Smestad (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Deling og utparsellering: Øvre Smestad lå ved Holmenveien 81, ikke 82, jf byleksikonet) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | ||
I 1728 ble garden delt. Den fradelte garden fikk navnet øvre Smestad (gnr. 32/3), mens den opprinnelige ble hetende nedre Smestad (gnr. 32/1). Sistnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] | I 1728 ble garden delt. Den fradelte garden fikk navnet øvre Smestad (gnr. 32/3), mens den opprinnelige ble hetende nedre Smestad (gnr. 32/1). Sistnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees i [[Helleveien]]. Førstnevnte har adressa [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, [[Trasop]] og [[Hougerud]]. senere også [[Heggeli]] og [[Jøtulstuen]]. Makrellbekken, opprinnelig ''Markskillebekken'', markerte gardenes vestgrense. | ||
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble Smestadbana (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. Smestad har i dag brannstasjon i [[Ullernchausseen]] 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peder Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]]. Per dags dato er Smestad stoppested både på Røabana og Kolsåsbana. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert. | Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble Smestadbana (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. Smestad har i dag brannstasjon i [[Ullernchausseen]] 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peder Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]]. Per dags dato er Smestad stoppested både på Røabana og Kolsåsbana. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert. |
Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 20:47
Smestad er et boligområde i bydelene Vestre Aker og Ullern, Oslo. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot Makrellbekken i vest, Hoff og Skøyen i sør, Borgen i øst og Holmen i nord. Sørkedalsveien utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.
Deling og utparsellering
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen Hovedøya kloster, og ble senere krongods, hvilket den var til 1682. I 1700 ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i Jens Nilssøns visitasbøker, men var ute av bruk i 1598.[1]
I 1728 ble garden delt. Den fradelte garden fikk navnet øvre Smestad (gnr. 32/3), mens den opprinnelige ble hetende nedre Smestad (gnr. 32/1). Sistnevnte lå omtrent der Holmenveien 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees i Helleveien. Førstnevnte har adressa Hoffsveien 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, Trasop og Hougerud. senere også Heggeli og Jøtulstuen. Makrellbekken, opprinnelig Markskillebekken, markerte gardenes vestgrense.
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble Smestadbana (som gikk Majorstua-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover mellomkrigstida. Smestad har i dag brannstasjon i Ullernchausseen 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt Peder Hofflund), der Bakkekroen har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden 2011. Per dags dato er Smestad stoppested både på Røabana og Kolsåsbana. I tillegg er Smestadkrysset mellom Sørkedalsveien og Ullernchauseen (Ring 3) særdeles trafikkert.
Folketallet
I 1930 bodde det 1010 personer i 152 hus på Smestad.[2]
Se også
Referanser
- ↑ Jens Nilssøns visitasbøker, side 5.
- ↑ Norsk Allkunnebok (1948).
Kilder
- Artikler om gardene og området i Oslo byleksikon, 5. utgave, 2010. Red: Knut Are Tvedt.
- Norsk Allkunnebok - 1. bandet, Oslo 1948.
- Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012.