276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over inngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. | Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over inngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. | ||
Innenfor koret, på nordsiden, ligger [[sakristi]]et. Det opprinnelige sakristiet er bevart, med skap fra 1800-tallet, men dette ble | Innenfor koret, på nordsiden, ligger [[sakristi]]et. Det opprinnelige sakristiet er bevart, med skap fra 1800-tallet, men dette ble etter hvert for lite. Det er derfor reist et lavt påbygg innover mot bispegården. Dette går i ett med bygningene, på en måte som ikke skjemmer kirkens utseende. | ||
Det er glassmalerier i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. Alle antas å være fra 1850-åra. I koret er det tre vinduer, med korsfestelsen i midten og Jomfru Maria og St. Johannes på hver sin side. I sideveggenes vinduer er det avbildet åtte helgener med tilknytning til Norge: [[St. Olav]], [[St. Hallvard]], [[St. Sunniva]], [[St. Birgitta]], [[St. Eystein]], [[St. Torfinn]], [[St. Ansgar]] og [[St. Magnus Orknøyjarl]]. | Det er glassmalerier i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. Alle antas å være fra 1850-åra. I koret er det tre vinduer, med korsfestelsen i midten og Jomfru Maria og St. Johannes på hver sin side. I sideveggenes vinduer er det avbildet åtte helgener med tilknytning til Norge: [[St. Olav]], [[St. Hallvard]], [[St. Sunniva]], [[St. Birgitta]], [[St. Eystein]], [[St. Torfinn]], [[St. Ansgar]] og [[St. Magnus Orknøyjarl]]. | ||
| Linje 103: | Linje 103: | ||
De tre brødrene Unger viser til giverne, tre brødre som var medlemmer av menigheten. Rundt halsen er det to friser, den øverste trolig med bladrelieffer – den har svakt avtrykk – og den nederste eikeblader med nøtter. Rundt innskrifta er det en bladkrans, og på slagringen en frise. | De tre brødrene Unger viser til giverne, tre brødre som var medlemmer av menigheten. Rundt halsen er det to friser, den øverste trolig med bladrelieffer – den har svakt avtrykk – og den nederste eikeblader med nøtter. Rundt innskrifta er det en bladkrans, og på slagringen en frise. | ||
Ut over at de brukes ved messer, ringes det også hver dag kl. 12 tre ganger tre slag med den største klokka, fulgt av noen sekunders ringing med den minste klokka. Dette markerer [[Angelusbønnen]], og er en skikk som går tilbake til middelalderen. | Ut over at de brukes ved messer, ringes det også hver dag kl. 12 tre ganger tre slag med den største klokka, fulgt av noen sekunders ringing med den minste klokka. Dette markerer [[Angelusbønnen]], og er en skikk som går tilbake til middelalderen. Siden 1952 har det vært elektrisk ringing med klokkene i kirka. | ||
I tillegg til de tre klokkene i tårnet er det også andre klokker i kirka. Sakristiklokka henger ved inngangen fra koret til sakristiet. En [[ministrant]], eller presten dersom han er alene, drar i klokkestrengen når han/de kommer inn i koret for å feire messe. Ved høymesser med inngangsprosesjon ringer [[sakristan]]en i klokka idet prosesjonen begynner inntoget. | I tillegg til de tre klokkene i tårnet er det også andre klokker i kirka. Sakristiklokka henger ved inngangen fra koret til sakristiet. En [[ministrant]], eller presten dersom han er alene, drar i klokkestrengen når han/de kommer inn i koret for å feire messe. Ved høymesser med inngangsprosesjon ringer [[sakristan]]en i klokka idet prosesjonen begynner inntoget. | ||
| Linje 151: | Linje 151: | ||
* Dingstad, Andreas: «[http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav På sporet av Hellig-Olav]» på Den katolske kirkes hjemmeside (publ. 2013-03-18). | * Dingstad, Andreas: «[http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav På sporet av Hellig-Olav]» på Den katolske kirkes hjemmeside (publ. 2013-03-18). | ||
* Duin, Johannes: [http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/armen Helligdomsarmen], St. Olav Magasin, 67 (1955), 350-353 | * Duin, Johannes: [http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/armen Helligdomsarmen], St. Olav Magasin, 67 (1955), 350-353 | ||
* Groot, Terje de: ''Oslos kirkeklokker og ringeskikker gjennom 800 år''. 2010. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020548152}}. | |||
* Hegna, Liv: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/historikk/josephine150 St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke] på Den katolske kirkes hjemmeside | * Hegna, Liv: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/historikk/josephine150 St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke] på Den katolske kirkes hjemmeside | ||
* [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/595141_sankt-olav-katolske-domkirke?ref=checkpoint Sankt Olav katolske domkirke] på «Norske kirkebygg» | * [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/595141_sankt-olav-katolske-domkirke?ref=checkpoint Sankt Olav katolske domkirke] på «Norske kirkebygg» | ||
| Linje 160: | Linje 161: | ||
{{DEFAULTSORT:Olav Oslo}} | {{DEFAULTSORT:Olav Oslo}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Domkirker]] | [[Kategori:Domkirker]] | ||