St. Hallvard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Galleri: retter skrivefeil i bildetekst)
Ingen redigeringsforklaring
 
(43 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|St. Hallvard, Oslo City.JPG|Sankt Hallvard i form av Oslos byvåpen på kumlokk, Oslo City 2010.}}'''[[St. Hallvard|Hallvard Vebjørnsson]]''' var sønn av Vebjørn på [[Husebyhaugene og St. Hallvards kilde (Lier)|Husaby]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]] og Torny, kusinen til [[Olav den hellige]] (Hun var var datter av søsteren til Åsta, Olav den Helliges mor). Hallvard ble født omkring år 1020.  
<onlyinclude>{{Thumb|St. Olav domkirke i Oslo - St. Hallvard.JPG|Glassmaleri av St. Hallvard i St. Olav domkirke i Oslo|Chris Nyborg (2013)}}</onlyinclude>
{{thumb|St. Hallvard, Oslo City.JPG|Sankt Hallvard i form av Oslos byvåpen på kumlokk i Oslo 2010. Design: [[Thomas Thiis-Evensen]]|Ida Tolgensbakk }}
<onlyinclude>'''[[St. Hallvard|Hallvard Vebjørnsson]]''' var, ifølge legenden, sønn av storbonden Vebjørn på [[Husebyhaugene og St. Hallvards kilde (Lier)|Husaby]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]] og Torny Gudbrandsdatter. Torny var søster til Åsta, mor til [[Olav den hellige]]. Kong Olav og Hallvard var således fettere. Hallvard ble født omkring år 1020.  


Legendene om ham forteller lite om hans oppvekst og liv, men han skal ha vært med faren på handelsreiser, blant annet til Østersjøen. </onlyinclude>
==Legende og helgenstatus==
 
Legendene om ham forteller lite om hans oppvekst og liv, men han skal ha vært med faren på handelsreiser, blant annet til [[Østersjøen]].  


Hallvard skulle en vårdag i 1043 ut i båt for å krysse [[Drammensfjorden]]. Da kom en kvinne - kanskje en trellkvinne - og tryglet om hjelp. Hun ble forfulgt av tre menn som mente hun var tyv. Hallvard trodde på henne da hun hevdet hun var uskyldig, og tok henne med da han rodde ut. Men mennene fulgte etter, og da Hallvard forsvarte kvinnen, ble han skutt i halsen av en pil. Kvinnen ble slått i hjel, og drapsmennene begravet liket hennes i fjæra.
Hallvard skulle en vårdag i 1043 ut i båt for å krysse [[Drammensfjorden]]. Da kom en kvinne - kanskje en trellkvinne - og tryglet om hjelp. Hun ble forfulgt av tre menn som mente hun var tyv. Hallvard trodde på henne da hun hevdet hun var uskyldig, og tok henne med da han rodde ut. Men mennene fulgte etter, og da Hallvard forsvarte kvinnen, ble han skutt i halsen av en pil. Kvinnen ble slått i hjel, og drapsmennene begravet liket hennes i fjæra.


Hallvard var storbondesønn, og straffen for å ta hans liv kunne bli hard. Drapsmennene bandt derfor en kvernstein rundt halsen hans, og la liket i fjorden. Sagaen kaller Hallvard «adolescens» - et latinsk ord for yngling, unggutt. Om han var født i 1020 var han bare 23 år da han døde.
Hallvard var storbondesønn, og straffen for å ta hans liv kunne bli hard. Drapsmennene bandt derfor en kvernstein rundt halsen hans og senket liket i fjorden. Sagaen kaller Hallvard «adolescens» - et latinsk ord for yngling, unggutt. Om han var født i 1020 var han bare 23 år da han døde. </onlyinclude>


Med dette startet historiene om Hallvards hellighet. Liket hans fløt opp på tross av kvernsteinen, og bygda hans begravet ham på kristent vis. Etter dette skjedde det tegn og mirakler ved graven hans, og folk tilba ham som en martyr, siden han døde i forsvar for en uskyldig kvinne.
Med dette startet historiene om Hallvards hellighet. Liket hans fløt opp på tross av kvernsteinen, og bygda hans begravet ham på kristent vis. Etter dette skjedde det tegn og mirakler ved graven hans, og folk tilba ham som en martyr, siden han døde i forsvar for en uskyldig kvinne.


I 1053 lot [[kong Harald Sigurdssønn]] Hallvard ble gravet opp og flyttet til [[Mariakirken i Oslo]]. Seinere ble levningene flyttet til St. Hallvardskirken, som ble ferdig i 1130. Hallvard ble skytshelgen for Oslo og byen har beholdt hans bilde i byseglet. [[Leksikon:Hallvardsmesse|Dødsdagen 15.mai er minnedag]], og markeres på den norske primstaven. I katolsk tid var dette helligdag over hele Norge, og særlig i de sørlige delene av landet var St. Hallvards dag den viktigste av helligdagene.
I 1053 lot [[Harald III Hardråde|kong Harald Sigurdssønn]] Hallvard bli gravet opp og flyttet til [[Mariakirken i Oslo]]. Seinere ble levningene flyttet til [[Hallvardskatedralen|St. Hallvardskirken]], som ble ferdig i 1130, og lagt i [[Hallvardsskrinet]]. Hallvard ble skytshelgen for Oslo, og byen har beholdt hans bilde i byseglet. [[Leksikon:Hallvardsmesse|Dødsdagen 15.mai er minnedag]] og markeres på den norske [[primstaven]]. I katolsk tid var dette helligdag over hele Norge, og særlig i de sørlige delene av landet var St. Hallvards dag den viktigste av helligdagene.
 
==Relikvier==
 
Som nevnt sto Hallvardsskrinet i Hallvardskatedralen, nærmere bestemt ved høyalteret. Der ble skrinet stående i omkring 400 år. Et abvbrudd var det, for skrinet måtte evakueres da [[Erik Emune]] i 1137 gikk til angrep på Oslo. Ifølge legenden skal man ha forsøkt å bære det vekk dagen før angrepet, men selv om det var mange som møtte opp klarte de det ikke. Men da hærtoget var synlig fra byen neste dag klarte fire mann å bære det. Det skal ha blitt frakta ril [[Romerike]], der det var i tre måneder. Erik Emunes menn satte fyr på kirka under angrepet, så det var åpenbart en riktig avgjørelse å fjerne det mest kostbare man hadde der.


En vanlig måte å avbilde Hallvard på er med tre piler i venstre hånd - en for hvert av livene som gikk tapt, siden kvinnen Hallvard søkte å redde skal ha vært med barn da hun døde. I høyre hånd holder han gjerne kvernsteinen. Et eksempel på en slik utforming finner man blant annet på vestveggen i [[Oslo Rådhus]].
Siste gang vi finner det nevnt i kildene er i november 1532, da det fortsatt var i katedralen. Hva som skjedde med skrinet og relikviene etter dette vet vi ikke. I forbindelsen med [[reformasjonen]] ble mange av relikvieskrinene ødelagt eller smelta ned for å bruke edelt metall til andre formål, og relikviene ble fjerna fra kirkene i tråd med den nye tids lære. En teori omkring Hallvardsskrinet er at sølvet ble brukt til å slå mynt under [[Christian II]].


I moderne tid er Hallvards minnedag tatt opp igjen som festdag i Oslo, i et samarbeid mellom ulike organisasjoner i kultur- og kirkeliv.
==Minner om St. Hallvard i dag.==
 
== Annet ==
I moderne tid er Hallvards minnedag tatt opp igjen som festdag i Oslo, i et samarbeid mellom flere organisasjoner i kultur- og kirkeliv.
* [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]]  på [[Enerhaugen]] er [[Den katolske kirke|den katolske]] sognekirken for Oslo øst
 
* I Lier finnes [[St. Hallvard videregående skole]] som har røtter tilbake til [[1911]], men fikk først «St. Hallvard» i navnet i [[1965]].
* [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]]  på [[Enerhaugen]] er [[Den katolske kirke|den katolske]] sognekirken for Oslo øst.
* På [[Gilhusodden]] i Lier holdes annenhvert år et utespill «[[Hallvards valg]]» om hendelsen.
* I Lier finnes [[St. Hallvard videregående skole]], som har røtter tilbake til [[1911]], men først fikk «St. Hallvard» i navnet i [[1965]].
* I Oslo feires St. Hallvards festdag særlig gjennom ulike arrangementer i [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]].
* På [[Gilhusodden]] i Lier holdes annenhvert år et utespill, «[[Hallvards valg]]», om hendelsen.
* I Oslo feires St. Hallvards festdag særlig gjennom ulike arrangementer i [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Denne dagen deles også [[St. Hallvard-medaljen]] ut til personer som har gjort en spesiell innsats for byen.
* St. Hallvards menn er et av kallenavnene til fotballaget [[Vålerenga_Fotball|Vålerenga]] fra Oslo øst.
* St. Hallvards menn er et av kallenavnene til fotballaget [[Vålerenga_Fotball|Vålerenga]] fra Oslo øst.
* [[Oslo Byes Vel]] gir ut det byhistoriske tidsskriftet [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]].
== Bilder av St. Hallvard==
En vanlig måte å avbilde Hallvard på er med tre piler i venstre hånd - en for hvert av livene som gikk tapt, siden kvinnen Hallvard søkte å redde skal ha vært med barn da hun døde. I høyre hånd holder han gjerne kvernsteinen. Et eksempel på en slik utforming finner man blant annet på vestveggen i [[Oslo rådhus]].


== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil: St. Hallvard på Schous plass Oslo 2012.jpg|Relieff av St. Hallvard på [[Deichmanske bibliotek]]s filial på Schous plass, 1912-14. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0049 1.jpg|Statue av St. Hallvard fra middelalderen, fra Skredsvik kirke i Båhuslen. Fra ''Oslos historie'', utgitt 1922.
Fil: St. Hallvard inngangsparti Oslo rådhus 2012.jpg|St. Hallvard over inngangspartiet, [[Oslo rådhus]], mot borggården.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0048 1.jpg|Statue av St. Hallvard fra middelalderen, fra Botne kirke. Fra ''Oslos historie'', utgitt 1922.
Fil:Oslo rådhus ordførerpodiet detalj.jpg |Relieff av St. Hallvard i tre i bystyresalen i [[Oslo rådhus]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: St. Hallvard på Schous plass Oslo 2012.jpg|Relieff av St. Hallvard på [[Deichmanske bibliotek]]s filial på [[Schous plass]], 1912-14. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: St. Hallvard inngangsparti Oslo rådhus 2012.jpg|Relieff av St. Hallvard over inngangspartiet, [[Oslo rådhus]], mot borggården.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|Relieff av St. Hallvard på kraftstasjonsbygningen til [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] fra år 1900. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|Relieff av St. Hallvard på kraftstasjonsbygningen til [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] fra år 1900. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: St. Hallvard fasade ved Ankerløkka sekundærstasjon Oslo.jpg| Relieff av St. Hallvard på fasaden til Ankerløkka sekundærstasjon, mellom Hausmanns gate og Akerselva, fra år 1900. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: St. Hallvard fasade ved Ankerløkka sekundærstasjon Oslo.jpg| Relieff av St. Hallvard på fasaden til Ankerløkka sekundærstasjon, mellom Hausmanns gate og Akerselva, fra år 1900. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Detalj Telegrafbygningen Oslo 2012.jpg| St. Hallvard på fasaden til [[Telegrafbygningen]] i Kvaderaturen i Oslo (ferdigstilt 1924). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Detalj Telegrafbygningen Oslo 2012.jpg| St. Hallvard på fasaden til [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kvaderaturen i Oslo (ferdigstilt 1924). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:St. Hallvard på Waldemar Thranes gate 70 Oslo.jpg| St. Hallvard på fasaden til bygningen i [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 70. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Markveien 57 Oslo St. Hallvard.jpg|St. Hallvard på fasaden til det tidligere kommunale hybelhuset i Markveien 57. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Majorstuen skole fasade.jpg|St. Hallvard på fasaden til [[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Polygonpunkt Prost Hallings vei Oslo.jpg |Polygonpunkt med St. Hallvard i [[Prost Hallings vei (Oslo)|Prost Hallings vei]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:St. Hallvard Ullevål sykehus.jpg |Relieff av Oslos byvåpen med St. Hallvard ved hovedinnkjørselen til [[Ullevål sykehus]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oslos byvåpen Sponhoggveien 2.jpg|Oslos byvåpen med St. Hallvard på fasaden til tidl. trikkestasjonsbygning i [[Sponhoggveien]] 2.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:St. Hallvard Dikemark sykehus.jpg|Oslos byvåpen med St. Hallvard på fasaden til [[Dikemark sykehus]] i Asker.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>


Linje 37: Linje 60:
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hallvard_Vebj%C3%B8rnsson Om Hallvard Vebjørnsson på nowiki]
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hallvard_Vebj%C3%B8rnsson Om Hallvard Vebjørnsson på nowiki]


[[Kategori:15. mai]]
[[Kategori:Personer|Hallvard]]
[[Kategori:1000-tallet]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Helgener|Hallvard]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
{{bm}}{{DEFAULTSORT:Hallvard}}

Nåværende revisjon fra 21. mar. 2024 kl. 11:38

Glassmaleri av St. Hallvard i St. Olav domkirke i Oslo
Foto: Chris Nyborg (2013)
Sankt Hallvard i form av Oslos byvåpen på kumlokk i Oslo 2010. Design: Thomas Thiis-Evensen
Foto: Ida Tolgensbakk

Hallvard Vebjørnsson var, ifølge legenden, sønn av storbonden Vebjørn på Husaby i Lier og Torny Gudbrandsdatter. Torny var søster til Åsta, mor til Olav den hellige. Kong Olav og Hallvard var således fettere. Hallvard ble født omkring år 1020.

Legende og helgenstatus

Legendene om ham forteller lite om hans oppvekst og liv, men han skal ha vært med faren på handelsreiser, blant annet til Østersjøen.

Hallvard skulle en vårdag i 1043 ut i båt for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne - kanskje en trellkvinne - og tryglet om hjelp. Hun ble forfulgt av tre menn som mente hun var tyv. Hallvard trodde på henne da hun hevdet hun var uskyldig, og tok henne med da han rodde ut. Men mennene fulgte etter, og da Hallvard forsvarte kvinnen, ble han skutt i halsen av en pil. Kvinnen ble slått i hjel, og drapsmennene begravet liket hennes i fjæra.

Hallvard var storbondesønn, og straffen for å ta hans liv kunne bli hard. Drapsmennene bandt derfor en kvernstein rundt halsen hans og senket liket i fjorden. Sagaen kaller Hallvard «adolescens» - et latinsk ord for yngling, unggutt. Om han var født i 1020 var han bare 23 år da han døde.

Med dette startet historiene om Hallvards hellighet. Liket hans fløt opp på tross av kvernsteinen, og bygda hans begravet ham på kristent vis. Etter dette skjedde det tegn og mirakler ved graven hans, og folk tilba ham som en martyr, siden han døde i forsvar for en uskyldig kvinne.

I 1053 lot kong Harald Sigurdssønn Hallvard bli gravet opp og flyttet til Mariakirken i Oslo. Seinere ble levningene flyttet til St. Hallvardskirken, som ble ferdig i 1130, og lagt i Hallvardsskrinet. Hallvard ble skytshelgen for Oslo, og byen har beholdt hans bilde i byseglet. Dødsdagen 15.mai er minnedag og markeres på den norske primstaven. I katolsk tid var dette helligdag over hele Norge, og særlig i de sørlige delene av landet var St. Hallvards dag den viktigste av helligdagene.

Relikvier

Som nevnt sto Hallvardsskrinet i Hallvardskatedralen, nærmere bestemt ved høyalteret. Der ble skrinet stående i omkring 400 år. Et abvbrudd var det, for skrinet måtte evakueres da Erik Emune i 1137 gikk til angrep på Oslo. Ifølge legenden skal man ha forsøkt å bære det vekk dagen før angrepet, men selv om det var mange som møtte opp klarte de det ikke. Men da hærtoget var synlig fra byen neste dag klarte fire mann å bære det. Det skal ha blitt frakta ril Romerike, der det var i tre måneder. Erik Emunes menn satte fyr på kirka under angrepet, så det var åpenbart en riktig avgjørelse å fjerne det mest kostbare man hadde der.

Siste gang vi finner det nevnt i kildene er i november 1532, da det fortsatt var i katedralen. Hva som skjedde med skrinet og relikviene etter dette vet vi ikke. I forbindelsen med reformasjonen ble mange av relikvieskrinene ødelagt eller smelta ned for å bruke edelt metall til andre formål, og relikviene ble fjerna fra kirkene i tråd med den nye tids lære. En teori omkring Hallvardsskrinet er at sølvet ble brukt til å slå mynt under Christian II.

Minner om St. Hallvard i dag.

I moderne tid er Hallvards minnedag tatt opp igjen som festdag i Oslo, i et samarbeid mellom flere organisasjoner i kultur- og kirkeliv.

Bilder av St. Hallvard

En vanlig måte å avbilde Hallvard på er med tre piler i venstre hånd - en for hvert av livene som gikk tapt, siden kvinnen Hallvard søkte å redde skal ha vært med barn da hun døde. I høyre hånd holder han gjerne kvernsteinen. Et eksempel på en slik utforming finner man blant annet på vestveggen i Oslo rådhus.

Kilder