Skui (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Skui (gård i Bærum) (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2017 kl. 14:59

1 byte lagt til , 19. nov. 2017

m

→‎Historie

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

96 175

redigeringer

@@ Linje 26: / Linje 26: @@
 På gården er det funnet en steinhakke, en steinklubbe og en slipestein fra [[steinalderen]]. Dette kan tyde på at gården var en fangstboplass allerede for 6&nbsp;000–7&nbsp;000 år siden, i fangststeinalder.
-Som bofast bondegård kan Skui være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)|Berger]]. Skui er en av de tre vin-gårdene på Jaren, høyst sannsynlig fra [[eldre jernalder]]. På [[1400-tallet]] tilhørte gården [[Tanum (gårdi Bærum)|Tanum]] og [[Asker kirke]], så [[Nesøygodset]] og senere under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. I [[1723]] ble den kjøpt av brukeren. I 1661 var Skui gård delt. I 1610 hadde Skui sag ved [[Urselva]]. Skui var ikke selvforsynt med korn i vanskelige år. Gården hadde sin skog på [[Risfjellet]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Skui gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Teinestedet lå ved Nybrua. På plassen Tyslandsløkka var det en kjent gammel smie. På plassen Skuiholmen (66/15), skilt ut fra Tysland, satte Emil Hansen i 1899 opp en smie. [[Bjørum skole]] ble bygd på Sølvhølsbråtan i 1880. Den var i bruk til 1901, da [[Skui skole]] sto ferdig på en tomt under husmannsplassen [[Skuiløkka]].
+Som bofast bondegård kan Skui være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)|Berger]]. Skui er en av de tre vin-gårdene på Jaren, høyst sannsynlig fra [[eldre jernalder]]. På [[1400-tallet]] tilhørte gården [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og [[Asker kirke]], så [[Nesøygodset]] og senere under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. I [[1723]] ble den kjøpt av brukeren. I 1661 var Skui gård delt. I 1610 hadde Skui sag ved [[Urselva]]. Skui var ikke selvforsynt med korn i vanskelige år. Gården hadde sin skog på [[Risfjellet]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Skui gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Teinestedet lå ved Nybrua. På plassen Tyslandsløkka var det en kjent gammel smie. På plassen Skuiholmen (66/15), skilt ut fra Tysland, satte Emil Hansen i 1899 opp en smie. [[Bjørum skole]] ble bygd på Sølvhølsbråtan i 1880. Den var i bruk til 1901, da [[Skui skole]] sto ferdig på en tomt under husmannsplassen [[Skuiløkka]].
 Skui steret på [[Ståvisetra]] sammen med [[Ståvi (gård i Bærum)|Stovi]], [[Kveise (gård i Bærum)|Kveise]] og [[Butterud (gård i Bærum)|Butterud]]. Dette var den siste av setrene i Vestmarka som var i drift, og setringen tok slutt i [[1930-årene]].