Spesialtransporter: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn foto.
(Lagt inn foto.)
Linje 156: Linje 156:
=== Tungtransport i den tidlige kraftutbyggingen ===
=== Tungtransport i den tidlige kraftutbyggingen ===
I [[Norsk Jernbanemuseum]] utga i [[2015]] boken ''Motortraller og skinnebiler'' av Thor Bjerke og Svein Krogrud. Den omfattet nevnte type kjøretøy som da var i bruk i [[NSB]] samt ved noen privatbaner. Det største og mest spesielle kjøretøyet var imidlertid eid av et kraftselskap, Trondheim Elektrisitetsverk (TEV), og kunne kjøre både på jernbane og landevei. Det hadde militær fortid og var konstruert av bilingeniøren Ferdinand Porsche, senere kjent for bilmerkene Volkswagen, Porsche og mye annet. Vi tar med denne historien som et eksempel på hvilke utfordringer man sto overfor i teknikkens barndom.
I [[Norsk Jernbanemuseum]] utga i [[2015]] boken ''Motortraller og skinnebiler'' av Thor Bjerke og Svein Krogrud. Den omfattet nevnte type kjøretøy som da var i bruk i [[NSB]] samt ved noen privatbaner. Det største og mest spesielle kjøretøyet var imidlertid eid av et kraftselskap, Trondheim Elektrisitetsverk (TEV), og kunne kjøre både på jernbane og landevei. Det hadde militær fortid og var konstruert av bilingeniøren Ferdinand Porsche, senere kjent for bilmerkene Volkswagen, Porsche og mye annet. Vi tar med denne historien som et eksempel på hvilke utfordringer man sto overfor i teknikkens barndom.
 
[[Fil:Gigant juli 1925.jpg|miniatyr|Trekkvognen Gigant fra Trondhjems Elektrisitetsverk juli 1925.]]
[[Fil:Gigant traktor ved Singsaker skole.png|miniatyr|Gigant traktor ved Singsaker skole i Trondheim.]]
==== Kraftutbyggingens behov for transportløsninger ====
==== Kraftutbyggingens behov for transportløsninger ====
Utbygging av norsk vannkraft fra omkring [[1900]] skapte store utfordringer: Store og tunge maskiner og transformatorer skulle fremføres i et ulendt landskap med et svakt utbygd vei- og jernbanenett. I mange tilfeller var jernbane den eneste løsningen. Brattest og krappest var det 4,66 km lange [[Vemork]]sporet fra [[Rjukan]] til Vemork kraftstasjon, med 55,6 promille stigning og minste kurveradius 56 meter (til sammenligning fikk [[Flåmsbana]] 55,0 promille). [[Numedalsbanen]] ble den lengste, med 92,9 kilometer fra [[Kongsberg]] til [[Rødberg kraftverk|Rødberg]] og [[Nore I|Nore]] kraftstasjon. [[Trondheim]] Elektrisitetsverk var ved utbyggingen av Øvre og Nedre Leirfoss i 1901 og 1909 nødt til å benytte hestetransport. Ved utvidelse i 1920 ble det brukt en transportvogn beregnet for 20 tonns last, trukket av dampveivals eller en kombinasjon av traktor og to lastebiler. Begge alternativer hadde klare begrensninger.
Utbygging av norsk vannkraft fra omkring [[1900]] skapte store utfordringer: Store og tunge maskiner og transformatorer skulle fremføres i et ulendt landskap med et svakt utbygd vei- og jernbanenett. I mange tilfeller var jernbane den eneste løsningen. Brattest og krappest var det 4,66 km lange [[Vemork]]sporet fra [[Rjukan]] til Vemork kraftstasjon, med 55,6 promille stigning og minste kurveradius 56 meter (til sammenligning fikk [[Flåmsbana]] 55,0 promille). [[Numedalsbanen]] ble den lengste, med 92,9 kilometer fra [[Kongsberg]] til [[Rødberg kraftverk|Rødberg]] og [[Nore I|Nore]] kraftstasjon. [[Trondheim]] Elektrisitetsverk var ved utbyggingen av Øvre og Nedre Leirfoss i 1901 og 1909 nødt til å benytte hestetransport. Ved utvidelse i 1920 ble det brukt en transportvogn beregnet for 20 tonns last, trukket av dampveivals eller en kombinasjon av traktor og to lastebiler. Begge alternativer hadde klare begrensninger.
Linje 174: Linje 175:
Giganten kom til Trondheim i november 1923, og skulle føre en slumrende tilværelse i sporveiens nye vognhall på Dalsenget fram til sommeren 1925. Den sist dokumenterte bruken av Gigant finnes i avisen [[Nidaros]] for 4. november 1948. Oppdraget var det samme som ved debuten 23 år tidligere: Transport av en transformator til Moholt.
Giganten kom til Trondheim i november 1923, og skulle føre en slumrende tilværelse i sporveiens nye vognhall på Dalsenget fram til sommeren 1925. Den sist dokumenterte bruken av Gigant finnes i avisen [[Nidaros]] for 4. november 1948. Oppdraget var det samme som ved debuten 23 år tidligere: Transport av en transformator til Moholt.


* Trondhjems Elektrisitetsverk og Trondhjems Sporvei 1902–1927, Trondhjem 1927.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 180: Linje 180:
* Vigeland-museet
* Vigeland-museet
* Oslo Museum
* Oslo Museum
* Trondheim Elektrisitetsverk
* Trondhjems Elektrisitetsverk og Trondhjems Sporvei 1902–1927, Trondhjem 1927.


{{Samkult}}
{{Samkult}}
Skribenter
11 429

redigeringer