Solberg AS: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kat) |
||
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Solberg AS''' var ein metallvareprodusent i Sykkylven. Opphaveleg var dette eit blekkslagarfirma som Per Rønes skipa i [[1948]]. Han tok til i kjellaren i huset til foreldra på Aure. Her var han til kona, Dagny, i 1955 kjøpte det såkalla Karlsen-huset på Aure. Rønes innreidde verkstad i kjellaren. | '''[[Solberg AS]]''' var ein metallvareprodusent i [[Sykkylven]]. Opphaveleg var dette eit blekkslagarfirma som Per Rønes skipa i [[1948]]. Han tok til i kjellaren i huset til foreldra på [[Aure (Sykkylven)|Aure]]. Her var han til kona, Dagny, i 1955 kjøpte det såkalla Karlsen-huset på Aure. Rønes innreidde verkstad i kjellaren. | ||
I 1955 hadde Rønes Blikkenslagerverksted to tilsette. I 1958 byrja Hallvard Solberg i firmaet. I 1967 løyste han ut halve bedrifta av Per Rønes, og firmanamnet vart endra til Rønes & Solberg. I 1969 kom bror til Hallvard, Anders Solberg, inn som tredje aksjonær. | I 1955 hadde Rønes Blikkenslagerverksted to tilsette. I 1958 byrja Hallvard Solberg i firmaet. I 1967 løyste han ut halve bedrifta av Per Rønes, og firmanamnet vart endra til Rønes & Solberg. I 1969 kom bror til Hallvard, Anders Solberg, inn som tredje aksjonær. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Bemanninga, som var på tre personar i 1968, låg lenge stabilt på 16 personar. | Bemanninga, som var på tre personar i 1968, låg lenge stabilt på 16 personar. | ||
Verkstadbygget vart utvida med eit tilbygg på 600 m2 i 1977. I 1986 kom det eit nytt tilbygg på 1450 m2. Samla golvflate var pr. 1990 2700 m2. | Verkstadbygget vart utvida med eit tilbygg på 600 m2 i 1977. I 1986 kom det eit nytt tilbygg på 1450 m2. Samla golvflate var pr. 1990 2700 m2. I 1999 vart verksemda teken over av Sykkylven Stålindustri AS. | ||
==Kjelde== | |||
* {{Høidal 1990}} | * {{Høidal 1990}} | ||
[[Kategori:Metallindustri]] | |||
[[Kategori:Blikkenslagervirksomhet]] | |||
[[Kategori:Sykkylven kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1948]] | |||
[[Kategori:Sykkylven leksikon]] | [[Kategori:Sykkylven leksikon]] | ||
{{nn}} | |||
Nåværende revisjon fra 27. sep. 2023 kl. 15:09
Solberg AS var ein metallvareprodusent i Sykkylven. Opphaveleg var dette eit blekkslagarfirma som Per Rønes skipa i 1948. Han tok til i kjellaren i huset til foreldra på Aure. Her var han til kona, Dagny, i 1955 kjøpte det såkalla Karlsen-huset på Aure. Rønes innreidde verkstad i kjellaren.
I 1955 hadde Rønes Blikkenslagerverksted to tilsette. I 1958 byrja Hallvard Solberg i firmaet. I 1967 løyste han ut halve bedrifta av Per Rønes, og firmanamnet vart endra til Rønes & Solberg. I 1969 kom bror til Hallvard, Anders Solberg, inn som tredje aksjonær.
I 1971 bygde dei verkstadlokale på ei tomt som var bygsla av Kristian Vik. Bygget var på 500 m2. Etter kvart kom blekkslagararbeidet noko i bakgrunnen. Verksemda byrja i 1971 å produsere lakkanlegg til møbel- og trevareindustrien. Elles vart det laga mekaniske delar og tynnplateprodukt til møbel- og bygggeindustrien.
Eit viktig satsingsområde for bedrifta vart produksjon av komplette stålbygg. Solberg A/S stod som totalentreprenør for fleire næringsbygg både på Sunnmøre og vidare utover i landet. Fram til midten av 1980-åra leverte dei seks til åtte bygg i året. Fram mot 1990 merka firmaet effekten av minkande byggeaktivitet.
Solberg A/S kompenserte denne reduksjonen ved å legge større vekt på underleveransar. Mellom anna investerte bedrifta i utstyr for produksjon av svingmekanismar til kvilestolar.
I 1982 gjekk Hallvard Solberg ut av bedrifta, og Anders Solberg vart hovudaksjonær. Firmanamnet vart då endra frå Brødrene Solberg A/S til Solberg A/S.
Bemanninga, som var på tre personar i 1968, låg lenge stabilt på 16 personar. Verkstadbygget vart utvida med eit tilbygg på 600 m2 i 1977. I 1986 kom det eit nytt tilbygg på 1450 m2. Samla golvflate var pr. 1990 2700 m2. I 1999 vart verksemda teken over av Sykkylven Stålindustri AS.
Kjelde
- Høidal, Eldar: Industrisoge for Sykkylven. Sykkylven 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket