Statsakten på Akershus: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: '''Statsakten på Akershus''' markerte innsettelsen av Vidkun Quisling som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra Nasjonal Samling den 1. februa...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom.
{{thumb|Statsakten på Akersus 01.jpg|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.|Ukjent, trolig NTB}}
{{thumb|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] etter seremonien.|Ukjent, trolig NTB}}
'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.  
 
Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om [[nasjonal ungdomstjeneste]] og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig|kirkestriden]].


Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.
Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.
Linje 5: Linje 9:
Hovedårsaken til at tyskerne ikke ønska å inngå en fredsavtale var at de så at krigstilstanden ikke reelt var over. Allerede dagen etter statsakten, den 2. februar 1942, utløste [[Osvald-gruppa]] bomber på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]] i Oslo. Selv om disse bombene i seg selv ikke hadde noen militær verdi, viste de at [[hjemmefronten]] var i stand til å angripe mål midt i Oslo på et tidspunkt hvor sikkerhetstiltakene var spesielt omfattende.  
Hovedårsaken til at tyskerne ikke ønska å inngå en fredsavtale var at de så at krigstilstanden ikke reelt var over. Allerede dagen etter statsakten, den 2. februar 1942, utløste [[Osvald-gruppa]] bomber på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]] i Oslo. Selv om disse bombene i seg selv ikke hadde noen militær verdi, viste de at [[hjemmefronten]] var i stand til å angripe mål midt i Oslo på et tidspunkt hvor sikkerhetstiltakene var spesielt omfattende.  


[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak.  
[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket ''1. februar 1942'' ble redigert av [[Harald Sunding]].


==Kilder==
==Kilder==
 
* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]
* {{WP-lenke|Statsakten på Akershus|nb}}
* {{WP-lenke|Statsakten på Akershus|nb}}
{{Bm}}


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:1942]]
[[Kategori:1942]]