Soenerløkken: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Lassonløkken.jpg|Hovedhuset i Grønnegata 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.|Helge Høifødt|2008}} {{thumb|Hegdehaugsveien 23.jpg|Akvar…) |
|||
| (24 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Lassonløkken1870.jpg|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.|[[Oslo Museum]]|1870-1880}} | ||
'''[[Soenerløkken]]''' er en tidligere [[byløkke|løkkeeiendom]] i [[Oslo]], også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken''. Etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''. | |||
Løkkeeiendommen dekket hele området som dag avgrenses av [[Hegdehaugsveien]] | == Eiendommen == | ||
Løkkeeiendommen dekket hele området som dag avgrenses av [[Hegdehaugsveien]] I vest, [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] I nord, [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] I øst og [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] i sør. | |||
Eiendommen besto opprinnelig av fem løkker i [[Bymarken]], nr. 778–80 og 113. Disse ble samlet i 1791 av skipskaptein Ole Balle Thorsen, [[Mogens Thorsen]]s far. | Eiendommen besto opprinnelig av fem løkker i [[Bymarken]], nr. 778–80 og 113. Disse ble samlet i 1791 av skipskaptein Ole Balle Thorsen, [[Mogens Thorsen]]s far. | ||
Ved Thorsens død ble løkkeeiendommen i 1833 solgt til [[Thomas Johannessen Heftye]] ved hans bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn. Heftye fikk i 1840-årene oppført | Ved Thorsens død ble løkkeeiendommen i 1833 solgt til [[Thomas Johannessen Heftye]] ved hans bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn. | ||
== Bebyggelse == | |||
{{thumb|Lassonløkken1933.jpg|Hovedbygningen etter at den hadde blitt barnehjem.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1933}} | |||
Heftye fikk i 1840-årene oppført en enetasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. | |||
Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle [[empirestil]]en, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt [[sveitserstil]], hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne. | |||
I tillegg ble det oppført to låvebygninger som som er med på å danne et lite tun på baksiden av hovedbygningen. Mot nordøst ble det i 1876 bygget på en lav murfløy etter tegninger av arkitekt [[Paul Due]]. | |||
== Utparsellering == | |||
{{thumb|Hegdehaugsveien 23.jpg|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}} | |||
Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] oppført. | |||
Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og forfattere. | |||
Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av [[Edvard Diriks]] som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893, | |||
== Senere bruk == | |||
{{thumb|Lassonløkken.jpg|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19, i dag et rehabiliteringssenter for rusavhengige.|Helge Høifødt|2008}} | |||
Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter. | |||
Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad. | |||
== Vern == | |||
Hovedbygningen ble 20. september 1989 vernet etter Plan- og bygningsloven. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 5. jun. 2023 kl. 06:40
Soenerløkken er en tidligere løkkeeiendom i Oslo, også kalt Sorgenfri, Nøisomhed, Midtsommer, Rolighed og Sørensenløkken. Etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt Lassonløkken.
Eiendommen
Løkkeeiendommen dekket hele området som dag avgrenses av Hegdehaugsveien I vest, Oscars gate I nord, Pilestredet I øst og Parkveien i sør.
Eiendommen besto opprinnelig av fem løkker i Bymarken, nr. 778–80 og 113. Disse ble samlet i 1791 av skipskaptein Ole Balle Thorsen, Mogens Thorsens far.
Ved Thorsens død ble løkkeeiendommen i 1833 solgt til Thomas Johannessen Heftye ved hans bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn.
Bebyggelse
Heftye fikk i 1840-årene oppført en enetasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse Grønnegata 19.
Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle empirestilen, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt sveitserstil, hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne.
I tillegg ble det oppført to låvebygninger som som er med på å danne et lite tun på baksiden av hovedbygningen. Mot nordøst ble det i 1876 bygget på en lav murfløy etter tegninger av arkitekt Paul Due.
Utparsellering
Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i Hegdehaugsveien 23. Denne ble senere kjøpt av professor Marcus Jacob Monrad som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot Parkveien oppført.
Høyesterettsadvokat Christian Lasson kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og forfattere.
Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av Edvard Diriks som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av Christian Krohg i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893,
Senere bruk
Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som mødrehjem, senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.
Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.
Vern
Hovedbygningen ble 20. september 1989 vernet etter Plan- og bygningsloven.
Kilder
- Soenerløkken i Oslo byleksikon
- Lassenløkken, Grønnegate 19, om hovedbygningen på arc!
- Soenerløkken på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no