276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Lorents Støvra.jpg|Lorents Støvra, legendarisk bestyrer ved Snaasen Handelsforening i 50 år: 1885 til 1935}} | ||
''[[Snaasen Handelsforening]]'' ble stiftet [[11. juni]] [[1878]], og den [[8. oktober]] samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt [[Inderøens Fogderi]]. Ei uke seinere, tirsdag [[15. oktober]] åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og [[Gunnerius Larsen]] sitt første utsalg fra [[Seem Vestre]]. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende [[Viosen (Snåsa|Viosen]]. Etableringen av filial på [[Klevsand (Snåsa)|Klevsand]] i [[Vestbygda (Snåsa)|Vestbygda]] i [[1885]], ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i [[1947]], var det en selvfølge at disse var [[Norsk Kvinners Sanitetsforening|sanitetssøstre]]. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i [[Coop NKL|NKL]], noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på [[Agle]] nr 3 da den kom i [[1950]]. [[1989]] ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med [[Breide Samvirkelag]] til [[Snåsa Handelslag]].</onlyinclude>{{ | ''[[Snaasen Handelsforening]]'' ble stiftet [[11. juni]] [[1878]], og den [[8. oktober]] samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt [[Inderøens Fogderi]]. Ei uke seinere, tirsdag [[15. oktober]] åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og [[Gunnerius Larsen]] sitt første utsalg fra [[Seem Vestre]]. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende [[Viosen (Snåsa|Viosen]]. Etableringen av filial på [[Klevsand (Snåsa)|Klevsand]] i [[Vestbygda (Snåsa)|Vestbygda]] i [[1885]], ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i [[1947]], var det en selvfølge at disse var [[Norsk Kvinners Sanitetsforening|sanitetssøstre]]. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i [[Coop NKL|NKL]], noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på [[Agle]] nr 3 da den kom i [[1950]]. [[1989]] ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med [[Breide Samvirkelag]] til [[Snåsa Handelslag]].</onlyinclude>{{Thumb|Gunnerius Larsen.jpg|Gunnerius Larsen, første formann i styret for Snaasen Handelsforening. Han var også ordfører og medstifter av «[[Snåsa meieri|Snaasens Aktie Dampmeieri]]» i 1886.}} | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
8. oktober 1878 ble Snaasens Handelsforening anmeldt firmaregisteret underlagt Inderøens Fogderi. Nå het det at utsalget skulle skje fra «Gaaarden Sem vestre Løbe No 28a». Forretningen ville i følge [[Joralf Gjerstad]]s nedtegnelser bli bestyrt av «Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Kirkesanger Gunerus Larsen» Anmeldelsen presiserte ellers at «Ingen af Foreningens Medlemmer eller dens Bestyrelse er personlig ansvarlig foor dens Forpliktelser og i Tilfælde af Forretningens Ophør afgjøres Foreningens Forpligdelser til trediemand forlods af de under bestyrelse havendes midler». | 8. oktober 1878 ble Snaasens Handelsforening anmeldt firmaregisteret underlagt Inderøens Fogderi. Nå het det at utsalget skulle skje fra «Gaaarden Sem vestre Løbe No 28a». Forretningen ville i følge [[Joralf Gjerstad]]s nedtegnelser bli bestyrt av «Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Kirkesanger Gunerus Larsen» Anmeldelsen presiserte ellers at «Ingen af Foreningens Medlemmer eller dens Bestyrelse er personlig ansvarlig foor dens Forpliktelser og i Tilfælde af Forretningens Ophør afgjøres Foreningens Forpligdelser til trediemand forlods af de under bestyrelse havendes midler». | ||
15. oktober 1878 åpna utsalget fra Seem og fram til 15. april neste år omsatte foreningen varer for kr 7.014,58 , hvorav foreningens medlemmer hadde handlet for 3.186,96, som i neste omgang ga 10% i utbytte! Det øvrige overskuddet; kr 382,77 ble godskrevet reservefondet. | 15. oktober 1878 åpna utsalget fra Seem og fram til 15. april neste år omsatte foreningen varer for kr 7.014,58 , hvorav foreningens medlemmer hadde handlet for 3.186,96, som i neste omgang ga 10% i utbytte! Det øvrige overskuddet; kr 382,77 ble godskrevet reservefondet. | ||
{{ | {{Thumb|Snåsa. De første hus i Viosen og Diana.jpg|Det var Snaasen Handelsforening som bygde de første husa i Viosen i 1881. D/S «Diana» - Snåsavatnets første dampskip, som gikk i rute mellom Sunnan og Snåsa fra 1871 til 1885,ligger ute på reden.}} | ||
== Egne hus for 1700 kroner == | == Egne hus for 1700 kroner == | ||
Man ville ha eget hus, og en byggekomite ble valgt som [[13. mars]] [[1880]] la fram en todelt innstilling, der alternativet med kjøp av tomt på prestegården ble den som gikk seirende ut. Resultatet så man ved utgangen av året;«Butikk, Kontor, et lite Pakværelse og Bageri med Sideværelse samt en liden Udhusbygning» på «Bostadlandet», der kostnadene hadde beløpt seg til «omtrent kr. 1.700,-». | Man ville ha eget hus, og en byggekomite ble valgt som [[13. mars]] [[1880]] la fram en todelt innstilling, der alternativet med kjøp av tomt på prestegården ble den som gikk seirende ut. Resultatet så man ved utgangen av året;«Butikk, Kontor, et lite Pakværelse og Bageri med Sideværelse samt en liden Udhusbygning» på «Bostadlandet», der kostnadene hadde beløpt seg til «omtrent kr. 1.700,-». | ||
Nå ble Viosen smått om senn til [[Snåsa]]s sentrum, der [[Snåsa meieri|meieriet]] fulgte etter, samt at også flere forretningsbygg ble oppført hvor, postkontoret også må nevnes. I sin tur kom også flere og flere bolighus i tilknytning til handelsstedet. | Nå ble Viosen smått om senn til [[Snåsa]]s sentrum, der [[Snåsa meieri|meieriet]] fulgte etter, samt at også flere forretningsbygg ble oppført hvor, postkontoret også må nevnes. I sin tur kom også flere og flere bolighus i tilknytning til handelsstedet. | ||
{{ | {{Thumb|Ledig bakerpost.jpg|Omtrent slik så annonsen for bakerposten ut i avisene [[Indtrøndelagen]], [[Dagsposten]], [[Avisa Nidaros|Nidaros]], [[Nordenfjeldske Tidende]] og[[ Nordtrønderen]].}} | ||
{{ | {{Thumb|Fra Viosen.jpg|Snåsa Handelsforenings butikk, bakeri og bestyrerbolig i Viosen ved Snåsavatnet}} | ||
== Bakeri == | == Bakeri == | ||
Vi så foran at det allerede i 1880 var lagt inn et bakeri i Snaasens Handelsforenings hovedlån ved Viosen. På styremøte [[24. februar]] [[1884]], under sak 2 om handelsbetjenten og kassererens instruks heter det blant annet at begge er forpliktet til å være tilstede på «Brødboden for at sælge Brød fra kl. 1 – ½ 3». Men hvem bakeren var – se det fant vi ikke ut før en bakerlærlingekontrakt ble opprettet med Petter Bostad Olsen per [[1. april]] [[1888]]. Her framgår det at bakersvennen da var I. K. Myrslo. Peter Bostad måtte ta siste året av læretida si i [[Trondheim]]. Og i [[1904]], da Handelsforeninga igjen søkte ny baker var han en av 26 søkere til stillingen. Men ut fra at han ikke kunne framlegge legeattest, fikk han ikke stillingen: Han var angrepet av tidens store folkesykdom; [[tuberkulose]], og døde av dette i [[1910]]. Gjerstad hevder at det ble Martin Rohde «af Steinkjer» som ble antatt til en lønn av kr 20,- per uke, mens [[Nikolai Kjenstad]] forteller at brødrene Martin og Gerhard Rohde kom til bakeriet i 1904. | Vi så foran at det allerede i 1880 var lagt inn et bakeri i Snaasens Handelsforenings hovedlån ved Viosen. På styremøte [[24. februar]] [[1884]], under sak 2 om handelsbetjenten og kassererens instruks heter det blant annet at begge er forpliktet til å være tilstede på «Brødboden for at sælge Brød fra kl. 1 – ½ 3». Men hvem bakeren var – se det fant vi ikke ut før en bakerlærlingekontrakt ble opprettet med Petter Bostad Olsen per [[1. april]] [[1888]]. Her framgår det at bakersvennen da var I. K. Myrslo. Peter Bostad måtte ta siste året av læretida si i [[Trondheim]]. Og i [[1904]], da Handelsforeninga igjen søkte ny baker var han en av 26 søkere til stillingen. Men ut fra at han ikke kunne framlegge legeattest, fikk han ikke stillingen: Han var angrepet av tidens store folkesykdom; [[tuberkulose]], og døde av dette i [[1910]]. Gjerstad hevder at det ble Martin Rohde «af Steinkjer» som ble antatt til en lønn av kr 20,- per uke, mens [[Nikolai Kjenstad]] forteller at brødrene Martin og Gerhard Rohde kom til bakeriet i 1904. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Etter at forretningsgården ble ferdigstilt for 1700 kroner i 1880 kom [[stabbur|buret]] opp i [[1881]]. Bestyrerens bolig var ferdigstilt i [[1886]]. [[21. oktober]] [[1888]] ble Bernt B. Engum tilsatt som medbetjent med en ukentlig godtgjørelse av kr 3,- , men på egen kost. Han ble bare en kort stund og ble seinere erstattet med Nekolai Vekseth som gikk til hånde i vel halvannet år uten fast lønn inntil han i [[1893]] fikk kr. 2.50 og fri kost per uke. 23. februar [[1889]] vedtok styret å bygge på en etasje på butikken for å skaffe plass til en familiebekvemmelighet. Tre år seinere fikk laget tilstand til å kjøpe tomta, som hittil hadde vært festet, til en pris av kr 550,-. I [[1897]] sto også storbrygga i Viosen ferdig, til en kostnad av 1000 kroner; buret og pakkhuset var blitt for krøbelt. Mot slutten av århundret økte omsetningen enda mer, og bestyreren ble da sterkt anmodet om å si fra seg posten som kasserer i [[Snaasens Dampbaadssamlag]], samt kommisjonsforretningen for [[Olaf Berg|farger Berg]] ([[Martin Kvænnavika]]) i Steinkjer. Slik kunne han ofre seg mer for foreningens forretninger. Som kompensasjon fikk han da kr 950,- per år – regnet fra [[1. januar]] [[1898]]. | Etter at forretningsgården ble ferdigstilt for 1700 kroner i 1880 kom [[stabbur|buret]] opp i [[1881]]. Bestyrerens bolig var ferdigstilt i [[1886]]. [[21. oktober]] [[1888]] ble Bernt B. Engum tilsatt som medbetjent med en ukentlig godtgjørelse av kr 3,- , men på egen kost. Han ble bare en kort stund og ble seinere erstattet med Nekolai Vekseth som gikk til hånde i vel halvannet år uten fast lønn inntil han i [[1893]] fikk kr. 2.50 og fri kost per uke. 23. februar [[1889]] vedtok styret å bygge på en etasje på butikken for å skaffe plass til en familiebekvemmelighet. Tre år seinere fikk laget tilstand til å kjøpe tomta, som hittil hadde vært festet, til en pris av kr 550,-. I [[1897]] sto også storbrygga i Viosen ferdig, til en kostnad av 1000 kroner; buret og pakkhuset var blitt for krøbelt. Mot slutten av århundret økte omsetningen enda mer, og bestyreren ble da sterkt anmodet om å si fra seg posten som kasserer i [[Snaasens Dampbaadssamlag]], samt kommisjonsforretningen for [[Olaf Berg|farger Berg]] ([[Martin Kvænnavika]]) i Steinkjer. Slik kunne han ofre seg mer for foreningens forretninger. Som kompensasjon fikk han da kr 950,- per år – regnet fra [[1. januar]] [[1898]]. | ||
20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-. | 20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-. | ||
{{ | {{Thumb|Ellen Klevsand.jpg|Sanitetssøster Ellen Klevsand,første kvinnelige styremedlem i Snåsa Handelsforening.}} | ||
{{ | {{Thumb|Anna Singstad.jpg|Sanitetssøster Anna Singstad ble varamedlem til styret i Snåsa Handelsforening i 1947}} | ||
== Kvinner i Handelsforeningen == | == Kvinner i Handelsforeningen == | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Vi opnådde ifjor et stort utbytte av vor basar den 1. og 2. mars. Men med slike utgifter vil dette forholdsvis hurtig bli forbrukt. | Vi opnådde ifjor et stort utbytte av vor basar den 1. og 2. mars. Men med slike utgifter vil dette forholdsvis hurtig bli forbrukt. | ||
Derfor vilde det være overmaade kjerkommet ogsaa i aar at bli stettet med et bidrag som handelsforeningen måtte finde at kunne avse til vor virksomhet.}} | Derfor vilde det være overmaade kjerkommet ogsaa i aar at bli stettet med et bidrag som handelsforeningen måtte finde at kunne avse til vor virksomhet.}} | ||
{{ | {{Thumb|Vaskerne ved Snåsa Handelsforening.jpg|Renholdere ved Snåsa Handelsforening. Fra venstre: Bente Granamo, Leikny Svenning, Randi Nordseth, Gunhild Parnas Mediås og Agnes Grøttum.}} | ||
== Bondesamvirke == | == Bondesamvirke == | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
== Filialene == | == Filialene == | ||
I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner. | I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner. | ||
{{ | {{Thumb|Ansatte ved avd Agle.jpg|Snåsa Handelsforenings ansatte ved avdeling Agle (Avd. 3) Fra venstre: Anne Liv Mollan, Beate Almo, Inger Helene Larsen Mælen og Hjørdis Gjellan.|Arvid Erlandsen}} | ||
== Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag == | == Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag == | ||
I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…)». De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet [[1988]]/89 til Snåsa Handelslag. | I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…)». De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet [[1988]]/89 til Snåsa Handelslag. | ||
Vi har sett at kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Mens deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter den feilslåtte etableringen på Klevsand i 1885, aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda? | Vi har sett at kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Mens deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter den feilslåtte etableringen på Klevsand i 1885, aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda? | ||
Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte (1899/1900), hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste av dem hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på [[Breide]] antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de vel ikke det samme før langt opp i 1970-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)|Jørstad]]. | Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte (1899/1900), hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste av dem hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på [[Breide]] antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de vel ikke det samme før langt opp i 1970-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)|Jørstad]]. | ||
{{ | {{Thumb|Snåsa Handelsforenings nye varehus.JPG|Snåsa Handelsforenings nyeste varehus - ved stasjonen.|[[Arvid Erlandsen]]}} | ||
== Bestyrere == | == Bestyrere == | ||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
[[Kategori:Snåsa kommune]] | [[Kategori:Snåsa kommune]] | ||
[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]] | [[Kategori:Uavhengige samvirkelag]] | ||