Sommerro (Dronningparken): Forskjell mellom sideversjoner
Finn Holden (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sommerro løkke i Slottsparken ca 1875 OB.F03061g.jpg|Løkkebygningene på Sommerro ca. 1875, da hovedbygningen ble brukt som bolig for slottsgartneren.|Ukjent}} | {{thumb|Sommerro løkke i Slottsparken ca 1875 OB.F03061g.jpg|Løkkebygningene på Sommerro ca. 1875, da hovedbygningen ble brukt som bolig for slottsgartneren.|Ukjent/[[Oslo Museum]]|1875}} | ||
'''[[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]]''' var ei løkke på [[Oslos bymark]], der [[Dronningparken (Oslo)|Dronningparken]] i den sørvestlige delen av [[Slottparken (Oslo)|Slottparken]] ligger nå. Den var kjent som «[[Bernt Anker]]s eremitage», og han kalte den selv «mit Tusculanum». | '''[[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]]''' var ei løkke på [[Oslos bymark]], der [[Dronningparken (Oslo)|Dronningparken]] i den sørvestlige delen av [[Slottparken (Oslo)|Slottparken]] ligger nå. Den var kjent som «[[Bernt Anker]]s eremitage», og han kalte den selv «mit Tusculanum». | ||
I [[1751]] ble løkka kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]], og han anla et lyststed. Hovedbygningen fikk en form som var vanlig i Christiania på 1700-tallet, med kvadratisk grunnplan og pyramideforma tak. Bernt Anker kjøpte eiendommene i [[1778]], og ti år senere kjøpte han æresporten som hadde stått på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] under kronprins [[Frederik VI|Frederik]]s besøk og omdanna den til et åttekanta lysthus over to etasjer. | I [[1751]] ble løkka kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]], og han anla et lyststed. Hovedbygningen fikk en form som var vanlig i Christiania på 1700-tallet, med kvadratisk grunnplan og pyramideforma tak. Bernt Anker kjøpte eiendommene i [[1778]], og ti år senere kjøpte han æresporten som hadde stått på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] under kronprins [[Frederik VI|Frederik]]s besøk og omdanna den til et åttekanta lysthus over to etasjer. | ||
Neste eier var [[Hans Thoresen (kjøpmann|Hans Thoresen]]. I [[1841]] ble Sommerro kjøpt av [[slottskommisjonen]] for å innlemmes i Slottparken som kongefamiliens private park. Henrik Ibsen bodde like over gaten, i Arbins gate, og fikk nøkkel til Dronningparken av kong Oscar | Neste eier var [[Hans Thoresen (kjøpmann|Hans Thoresen]]. I [[1841]] ble Sommerro kjøpt av [[slottskommisjonen]] for å innlemmes i Slottparken som kongefamiliens private park. [[Henrik Ibsen]] bodde like over gaten, i [[Arbins gate 1]], og fikk nøkkel til Dronningparken av kong [[Oscar II]], så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Hovedbygningen ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007. | * Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007. | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 11. nov. 2018 kl. 08:48
Sommerro var ei løkke på Oslos bymark, der Dronningparken i den sørvestlige delen av Slottparken ligger nå. Den var kjent som «Bernt Ankers eremitage», og han kalte den selv «mit Tusculanum».
I 1751 ble løkka kjøpt av borgermester og kanselliråd Christian Henrik Støedt, og han anla et lyststed. Hovedbygningen fikk en form som var vanlig i Christiania på 1700-tallet, med kvadratisk grunnplan og pyramideforma tak. Bernt Anker kjøpte eiendommene i 1778, og ti år senere kjøpte han æresporten som hadde stått på Stortorvet under kronprins Frederiks besøk og omdanna den til et åttekanta lysthus over to etasjer.
Neste eier var Hans Thoresen. I 1841 ble Sommerro kjøpt av slottskommisjonen for å innlemmes i Slottparken som kongefamiliens private park. Henrik Ibsen bodde like over gaten, i Arbins gate 1, og fikk nøkkel til Dronningparken av kong Oscar II, så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Hovedbygningen ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.
Kilder
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010