Stand

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Stand, fleirtal stender, er ei nemning for nærare bestemte samfunnsgrupper klårt knytta til førestillinga om eller konstateringa av at eit samfunn er inndelt i høgare og lågare sosiale lag. Det kan svare seg å skilje mellom nemninga slik ho er og har vore brukt 1) i daglegtale, 2) om eit realhistorisk fenomen og 3) som samfunnsvitskapleg omgrep.

I daglegtale har nemninga meir eller mindre lauseleg vore brukt om ulike yrkesgrupper og sjikt som bondestand, embetsstand, legestand, middelstand osv.

Historisk var stender nemning på juridisk og sosialt veldefinerte samfunnsgrupper, i fyrste rekkje adel, presteskap, borgarskap og bønder. Stendene var klårt avgrensa frå kvarandre ved ulike og formaliserte rettar og plikter og dei stod i ulike undersåttlege tilhøve til staten (kongen). Som korporasjonar (samla einingar, ikkje enkeltindivid) kunne stendene også vere tillagde politiske rettar og innverknad gjennom stenderforsamlingar (riksdagar, herredagar, parlement, stendermøte etc.). Ein kan da snakke om stenderstat. Som juridisk og politisk definert fenomen var standsomgrepet særleg betydningsfullt frå seinmellomalderen gjennom tidleg nytid fram til dei store amerikanske og europeiske revolusjonane på slutten av 1700-talet og utover på 1800-talet. Desse hadde som uttrykkeleg mål å avskaffe standssamfunnet.

I nyare tid har stand vore nytta som samfunnsvitskapleg term, også med noko varierande tydingsinnhald, men ofte nært synonymt med statusgruppe bestemt ut frå yrkestilknyting, danningsnivå, prestisje og sosiokulturell identitet i det store og heile. Omgrepet blir i slik bruk ofte jamført med og kontrastert til omgrep som klasse og kaste.

Ordets opphav og tydingsinnhald

Stand tyder eigentleg det å stå, stilling. Det er eit germansk ord med den same tydinga som latin status.

Stand brukt om juridisk-politisk definerte korporasjonar med tildelte roller i statsstyret heiter på engelsk estate, på fransk etat, båe med opphav i det latinske status. Fransk etat har dessutan den doble eller tredoble tydinga «stand» (som politisk korporasjon), «stat» og «etat» (som i politietaten).

Stender brukt om samfunnsgrupper i meir generell tyding heiter derimot på engelsk orders (society of orders = standssamfunn) og tilsvarande på fransk, ordres (societe d’ordres = standssamfunn). Men i eit anna romansk språk, spansk, heiter standssamfunn sociedad estamental, som er laga av estamento = (politisk) stand, og som er klårt etymologisk relatert til estado = stat og etat.

I tidleg nytid glei nemningane stand og stat over i kvarandre også i det danske språket. Arent Berntsen skriv i Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed om «Værie-staten» (militær og sivil øvrigheit), «Lære-staten» (presteskap, professorar og andre intellektuelle) og «nære-staten» (borgarskap, bønder og arbeidsfolk).

Det er såleis etymologisk nær samanheng mellom stand, status, stat og etat.