Solli (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Infoboks gard
xxxxxxxx er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]]
| målform      = nb
| sokn          = [[Bakke sokn (Øvre Eiker)|Bakke]]
| bgfarge      =
| navn          = Solli
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| sted          =
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke        = [[Buskerud]]
| gnr          = 178
| bnr          =
| postnr        = 3330 [[Skotselv]]
}}
<onlyinclude>'''[[Solli (Øvre Eiker)|Solli]]''' er en navne- og matrikkelgård med gårdsnummer 178 på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]  i [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke sogn]] og [[Ristvet fjerding (Eiker)|Ristvet fjerding]] omtrent fem kilometer nordvest for tettstedet [[Skotselv]].
 
Gårdenes innmark ligger i dalføret [[Bingen]], der [[Bingselva]] danner grense mot [[Modum kommune|Modum]] i øst. For øvrig grenser Solli mot [[Jaren (Øvre Eiker)|Jaren]] i nord og mot [[Vestby (Øvre Eiker)|Vestby]] i sør og vest.
 
To gårdsbruk har til sammen rundt 300 dekar dyrket mark og drøyt 700 dekar utmark.<ref>Norske Gardsbruk (1991): Buskerud, side 690.</ref> Dessuten er det skilt ut noen mindre eiendommer, slik at gården i 2015 består av 7 bruksnummer.</onlyinclude>
 
 
==Navnet==
 
 
 
==Beliggenhet og topografi==
 
 
 
==Opprinnelse og forhistorie==
 
===Arkeologiske funn og kulturminner===
 
 
===Høymiddelalderen (1050-1350)===
 
 
===Seinmiddelalderen (1350-1500)===
 
 
===Tidlig nytid (1500-1650)===
I denne perioden er gården nevnt i flere kilder:
*1577:Gården er nevnt i jordeboken, men uten at navnet på brukeren framgår.<ref> Lensregnskap for Akershus len nr.1.1.</ref>
*1591-1593: Karen Søllij var bruker av gården. <ref>Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 - Kongehyllingen 1591 - bind I side 75. Lensregnskap for Akertshus len, nr.6.1.</ref>
*1617-1624: Knut Syllie var bruker. <ref>Lensregnskap for Akershus len nr.44.3 og 67.7.</ref>
*1623: Aksel Sollie var bruker. <ref>Lensrgenskap for Akershus len, nr.67.2.</ref>
*1625-1629: Gulbrand Søllie var bruker. <ref>Lensregnskap for Akershus len, nr.75.1 og for Brunla len nr.3.3.</ref>
*1629: Bruker var Peder Søllie. <ref>Lensregnskap for Akershus len, nr.96.7.</ref>
*1630: Bruker var Rolf Sølie. <ref>Lensregnskap for Brunla len, nr.4.2.</ref>
*1631: Bruker var Ola Sølie. <ref>Lensregnskap for Brunla len, nr.4.6.</ref>
*1632-1634: Bruker var Erik Søllie. <ref>Lensregnskap for Brunla len, nr.5.2 og 5.4.</ref>
*1635-1645: Bruker var Mikkel Syllie. <ref>Lensregnskap for Brunla len, nr.6.2 og Eiker len  nr.8.5.</ref>
 
 
 
==Fra matrikler og panteregister==


<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 50%; float: right;">
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
! Matrikkel 1647
| '''Matrikkel 1647'''
| xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler  
| Halvgård med landskyld 23¼ lispund (1 skippund 3 lispund, 1 remål) eller 3 riksdaler  
|-
|-
! Gammel matrikkel
| '''Gammel matrikkel'''
| MN xxx med skyld xx lispund
| MN 62 Syllie med skyld 1 skippund 3 lispund tunge
|-
|-
! Matrikkel 1838
| '''Matrikkel 1838'''
| MN xx med skyld x riksdaler x skilling
| MN 182 Syllid med skyld 5 riksdaler 4 ort 10 skilling
|-
|-
! Matrikkel 1887
| '''Matrikkel 1887'''
| Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre
| Gnr.178: 4 bruke med skyld 11 mark 68 øre
|-
|-
! Areal og antall bruk 2009
| '''Areal og antall bruk 2009'''
|  
|  
|}
|}
</div>






[[Kategori:Garder i Øvre Eiker kommune]]
==Nyere historie (etter ca.1650)==
 
I 1647-matrikkelen er Solli (Sølj) nevnt under halve gårder i Ristvet fjerding, med en landskyld på 1 skippund, 3 lispund og 1 remål. Av dette eide Tolluf Lande i Sandsvær 1 skippund og Arne Trunrød eide 3 lispund 1 remål. Oppsitteren het Olluf Sølj.
 
*1647-1661: Bruker var Ollluf Sølj. 1659-1661 eide Tolluf Lande i Sandsvær 1 skippund korn med bygsel, og Erik Harstad eide 3 lispund 1 remål. <ref>Lensregnskap for Eiker len nr.9.7 og 10.2.</ref>
*1661-1665: Bruker var Erik Solli. I 1665 eide han både Solli og Jaren, som til sammen skyldte 1 skippund 8 lispund 1 remål. <ref>Sogneprestmanntallet for 1665, bind 9, side 210.</ref>
 
Skattelistene for 1665-1677 er ikke brukt som kilde her. De finnes på Statsarkivet.
 
===Tollef Nilsens tid på gården (1678-1693)===
Tollef Solli nevnes som bruker mellom 1678 og 1693. I 1678 eide David Sinclairs arvinger 19 lispund 3 remål, og Hartvig Mosnes' barn eide 3 lispund 1 remål. <ref>Fogderegnskap 1678-1686, mikrofilmrull nr.737.</ref>
 
===Peder Tronsens tid på gården (1693-1724)===
Den 14. september 1693 ble det holdt skifte etter avdøde Tollef Nilsen Sylje. Arvingene var enken Ellen Jørgensdatter og datteren Maren, som var gift med Peder Trondsen. Maren og Peder tok da over som brukere av gården. <ref>Eiker, Modum og
Sigdal sorensrkiveri, skifteprotokoll nr.1, fol.63a.</ref>
 
24. februar 1699 ble det holdt skifte etter Maren Tollefsdatter. Peder Trondsen giftet seg på nytt med Malene Simensdatter, og skiftet etter henne ble holdt 18. september 1714. Hans tredje ektefelle var Sigri Olsdatter, som overlevde ham.
 
 
===Tron Pedersens tid på gården (1724-1761)===
Det ble holdt skifte etter Peder Trondsen Sølli 26. april og 6. maï 1724, og han var da eier av 11 lispund 2 remål og 4 bismark tunge med bygsel i Solli. Den eldste sønnen, Tron Pedersen, var odels- og åseteberettiget, og enken Sigri overlot bruken til ham. <ref>Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, skifteprotokoll nr.5, fol.290a.</ref>
 
===Delingen i 1761===
Skifte etter Trond Pedersen Sylli ble holdt 18. desember 1760 og 9. januar 1761. Gården, med skyld på 1 skippund og 3 lispund, ble da delt i to like deler mellom de to sønnene, Peder og Erich. Peder Tronsen ble eier av [[Solli (Øvre Eiker, 178/1)|Vestre Solli]], mens Erich ble eier av [[Solli (Øvre Eiker, 178/3)|Østre Solli]]. Den videre historien er behandlet under hvert av disse brukene.
 
===Historien etter 1800===
Omkring 1800 var Solli fortsatt delt i to bruk, med matrikkelløpenummer 576 og 577. Utover på 1800-tallet ble begge disse brukene delt i flere eiendommer, og i den trykte matrikkelen fra 1838 er gården oppført som matrikkelnummer 182 - Syllid - med landskyld 5 riksdaler 4 ort og 10 skilling, fordelt på fire eiendommer med løpenummer 576 og 577:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092626 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)]</ref>
*LN 576: Syllid, med skyld 2 riksdaler 3 ort 6 skilling - eier Peder Thronsen
*LN 577a: Syllid, med skyld 1 riksdaler 2 ort 20 skilling - eier Hans Olsen
*LN 577b: Syllid, med skyld 1 riksdaler 2 ort 19 skilling - eier Hans Olsen
*LN 577c: Tangene, med skyld 13 skilling - eier Ole Olsen
 
Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruk.
* Bnr.1: [[Solli (Øvre Eiker, 178/1)|Solli]], utgjorde den vestre halvdelen  av gården i 1761. Den fikk løpenummer 576 med en landskyld på 11 1/2 lispund eller 2 riksdaler, 2 ort og 30 skilling. Bruksummer 2 og 6 ble seinere utskilt fra dette bruket.
* Bnr.2: [[Solli (Øvre Eiker, 178/2)|Solli]] er et gårdsbruk som ble skilt ut i 1846 med løpenummer 576b og en landskyld på 1 riksdaler, 1 ort og 15 skilling. Bruksummer 5, 8 og 9 er seinere blitt utskilt fra dette bruket.
* Bnr.3: [[Solli (Øvre Eiker, 178/3)|Solli]] utgjorde den østre halvdelen av gården ved delingen i 1761. Den fikk løpenummer 577 og en landskyld på 11 1/2 lispund. Bruksnumrene 4 og 7 ble seinere utskilt fra dette bruket.
* Bnr.4: [[Tangen (Øvre Eiker, 178/4)|Tangen]] var en boplass under Østre Solli, som ble utskilt egen eiendom i 1825 med en landskyld på 3/8 lispund.
* Bnr.5: [[Sollihøgda (Øvre Eiker, 178/5)|Sollihøgda]] er en skogseiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1908 med en landskyld på 1 mark 25 øre.
* Bnr.6: [[Løkka (Øvre Eiker, 178/6)|Løkka]] er en eiendom som ble utskilt fra bruksummer 1 i 1909 med en landskyld på 1 øre. Siden 1940 har den igjen vært underbruk av bruksnummer 1.
* Bnr.7: [[Hestebråten (Øvre Eiker, 178/7)|Hestebråten]] er en skogeiendom som ble utskilt fra bruksnummer 3 i 1913 med en landskyld på 2 mark 38 øre.
* Bnr.8: [[Solliengen (Øvre Eiker, 178/8)|Solliengen]] var en eiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1925 med en landskyld på 70 øre.
* Bnr.9: [[Solstad (Øvre Eiker, 178/9)|Solstad]] er en eiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1925 med en landskyld på 8 øre.
* Bnr.10: [[Sørlibakken (Øvre Eiker, 178/10)|Sørlibakken]] var en eiendom som ble utskilt fra bnr.3 i 1944 med en landskyld på 25 øre.
 
==Kilder:==
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300082 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister III-1, fol.68]
*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, pag 1-11, 449, 465 og 485.
 
==Referanser==
<references/>
 
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
 
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:39

Solli
Sokn: Bakke
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 178
Postnummer: 3330 Skotselv

Solli er en navne- og matrikkelgård med gårdsnummer 178 på Øvre Eiker i Bakke sogn og Ristvet fjerding omtrent fem kilometer nordvest for tettstedet Skotselv.

Gårdenes innmark ligger i dalføret Bingen, der Bingselva danner grense mot Modum i øst. For øvrig grenser Solli mot Jaren i nord og mot Vestby i sør og vest.

To gårdsbruk har til sammen rundt 300 dekar dyrket mark og drøyt 700 dekar utmark.[1] Dessuten er det skilt ut noen mindre eiendommer, slik at gården i 2015 består av 7 bruksnummer.


Navnet

Beliggenhet og topografi

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

I denne perioden er gården nevnt i flere kilder:

  • 1577:Gården er nevnt i jordeboken, men uten at navnet på brukeren framgår.[2]
  • 1591-1593: Karen Søllij var bruker av gården. [3]
  • 1617-1624: Knut Syllie var bruker. [4]
  • 1623: Aksel Sollie var bruker. [5]
  • 1625-1629: Gulbrand Søllie var bruker. [6]
  • 1629: Bruker var Peder Søllie. [7]
  • 1630: Bruker var Rolf Sølie. [8]
  • 1631: Bruker var Ola Sølie. [9]
  • 1632-1634: Bruker var Erik Søllie. [10]
  • 1635-1645: Bruker var Mikkel Syllie. [11]


Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 Halvgård med landskyld 23¼ lispund (1 skippund 3 lispund, 1 remål) eller 3 riksdaler
Gammel matrikkel MN 62 Syllie med skyld 1 skippund 3 lispund tunge
Matrikkel 1838 MN 182 Syllid med skyld 5 riksdaler 4 ort 10 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.178: 4 bruke med skyld 11 mark 68 øre
Areal og antall bruk 2009


Nyere historie (etter ca.1650)

I 1647-matrikkelen er Solli (Sølj) nevnt under halve gårder i Ristvet fjerding, med en landskyld på 1 skippund, 3 lispund og 1 remål. Av dette eide Tolluf Lande i Sandsvær 1 skippund og Arne Trunrød eide 3 lispund 1 remål. Oppsitteren het Olluf Sølj.

  • 1647-1661: Bruker var Ollluf Sølj. 1659-1661 eide Tolluf Lande i Sandsvær 1 skippund korn med bygsel, og Erik Harstad eide 3 lispund 1 remål. [12]
  • 1661-1665: Bruker var Erik Solli. I 1665 eide han både Solli og Jaren, som til sammen skyldte 1 skippund 8 lispund 1 remål. [13]

Skattelistene for 1665-1677 er ikke brukt som kilde her. De finnes på Statsarkivet.

Tollef Nilsens tid på gården (1678-1693)

Tollef Solli nevnes som bruker mellom 1678 og 1693. I 1678 eide David Sinclairs arvinger 19 lispund 3 remål, og Hartvig Mosnes' barn eide 3 lispund 1 remål. [14]

Peder Tronsens tid på gården (1693-1724)

Den 14. september 1693 ble det holdt skifte etter avdøde Tollef Nilsen Sylje. Arvingene var enken Ellen Jørgensdatter og datteren Maren, som var gift med Peder Trondsen. Maren og Peder tok da over som brukere av gården. [15]

24. februar 1699 ble det holdt skifte etter Maren Tollefsdatter. Peder Trondsen giftet seg på nytt med Malene Simensdatter, og skiftet etter henne ble holdt 18. september 1714. Hans tredje ektefelle var Sigri Olsdatter, som overlevde ham.


Tron Pedersens tid på gården (1724-1761)

Det ble holdt skifte etter Peder Trondsen Sølli 26. april og 6. maï 1724, og han var da eier av 11 lispund 2 remål og 4 bismark tunge med bygsel i Solli. Den eldste sønnen, Tron Pedersen, var odels- og åseteberettiget, og enken Sigri overlot bruken til ham. [16]

Delingen i 1761

Skifte etter Trond Pedersen Sylli ble holdt 18. desember 1760 og 9. januar 1761. Gården, med skyld på 1 skippund og 3 lispund, ble da delt i to like deler mellom de to sønnene, Peder og Erich. Peder Tronsen ble eier av Vestre Solli, mens Erich ble eier av Østre Solli. Den videre historien er behandlet under hvert av disse brukene.

Historien etter 1800

Omkring 1800 var Solli fortsatt delt i to bruk, med matrikkelløpenummer 576 og 577. Utover på 1800-tallet ble begge disse brukene delt i flere eiendommer, og i den trykte matrikkelen fra 1838 er gården oppført som matrikkelnummer 182 - Syllid - med landskyld 5 riksdaler 4 ort og 10 skilling, fordelt på fire eiendommer med løpenummer 576 og 577:[17]

  • LN 576: Syllid, med skyld 2 riksdaler 3 ort 6 skilling - eier Peder Thronsen
  • LN 577a: Syllid, med skyld 1 riksdaler 2 ort 20 skilling - eier Hans Olsen
  • LN 577b: Syllid, med skyld 1 riksdaler 2 ort 19 skilling - eier Hans Olsen
  • LN 577c: Tangene, med skyld 13 skilling - eier Ole Olsen

Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruk.

  • Bnr.1: Solli, utgjorde den vestre halvdelen av gården i 1761. Den fikk løpenummer 576 med en landskyld på 11 1/2 lispund eller 2 riksdaler, 2 ort og 30 skilling. Bruksummer 2 og 6 ble seinere utskilt fra dette bruket.
  • Bnr.2: Solli er et gårdsbruk som ble skilt ut i 1846 med løpenummer 576b og en landskyld på 1 riksdaler, 1 ort og 15 skilling. Bruksummer 5, 8 og 9 er seinere blitt utskilt fra dette bruket.
  • Bnr.3: Solli utgjorde den østre halvdelen av gården ved delingen i 1761. Den fikk løpenummer 577 og en landskyld på 11 1/2 lispund. Bruksnumrene 4 og 7 ble seinere utskilt fra dette bruket.
  • Bnr.4: Tangen var en boplass under Østre Solli, som ble utskilt egen eiendom i 1825 med en landskyld på 3/8 lispund.
  • Bnr.5: Sollihøgda er en skogseiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1908 med en landskyld på 1 mark 25 øre.
  • Bnr.6: Løkka er en eiendom som ble utskilt fra bruksummer 1 i 1909 med en landskyld på 1 øre. Siden 1940 har den igjen vært underbruk av bruksnummer 1.
  • Bnr.7: Hestebråten er en skogeiendom som ble utskilt fra bruksnummer 3 i 1913 med en landskyld på 2 mark 38 øre.
  • Bnr.8: Solliengen var en eiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1925 med en landskyld på 70 øre.
  • Bnr.9: Solstad er en eiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1925 med en landskyld på 8 øre.
  • Bnr.10: Sørlibakken var en eiendom som ble utskilt fra bnr.3 i 1944 med en landskyld på 25 øre.

Kilder:

Referanser

  1. ↑ Norske Gardsbruk (1991): Buskerud, side 690.
  2. ↑ Lensregnskap for Akershus len nr.1.1.
  3. ↑ Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 - Kongehyllingen 1591 - bind I side 75. Lensregnskap for Akertshus len, nr.6.1.
  4. ↑ Lensregnskap for Akershus len nr.44.3 og 67.7.
  5. ↑ Lensrgenskap for Akershus len, nr.67.2.
  6. ↑ Lensregnskap for Akershus len, nr.75.1 og for Brunla len nr.3.3.
  7. ↑ Lensregnskap for Akershus len, nr.96.7.
  8. ↑ Lensregnskap for Brunla len, nr.4.2.
  9. ↑ Lensregnskap for Brunla len, nr.4.6.
  10. ↑ Lensregnskap for Brunla len, nr.5.2 og 5.4.
  11. ↑ Lensregnskap for Brunla len, nr.6.2 og Eiker len nr.8.5.
  12. ↑ Lensregnskap for Eiker len nr.9.7 og 10.2.
  13. ↑ Sogneprestmanntallet for 1665, bind 9, side 210.
  14. ↑ Fogderegnskap 1678-1686, mikrofilmrull nr.737.
  15. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorensrkiveri, skifteprotokoll nr.1, fol.63a.
  16. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, skifteprotokoll nr.5, fol.290a.
  17. ↑ Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)


Eiker Leksikons logo.jpeg Solli (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Solli_(Øvre_Eiker)&oldid=2093748»