Steinsli (Østre Toten gnr. 129): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
}}
}}


'''[[Steinsli (Østre Toten gnr. 129)|Steinsli]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 129) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Den ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. Steinsli var på 1800-tallet delt i tre bruk, [[Ner-Steinsli (Nordlia)|Ner-Steinsli]], [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Sør-Steinsli]] og [[Nord-Steinsli (Nordlia)|Nord-Steinsli]]. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt inntil Sør-Steinsli, og etterpå var det to Steinsli-garder helt fram til 2022, da Johannes Bakken på Nord-Steinsli kjøpte nabobruket Sør-Steinsli.  
'''[[Steinsli (Østre Toten gnr. 129)|Steinsli]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 129) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Den ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. Steinsli ble før 1800 delt i to bruk, og gjennom mesteparten av 1800-tallet var det tre garder: [[Ner-Steinsli (Nordlia)|Ner-Steinsli]], [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Sør-Steinsli]] og [[Nord-Steinsli (Nordlia)|Nord-Steinsli]]. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt innåt Sør-Steinsli, og etterpå var det to Steinsli-garder helt fram til 2022, da Johannes Bakken på Nord-Steinsli kjøpte nabobruket Sør-Steinsli.  


Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet [[Steinsjå]], som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka [[Norstad (Steinslienga)|Norstad]], [[Brubakken (Nordlia)|Brubakken]] og [[Nyjordet (Nordlia)|Nyjordet]]. I 1950 var det 20 bruksnummer under Steinsli.
Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet [[Steinsjå]], som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka [[Norstad (Steinslienga)|Norstad]], [[Brubakken (Nordlia)|Brubakken]] og [[Nyjordet (Nordlia)|Nyjordet]]. I 1950 var det 20 bruksnummer under Steinsli.
Linje 29: Linje 29:


== Det udelte Steinsli ==
== Det udelte Steinsli ==
I matriklene fra 1669 og 1723 var det bare ett bruk på Steinsli.


I 1669 hadde nabogardene [[Amundrustad]], Steinsli og [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] felles sæter, kalt [[Steinslisætra]]. Denne lå i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]], der de fleste gardene i Nordlia og [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]] hadde sæter på 1600- og 1700-tallet.
I 1669 hadde nabogardene [[Amundrustad]], Steinsli og [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] felles sæter, kalt [[Steinslisætra]]. Denne lå i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]], der de fleste gardene i Nordlia og [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]] hadde sæter på 1600- og 1700-tallet.
Steinsli ble før 1800 delt i to bruk. [[Folketellinga 1801]] viser to gardbrukerfamilier: På den ene garden bodde '''Ole Gabrielsen''',  '''Anne Jensdatter'' og deres fire barn, mens på den andre finner vi '''Elling Andersen''' og '''Johanne Johannesdatter'''. Også de hadde fire hjemmeboende unger i 1801. Det var dessuten to husmannsfamilier.


== Bruk ==
== Bruk ==
Linje 96: Linje 100:
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70406@16046=on ''Norske Gaardnavne'']
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70406@16046=on ''Norske Gaardnavne'']
*''Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke'', NLI 1970. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011808241}}, s. 41.
*''Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke'', NLI 1970. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011808241}}, s. 41.
*{{folketelling|bf01058260001454|Stenslie|1801|Toten prestegjeld}}
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/13?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/13?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. 20.
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. 20.

Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 16:08

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Steinsli
Steinslisteinen Storjordet.jpg
Steinslisteinen og Storjordet på Sør-Steinsli.
Alt. navn: Stensli, Stenslie
Først nevnt: 1647?
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 129

Steinsli er en matrikkelgard (gnr. 129) i Nordlia i Østre Toten. Den ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot Gjøvik. Steinsli ble før 1800 delt i to bruk, og gjennom mesteparten av 1800-tallet var det tre garder: Ner-Steinsli, Sør-Steinsli og Nord-Steinsli. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt innåt Sør-Steinsli, og etterpå var det to Steinsli-garder helt fram til 2022, da Johannes Bakken på Nord-Steinsli kjøpte nabobruket Sør-Steinsli.

Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet Steinsjå, som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka Norstad, Brubakken og Nyjordet. I 1950 var det 20 bruksnummer under Steinsli.

Navnet

Gardsnavnet kommer nok av den digre steinen som ligger på Storjordet på Sør-Steinsli. Denne kalles i dag for Steinslisteinen. Tolkningen i Norske Gaardnavne, at forleddet kommer av mannsnavnet Steinn, er trulig feil. Steinen er svært synlig og kjent, blant annet gjennom sagn. Navnet Steinsli i Nordlia kan i sin tur ha inspirert rydderne av nye småbruk rundt forrige århundreskifte. Steinsli (Stensli) er brukt som eiendomsnavn i både Vardal og Totenvika.

Det udelte Steinsli

I matriklene fra 1669 og 1723 var det bare ett bruk på Steinsli.

I 1669 hadde nabogardene Amundrustad, Steinsli og Åsmundrud felles sæter, kalt Steinslisætra. Denne lå i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss, der de fleste gardene i Nordlia og Vestbygda hadde sæter på 1600- og 1700-tallet.

Steinsli ble før 1800 delt i to bruk. Folketellinga 1801 viser to gardbrukerfamilier: På den ene garden bodde Ole Gabrielsen', Anne Jensdatter og deres fire barn, mens på den andre finner vi Elling Andersen og Johanne Johannesdatter. Også de hadde fire hjemmeboende unger i 1801. Det var dessuten to husmannsfamilier.

Bruk

Bnr. Navn Fradelt Merknader
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10

Kilder og litteratur

Se også