Stavenes (Bykle gnr 16): Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
m (korr)
m (korr)
Linje 33: Linje 33:
{{sitat|Jeg har ikke hat Anledning til at danne mig en Mening om, enten Stav- (som i det hele er et meget almindeligt 1ste Sammensætningsled Stednavne i Fjeldegne i Sætersdalen) indgaar i dette aardsnavn som Fællesnavn, eller om det er et Elvenavn (eller maaske Fjeldnavn?). Gaarden synes at ligge paa et Fremspring mellem Otra og Stavenesaaen.}}
{{sitat|Jeg har ikke hat Anledning til at danne mig en Mening om, enten Stav- (som i det hele er et meget almindeligt 1ste Sammensætningsled Stednavne i Fjeldegne i Sætersdalen) indgaar i dette aardsnavn som Fællesnavn, eller om det er et Elvenavn (eller maaske Fjeldnavn?). Gaarden synes at ligge paa et Fremspring mellem Otra og Stavenesaaen.}}
   
   
Dette er ikkje utan vidare lett å skjøne, men med namnet «Stavenesaaen» må vel vera meint [[Bjorbekken (Bykle)|Bjorbekken]], og då er det råd å få til at Stavenes ligg på eit «fremspring» mellom denne og Otra. At dette kan vera opphavet til ''Ynes''-namnet er likevel vanskeleg å tru, såvidt langt som det er frå gardane og ned til elva. Heller vil me tru at -nes i Stavenes siktar til ryggen mot Bjorbekken, der alle gardstuna nå ligg, særleg når me tek omsyn til at det eingong gjekk ein bekk i den gamle Bekkedalen som møter Bjorbekken nedanfor tunet i Utistog.
Dette er ikkje utan vidare lett å skjøne, men med namnet «Stavenesaaen» må vel vera meint [[Bjorbekken (Bykle)|Bjorbekken]], og då er det råd å få til at Stavenes ligg på eit «fremspring» mellom denne og Otra. At dette kan vera opphavet til ''-nes''-namnet er likevel vanskeleg å tru, såvidt langt som det er frå gardane og ned til elva. Heller vil me tru at -nes i Stavenes siktar til ryggen mot Bjorbekken, der alle gardstuna nå ligg, særleg når me tek omsyn til at det eingong gjekk ein bekk i den gamle Bekkedalen som møter Bjorbekken nedanfor tunet i Utistog.


Registrerte oldfunn er det skralt med i dette området, men for den skuld er det mykje rimeleg at her kan liggje eitt og anna eldgamalt i jorda, ettersom her er lite undersøkt av arkeologar, og garden truleg lyt vera av dei eldre i bygda. Dette siste byggjer me ma. på at her var så høg landskyld som 2 huder, noko som i Bykle vil peike i retning av busetnad i [[fyrrhistorisk tid]] (dvs fyre år 1000), eller iallfall i [[høgmellomalderen]] (dvs. fyre 1350). Pollenalysar utførde av botanikaren [[Helge Irgens Høegh]] på 1980-talet peikar i retning av samanhengjande jordbruksbusetnad i Bykle heilt attende til den yngre steinalderen, men ingen av dei undersøkte pollenprøvene er tekne i Stavenes.  
Registrerte oldfunn er det skralt med i dette området, men for den skuld er det mykje rimeleg at her kan liggje eitt og anna eldgamalt i jorda, ettersom her er lite undersøkt av arkeologar, og garden truleg lyt vera av dei eldre i bygda. Dette siste byggjer me ma. på at her var så høg landskyld som 2 huder, noko som i Bykle vil peike i retning av busetnad i [[fyrrhistorisk tid]] (dvs fyre år 1000), eller iallfall i [[høgmellomalderen]] (dvs. fyre 1350). Pollenalysar utførde av botanikaren [[Helge Irgens Høegh]] på 1980-talet peikar i retning av samanhengjande jordbruksbusetnad i Bykle heilt attende til den yngre steinalderen, men ingen av dei undersøkte pollenprøvene er tekne i Stavenes.