Skulekrinsane i Hordaland: Forskjell mellom sideversjoner

lenkje, artikkelen skal sikkert formaterast mer seinare?
(kategorisering)
(lenkje, artikkelen skal sikkert formaterast mer seinare?)
Linje 1: Linje 1:
'''Skulekrinsane i Hordaland'''. Plakaten av 1741 fastsette at skulekommisjonen skulle dela prestegjeldet i skuledistrikt og roder. Eit skuledistrikt var det området som vart dekt av ein lærar, ofte eit sokn. Distriktet var delt i roder (skulehaldslaug), som omfatta dei gardane som låg slik til at borna kunne ha felles omgangsskule, vanlegvis ei grend. Rodene hadde skule eit par månader i året slik at heile distriktet vart dekt i løpet av eit år. Skuledistrikta og rodene vart endra etter kvart som krava til undervisninga vart større.
'''Skulekrinsane i Hordaland'''. Plakaten av 1741 fastsette at skulekommisjonen skulle dela prestegjeldet i skuledistrikt og roder. Eit skuledistrikt var det området som vart dekt av ein lærar, ofte eit sokn. Distriktet var delt i roder (skulehaldslaug), som omfatta dei gardane som låg slik til at borna kunne ha felles omgangsskule, vanlegvis ei grend. Rodene hadde skule eit par månader i året slik at heile distriktet vart dekt i løpet av eit år. Skuledistrikta og rodene vart endra etter kvart som krava til undervisninga vart større.


Skulelova av 1860 fastsette at ein skulekommune skulle delast opp i skulekrinsar. Krinsen skulle normalt ha ein fast skule, men omgangskulen var framleis vanleg i dei fleste kommunar. Lova fastsette at skulestyret skulle oppnemne tilsynsmenn for krinsane og at det kunne haldast krinsmøte når krinsen vart påført økonomiske plikter Skulelova av 1889 utvida denne ordninga slik at det i kvar skulekrins skulle vera eit tilsynsutval, samansett av tre representantar valt i krinsmøte og med eitt av skulestyret sine medlemer som formann. Tilsynsutvalet skulle føra tilsyn med skulen i krinsen og arbeida for god skulesøkjing og orden i skulen. Skulestyret kunne delegera delar av si myndigheit til tilsynsutvalet. På krinsmøtet hadde alle skatteytarar over 25 år stemmerett, saman med foreldra til elevane. Krinsmøtet hadde rett til å uttala seg om og gjera vedtak i saker som gjaldt skulen. Ordninga med tilsynsutval og krinsmøte vart stadfesta av skulelovene av 1936 og 1959.  Frå 1959 vart det obligatorisk med lærarråd på skulane. Arkivmateriale frå skular og krinsar omfattar nokre få seriar: Skuleprotokollen var frå starten av ført av læraren i eit skuledistrikt og omfatta rodene i distriktet.  Seinare vart protokollen ført for ein eller fleire klassar i kvar krins.  Skuleprotokollen inneheld opplysningar om elevane sine karakterar og frammøte på skulen.  Andre tidlege namn på skuleprotokollen er "hovedbog" og  "extraxtprotokol".  I nokre tilfelle kan skuleprotokollen også innehalda inventarliste for skulen. Opphaveleg registrerte læraren løpande fråver i skuleprotokollen, men denne funksjonen vart mot slutten av 1800-talet overtatt  av dagboka - seinare klassedagboka.  Denne inneheld berre opplysningar om elevane sitt frammøte/fråver og eventuelle opplysningar om årsak til fråver.  Avgangskarakterprotokollar - eller eksamensprotokollar - vart ofte ført felles for heile skulekommunen. Møteboka til tilsynsutval og krinsmøte vart ført frå 1889, og stundom har same protokollen vore i bruk til ut på 1970-talet.
Skulelova av 1860 fastsette at ein skulekommune skulle delast opp i [[skulekrins]]ar. Krinsen skulle normalt ha ein fast skule, men omgangskulen var framleis vanleg i dei fleste kommunar. Lova fastsette at skulestyret skulle oppnemne tilsynsmenn for krinsane og at det kunne haldast krinsmøte når krinsen vart påført økonomiske plikter Skulelova av 1889 utvida denne ordninga slik at det i kvar skulekrins skulle vera eit tilsynsutval, samansett av tre representantar valt i krinsmøte og med eitt av skulestyret sine medlemer som formann. Tilsynsutvalet skulle føra tilsyn med skulen i krinsen og arbeida for god skulesøkjing og orden i skulen. Skulestyret kunne delegera delar av si myndigheit til tilsynsutvalet. På krinsmøtet hadde alle skatteytarar over 25 år stemmerett, saman med foreldra til elevane. Krinsmøtet hadde rett til å uttala seg om og gjera vedtak i saker som gjaldt skulen. Ordninga med tilsynsutval og krinsmøte vart stadfesta av skulelovene av 1936 og 1959.  Frå 1959 vart det obligatorisk med lærarråd på skulane. Arkivmateriale frå skular og krinsar omfattar nokre få seriar: Skuleprotokollen var frå starten av ført av læraren i eit skuledistrikt og omfatta rodene i distriktet.  Seinare vart protokollen ført for ein eller fleire klassar i kvar krins.  Skuleprotokollen inneheld opplysningar om elevane sine karakterar og frammøte på skulen.  Andre tidlege namn på skuleprotokollen er "hovedbog" og  "extraxtprotokol".  I nokre tilfelle kan skuleprotokollen også innehalda inventarliste for skulen. Opphaveleg registrerte læraren løpande fråver i skuleprotokollen, men denne funksjonen vart mot slutten av 1800-talet overtatt  av dagboka - seinare klassedagboka.  Denne inneheld berre opplysningar om elevane sitt frammøte/fråver og eventuelle opplysningar om årsak til fråver.  Avgangskarakterprotokollar - eller eksamensprotokollar - vart ofte ført felles for heile skulekommunen. Møteboka til tilsynsutval og krinsmøte vart ført frå 1889, og stundom har same protokollen vore i bruk til ut på 1970-talet.


== Oversikt over skulekrinsane i kommunene i Hordaland ==
== Oversikt over skulekrinsane i kommunene i Hordaland ==
Linje 233: Linje 233:
|Andvik krins, Bergsvik krins, Duesund krins, Eikemo krins, Fossdal krins, Fosse krins, Frøyset krins, Halsøy krins, Haugsdal krins, Haugsdal indre krins, Haugsvær krins, Hope krins, Hosteland krins, Kalhovde krins, Kvamsdal krins, Kvinge krins, Kvingedal krins, Matre krins, Molland krins, Risnes krins, Reknes krins, Rognøen krins, Sandnes krins, Sleire krins, Solheim krins, Tangedal krins
|Andvik krins, Bergsvik krins, Duesund krins, Eikemo krins, Fossdal krins, Fosse krins, Frøyset krins, Halsøy krins, Haugsdal krins, Haugsdal indre krins, Haugsvær krins, Hope krins, Hosteland krins, Kalhovde krins, Kvamsdal krins, Kvinge krins, Kvingedal krins, Matre krins, Molland krins, Risnes krins, Reknes krins, Rognøen krins, Sandnes krins, Sleire krins, Solheim krins, Tangedal krins
|}
|}
[[Kategori:Skulehistorie i Hordaland]]
[[Kategori:Skulehistorie i Hordaland]]
[[Kategori:Vestland fylke]]
[[Kategori:Vestland fylke]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
173 791

redigeringer