Spedalskhet: Forskjell mellom sideversjoner

''Årbok for Nord-Trøndelag 2016''
(''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'')
Linje 24: Linje 24:


[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.
[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.
I [[Nord-Trøndelag]] ble det registrert 685 leprapasienter fra registeringen begynte i 1856 og fram til 1890-årene. Flest smittede fantes det i kystdistriktene i Ytre Namdalen ([[Nærøy]], [[Fosnes]], [[Kolvereid]] og [[Leka]]) og i de bygdene i indre Trondheimsfjorden som på samme måte var basert på sjøfart: [[Frosta]], [[Inderøy]] og [[Beitstad]].<ref>Svein Kvistad «Lepra i Nordre Trondhjems Amt på 1800-tallet». ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 43-48</ref>


[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.
[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.
Veiledere
706

redigeringer