Slettnes fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under [[andre verdenskrig]] var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]].</onlyinclude> Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn. Slettnes Fyr ble fredet av riksantikvaren i 1998, og ble som en av de siste fyrstasjonene i landet fullstendig automatisert 2005.