276 671
redigeringer
m (→Kilder: Ny kat: Produsentsamvirke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}} | ||
''[[Snåsa meieri]]'' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. | '''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. </onlyinclude> | ||
[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene. | [[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene. | ||
{{ | {{Thumb|Gunnerius Larsen.jpg|Gunnerius Larsen, første formann i styret for [[Snaasen Handelsforening]] stifta i 1878 var også ordfører og medstifter av Snaasens Aktie Dampmeieri i 1886.}} | ||
== Innbydelse til «aktietegning» == | == Innbydelse til «aktietegning» == | ||
Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet. | Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet. | ||
25. januar 1886 møtte 49 interessenter til konstituerende møte. Det ble vedtatt å bygge et meieri i Viosen. Snaasens Aktie-Dampmeieri ble konstituert med Martinus Muus som styreformann. Aksjekapitalen var på snaue 12.000 kroner. | 25. januar 1886 møtte 49 interessenter til konstituerende møte. Det ble vedtatt å bygge et meieri i Viosen. Snaasens Aktie-Dampmeieri ble konstituert med Martinus Muus som styreformann. Aksjekapitalen var på snaue 12.000 kroner. | ||
Linje 26: | Linje 24: | ||
== Ny ledelse – med store problemer som løste seg == | == Ny ledelse – med store problemer som løste seg == | ||
{{Thumb|Snåsa nye meieri ved Stasjonen.jpg|Slik fortonte det seg rundt Snåsa meieris moderne anlegg da det sto ferdig ved Stasjonen i 1955|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}} | |||
I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer. | I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer. | ||
I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere. | I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere. | ||
Linje 31: | Linje 30: | ||
== Fellesmeieri == | == Fellesmeieri == | ||
I [[1938]] ble A/L Snåsa meieri konstituert som fellesmeieri for bygda. Etter at Brede meieri brant i [[1924]] hadde vestbyggene gitt opp å bygge nytt, og kom nå med som andelseiere. Det ble ordnet med transport både fra [[Øverbygda (Snåsa)|Øverbygda]] og [[Vestbygda (Snåsa|Vestbygda]]. I [[1939]] ble det veid inn nær halvannen million kilo melk til en snittpris av 16,26 øre. Under krigen gikk leveransene noe ned, selv om det i [[1942]] kom 46 nye leverandører som en følge av pålegg fra rasjoneringsmyndighetene. I disse åra var det konsummelk som utgjorde brorparten av meieriets omsetning. | I [[1938]] ble A/L Snåsa meieri konstituert som fellesmeieri for bygda. Etter at Brede meieri brant i [[1924]] hadde vestbyggene gitt opp å bygge nytt, og kom nå med som andelseiere. Det ble ordnet med transport både fra [[Øverbygda (Snåsa)|Øverbygda]] og [[Vestbygda (Snåsa|Vestbygda]]. I [[1939]] ble det veid inn nær halvannen million kilo melk til en snittpris av 16,26 øre. Under krigen gikk leveransene noe ned, selv om det i [[1942]] kom 46 nye leverandører som en følge av pålegg fra rasjoneringsmyndighetene. I disse åra var det konsummelk som utgjorde brorparten av meieriets omsetning. | ||
== Etterkrigstid, oppgang, nybygg og velstand == | == Etterkrigstid, oppgang, nybygg og velstand == | ||
Etter andre verdenskrig steg leveransene ytterligere. Men det ble også klart for alle at den gamle meieribygningen ikke lenger tilfredsstilte tidas krav. Byggeplaner ble tatt opp, og man vedtok å kjøpe ny tomt i Viosen. Men det var mange som heller ville flytte meieriet til [[Snåsa stasjon|Stasjonen]], og etter en hissig drakamp besluttet man i [[1950]] å bygge nymeieriet der. | Etter andre verdenskrig steg leveransene ytterligere. Men det ble også klart for alle at den gamle meieribygningen ikke lenger tilfredsstilte tidas krav. Byggeplaner ble tatt opp, og man vedtok å kjøpe ny tomt i Viosen. Men det var mange som heller ville flytte meieriet til [[Snåsa stasjon|Stasjonen]], og etter en hissig drakamp besluttet man i [[1950]] å bygge nymeieriet der. | ||
Linje 37: | Linje 36: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Sandnes, Jørn: ''Snåsaboka'' | * Sandnes, Jørn: ''Snåsaboka. Bind 2: Bygdehistorien etter år 1800''. Utg. Kommunen. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112405045}}. | ||
[[Kategori:Snåsa kommune]] | [[Kategori:Snåsa kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Meieri]] | ||
[[Kategori:Produsentsamvirke]] | [[Kategori:Produsentsamvirke]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1886]] | [[Kategori:Etableringer i 1886]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} |