Sparbu Forbrukslag: Forskjell mellom sideversjoner

6. februar 1905 vedtok de å ha åpent annenhver tirsdag. Vareutvalget og volumet økte betraktelig dette året, og det ble gjort innkjøp fem ganger for til sammen 2320 kroner fra Kristianialeverandøren. I tillegg ble det kjøpt inn frø for 131 kroner. Forretningsføreren fikk 1% av de omsatte varenes innkjøpspris i lønn. I tillegg vanket det 2 øre per snes egg som blant annet ble levert til Grünerløkkens kooperative selskap og diverse andre mer lokale avtagere. Men bare 9 av de 12 lagsfolka møtte på årsmøtet i 1905.

Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] fra 1. mars 1907. Denne prosessen startet i 1905, da de første initiativ ble tatt til å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og 27. juni 1906. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra Nord-Trøndelag. Den andre var den legendariske Johs. Minsaas fra [[Ørens handelsforening]] i Verdal. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger.  

Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar 1908 var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i 1915. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag.

«Folk har ikke syn for det ideelle ved kooperasjonen – ser bare på dagens vinning», skrev Hans Braset i dagboka si i 1912 og hadde også med et hjertesukk om at «det blir ikke noe av dette pusleriet med å ha åpent en dag for uka, med et alt for lite lager til å forsyne seg med». Det ble ikke avviklet årsmøte i 1911 – styret fra 1910 fortsatte. Men en liten bedring var i emning:  

[[Arbeiderpartiet]]s forskjellige avdelinger i bygda tok til å diskutere kooperasjonens ideologi. Og da bestyrer Bratterud ved NKL i [[Trondheim]] ankom med sitt opplysnings og agitasjonsforedrag søndag den 3. desember 1911 var de langt fleste frammøtte Arbeiderpartifolk, mens bare tre av lagets ni medlemmer fant det opportunt å møte opp. Det ble satt fram krav om å få daglig handel i en fullverdig forretning, og de oppnevnte en komite til både å utrede husspørsmålet og legge planer for en handelsforening i større stil. Ved utgangen av 1911 hadde laget økt til 22 medlemmer. Året etter steg antallet til 43.

17. mars 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann [[Chr. Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av DNA. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med.

Situasjonen bedret seg, og på et «fellesmøte» 18. juni 1916 vedtok man både å bygge eget bakeri og pakkhus. Peder Hansen fra [[Skogn kommune|Skogn]] – bedre kjent som [[bakar Hansen]] ble ansatt som [[baker|«bakermester»]] fra 13. november samme år og ble resten av sitt yrkesaktive liv knyttet til Sparbu på så mange vis.   

I 1919 ble det igjen bestyrerskifte, og Uglem som hadde vært handelsbetjent kom i posisjon da Elseth kasta inn håndkleet. 22. mars var det duket for festmøte på [[Forsamlingshuset Åsheim (Sparbu)|Åsheim]], men det ble et møte som skulle sette andre spor etter seg også: Det ble gjort vedtak om å sette opp nytt uthus, egen bakeributikk, større pakkhus og diverse utbedringer av forretningsbygget. Det viste seg  seinere at tiltakene ble alt for dyre for laget. I de kriseårene man nå gikk inn i ble folks betalingsevne vesentlig svekket, og Rochdaleprinsippet om at all handel skulle foregå per kontant betaling ble stadig mer uthult. En av Brasets kommentarer gikk på at han i alle fall ønsket seg at «lagsfolket ville kjøpe alt hva dei treng i si eiga forretning» slik at det etter hvert kunne utbetales utbytte.  

Bobestyrer [[Paul Wist]] mente at årsaken til konkursen var at laget hadde sett for lyst på situasjonen i gode tider. Gården slukte alt for mange penger. Bakeributikken med egen betjening var også med på å slite på driftsresultatet. Omsetningen i 1924 var riktig nok på kr 368.000 kroner, men da dette i all hovedsak berodde på salg av landmannsprodukter, der fortjenesten var marginal, ble resultatet også minimalt. Det var ingen utsikt til akkord, hvilket resulterte i konkurs 10. mars 1927. I mai samme år framsto Sparbu Handelslag – som ble bygd på ruinene av Sparbus første kooperative virksomhet.

|[[Bilde:Hans Ystgaard.jpg|thumb|300px|Hans Ystgaard sto også på for Sparbu Forbrukslag: 11 år i styret hvorav 5 år som formann. (Han ble landbruksminister i [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]]s regjering).]]