Vår Frelsers kirke i Oslo 1913, biskop av Hamar 1917–1918.[10]
- Fredrik Riis von Krogh (1885–1916), sokneprest 1913–1916. Sokneprest til Hornindal 1886, res.kap. i Melhus 1905, så en periode res.kap. i Kristiansund.[11]
- Gustav Barman (1854–1934), sokneprest 1916–1928. Sjømannsprest i USA og London, sokneprest til Skjervøy 1904 og til Ålesund 1909. Prost i Søndre Sunnmøre 1910–1916. Stortingsrepresentant 1916–1918. Avskjed i nåde 1928, bosatte seg i Oslo. [12]
- Nils Wiig (1868–1944), sokneprest 1928–1938. Misjonær, sokneprest til Ulstein og til Balestrand, prost i Sogn. Asvkjed i nåde 1938.
- Ingvald Børseth, sokneprest fra 1939. Tidligere prest i Snåsa, Stod og Selbu.
Lista er foreløpig ikke ført lenger enn det som finne i Skjeberg bygdebok fra 1953, da Børseth fortsatt var sokneprest der.
Referanser
- ↑ DN VI, nr. 374.
- ↑ DN VI, nr. 374.
- ↑ DN III, nr. 687.
- ↑ DN V, nr. 745.
- ↑ DN I, nr. 1060.
- ↑ DN XXII, nr. 833].
- ↑ Andreas Melkior Glukstad i folketelling 1801 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Christian S. B. Wille i folketelling 1865 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet og Christian Severin Bloch Wille i folketelling 1875 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Ovar Olaves@Olavis Widerøe i folketelling 1891 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet og I. O. Widerøe i folketelling 1900 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet.
- ↑ Otto Jensen i folketelling 1910 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet.
Sandberg 1917. - ↑ Sandberg 1917.
- ↑ Sandberg 1917.
Kilder
- Bakke, Harald: Skjeberg bygdebok. B.1. Utg. Skjeberg kommune. 1953..
- Folketellinger for Skjeberg prestegjeld/herred.
- Sandberg, J.F.: Norges prestegjeld. 1 : Kristiania stift, s. 48, Fredrikshald : Sem, 1917.Mal:Bokhylla.
- Skjeberg prestekontor på Arkivportalen.