Sophus Aars: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Supplerende opplysninger)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Sophus Aars portrett 1925.jpg| Portrett av Sophus Aars  fra 1925, utført av  Kristofer Andreas Lange Sinding-Larsen. (Kilde: Oslo Museum).}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre| Sophus Aars portrett 1925.jpg| Portrett av Sophus Aars  fra 1925, utført av  Kristofer Andreas Lange Sinding-Larsen. (Kilde: Oslo Museum).}}</onlyinclude>
{{thumb høyre| Sophus Aars’ vei Oslo 2013.jpg| Motiv fra [[Sophus Aars' vei]] i Oslo, som fikk navn i 1935.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb høyre| Sophus Aars’ vei Oslo 2013.jpg| Motiv fra [[Sophus Aars' vei]] i Oslo, som fikk navn i 1935.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
<onlyinclude>'''[[Sophus Aars|Sophus Christian Munch Aars]]''' (født [[1. oktober]] [[1841]] i [[Sylling]] i [[Lier kommune|Lier]], død [[1931]]) var jurist og byråkrat, men han er mest kjent som friluftsmann og forfatter av bøker som skildrer dyreliv og jakt.  
<onlyinclude>'''[[Sophus Aars|Sophus Christian Munch Aars]]''' (født [[1. oktober]] [[1841]] i [[Sylling]] i [[Lier kommune|Lier]], død [[1931]] i Oslo) var jurist og byråkrat, men han er mest kjent som friluftsmann og forfatter av bøker som skildrer dyreliv og jakt.  


Aars var sønn av [[sogneprest]] og stortingsmann [[Nils Fredrik Julius Aars (1807–1865)|Nils Fredrik Julius Aars]] (1807–1865) og [[Sophie Elisabeth Stabel (1813–1886)|Sophie Elisabeth Stabel]] (1813–1886), og barnebarn av sogneprest til Lier og stortingsmann [[Jens Aars (1780–1834)|Jens Aars]] (1780-1834).  
Aars var sønn av [[sogneprest]] og stortingsmann [[Nils Fredrik Julius Aars (1807–1865)|Nils Fredrik Julius Aars]] (1807–1865) og [[Sophie Elisabeth Stabel (1813–1886)|Sophie Elisabeth Stabel]] (1813–1886), og barnebarn av sogneprest til Lier og stortingsmann [[Jens Aars (1780–1834)|Jens Aars]] (1780-1834). Sophus var nummer seks i rekken av en søskenflokk på 16, hvorav seks døde som barn. Den mest kjente av søsknene var forfatteren [[Elise Sofie Aubert (1837–1909)|Elise Sofie Aubert]]. Som følge av farens skiftende prestekall, fikk Sophus sin oppvekst på høyst forskjellige steder i landet. Inntil fireårsalderen bodde familien i Lier. Fra han var fire til han ble 10, ble hjemstedet prestegården i [[Alta]], og så fikk faren prestekallet [[Lom]] i [[Gudbrandsdalen]] (1851–1862). Da familien så flyttet enda en gang, til [[Østre Toten]], var Sophus flyttet hjemmefra for å ta utdannelse.</onlyinclude>


Sophus Aars var student fra [[1861]], og tok cand. jur.-graden i [[1868]]. Fra 1868 til 1872 var han [[sekondløytnant]] uten lønn ved [[Bergenske Infanteribrigade]], og det var trolig i denne tiden at han var ansatt som [[sorenskriverfullmektig]] i [[Hokksund]] en periode. Deretter bosatte han seg i [[Kristiania]], med stilling som [[kopist]] i [[Indredepartementet]] fra [[1872]], og [[fullmektig]] samme sted fra [[1879]] til [[1917]], da han gikk av med pensjon. Han giftet seg i 1885 med [[Marie Fredrikke Schydtz]] (1864-1886), datter av sogneprest [[Jørgen Julius Schydtz]] i [[Aurskog]] og Hanne (født Kooter). </onlyinclude>
Han ble student i [[1861]] etter å ha gått på [[Lillehammer videregående skole|Lillehammer Lærde- og Realskole]]. Han tok embetseksamen som jurist i [[1868]]. I mellomtiden hadde han gått [[Krigsskolen|Krigsskolens]] ettårige nederste avdeling og blitt [[reserveoffiser]] som [[sekondløytnant]]. Fra 1868 til 1872 var han knyttet til [[Bergenske Infanteribrigade]], og det var trolig i denne tiden at han var ansatt som [[sorenskriverfullmektig]] i [[Hokksund]] en periode. Deretter bosatte han seg i [[Kristiania]], med stilling som [[kopist]] i [[Indredepartementet]] fra [[1872]], og [[fullmektig]] samme sted fra [[1879]] til [[1917]], da han gikk av med pensjon.  
 
Sophus Aars giftet seg i 1885 med [[Marie Fredrikke Schydtz]] (1864-1886), datter av sogneprest [[Jørgen Julius Schydtz]] i [[Aurskog]] og Hanne (født Kooter).  


Sophus Aars er først og fremst kjent for sine stemningsfulle og humørfylte jakthistorier og naturskildringer. Flere av disse foregår på [[Eiker]], særlig i traktene rundt [[Holtefjell]]. I bøkene ''I Skoven'' (1886) og ''Skovinteriører'' (1890) skildres en rekke steder og personer med tilknytning til disse områdene. Som eldre mann opptrådte Aars også på kabareten «[[Den røde lygt]]» i [[Kristiania]], der han fortalte jakthistorier.
Sophus Aars er først og fremst kjent for sine stemningsfulle og humørfylte jakthistorier og naturskildringer. Flere av disse foregår på [[Eiker]], særlig i traktene rundt [[Holtefjell]]. I bøkene ''I Skoven'' (1886) og ''Skovinteriører'' (1890) skildres en rekke steder og personer med tilknytning til disse områdene. Som eldre mann opptrådte Aars også på kabareten «[[Den røde lygt]]» i [[Kristiania]], der han fortalte jakthistorier.
Linje 47: Linje 49:
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Alta kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 21. feb. 2021 kl. 15:45

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Sophus Christian Munch Aars (født 1. oktober 1841 i Sylling i Lier, død 1931 i Oslo) var jurist og byråkrat, men han er mest kjent som friluftsmann og forfatter av bøker som skildrer dyreliv og jakt.

Aars var sønn av sogneprest og stortingsmann Nils Fredrik Julius Aars (1807–1865) og Sophie Elisabeth Stabel (1813–1886), og barnebarn av sogneprest til Lier og stortingsmann Jens Aars (1780-1834). Sophus var nummer seks i rekken av en søskenflokk på 16, hvorav seks døde som barn. Den mest kjente av søsknene var forfatteren Elise Sofie Aubert. Som følge av farens skiftende prestekall, fikk Sophus sin oppvekst på høyst forskjellige steder i landet. Inntil fireårsalderen bodde familien i Lier. Fra han var fire til han ble 10, ble hjemstedet prestegården i Alta, og så fikk faren prestekallet Lom i Gudbrandsdalen (1851–1862). Da familien så flyttet enda en gang, til Østre Toten, var Sophus flyttet hjemmefra for å ta utdannelse.

Han ble student i 1861 etter å ha gått på Lillehammer Lærde- og Realskole. Han tok embetseksamen som jurist i 1868. I mellomtiden hadde han gått Krigsskolens ettårige nederste avdeling og blitt reserveoffiser som sekondløytnant. Fra 1868 til 1872 var han knyttet til Bergenske Infanteribrigade, og det var trolig i denne tiden at han var ansatt som sorenskriverfullmektig i Hokksund en periode. Deretter bosatte han seg i Kristiania, med stilling som kopist i Indredepartementet fra 1872, og fullmektig samme sted fra 1879 til 1917, da han gikk av med pensjon.

Sophus Aars giftet seg i 1885 med Marie Fredrikke Schydtz (1864-1886), datter av sogneprest Jørgen Julius Schydtz i Aurskog og Hanne (født Kooter).

Sophus Aars er først og fremst kjent for sine stemningsfulle og humørfylte jakthistorier og naturskildringer. Flere av disse foregår på Eiker, særlig i traktene rundt Holtefjell. I bøkene I Skoven (1886) og Skovinteriører (1890) skildres en rekke steder og personer med tilknytning til disse områdene. Som eldre mann opptrådte Aars også på kabareten «Den røde lygt» i Kristiania, der han fortalte jakthistorier.

Publiserte bøker

  • I Skoven (1886, 2 utg 1902)
  • Skovinteriører (1890)
  • Her og der (1894)
  • Onkel Jakob o.a. Dyr (1899)
  • Fortællinger om Jagt og Fiske (1910)
  • Smaa og store dyr (1912)
  • Erindringer fra mit liv i skog og paa elv (1916)
  • Burman og andre dyr (1919)
  • Fugleboken II (1927)

Galleri

  • Sophus Aars omkring 1863. Foto: Ukjent
    Sophus Aars omkring 1863.
    Foto: Ukjent

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sophus_Aars&oldid=1601228»