323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets hovedkvarter sto under andre verdenskrig.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets hovedkvarter sto under andre verdenskrig.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''Statspolitet''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933. | '''[[Statspolitet]]''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933. | ||
==1932—1936== | ==1932—1936== | ||
Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. | Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. [[Menstadslaget]] den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen. | ||
Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter | Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter og ved politiske demonstrasjoner. På venstresida oppfatta mange Statspolitiet som en politisk politistyrke som jobba for borgerskap og bedriftseiere, ikke for alle innbyggere. | ||
Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. | Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye [[Utrykningspolitiet]], som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse. | ||
==1941—1945== | ==1941—1945== | ||
Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. | Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet. | ||
Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. | Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. | ||