276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}} | ||
'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. </onlyinclude> | '''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. </onlyinclude> | ||
[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene. | [[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene. | ||
{{ | {{Thumb|Gunnerius Larsen.jpg|Gunnerius Larsen, første formann i styret for [[Snaasen Handelsforening]] stifta i 1878 var også ordfører og medstifter av Snaasens Aktie Dampmeieri i 1886.}} | ||
== Innbydelse til «aktietegning» == | == Innbydelse til «aktietegning» == | ||
Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet. | Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Ny ledelse – med store problemer som løste seg == | == Ny ledelse – med store problemer som løste seg == | ||
{{ | {{Thumb|Snåsa nye meieri ved Stasjonen.jpg|Slik fortonte det seg rundt Snåsa meieris moderne anlegg da det sto ferdig ved Stasjonen i 1955|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}} | ||
I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer. | I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer. | ||
I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere. | I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere. | ||