Steinsli (Østre Toten gnr. 129): Forskjell mellom sideversjoner
(overskrifter) |
(→Sæter) |
||
Linje 31: | Linje 31: | ||
== Sæter == | == Sæter == | ||
I 1669 hadde nabogardene | I 1669 hadde nabogardene [[Amundrustad]], Steinsli og [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] felles sæter, kalt [[Steinslisætra]]. Denne lå i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]], der de fleste gardene i Nordlia og [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]] hadde sæter på 1600- og 1700-tallet. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 15:14
Steinsli | |
---|---|
Steinslisteinen og Storjordet på Sør-Steinsli. | |
Først nevnt: | 1647? |
Sted: | Nordlia |
Fylke: | Oppland |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 129 |
Steinsli er en navne- og matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 129). Garden var på 1800-tallet delt i tre bruk, Ner-Steinsli, Sør-Steinsli og Nord-Steinsli. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt inntil Sør-Steinsli, og siden den gangen har det bare vært to bruk på Steinsli.
Fradelinger
Garden ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot Gjøvik. Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet Steinsjå, som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka Norstad, Brubakken og Nyjordet, alle opprinnelig en del av matrikkelgarden Steinsli. Siden ca. 2005 har matrikkelgarden Steinsli også fungert som én jordbrukseiendom igjen, da bonden på Nord-Steinsli (Johannes Bakken) leier jorda på nabobruket.
Gardsnavnet kommer nok av den digre steinen som ligger på Storjordet på Sør-Steinsli. Denne kalles i dag for Steinslisteinen. Tolkningen i Norske Gaardnavne, at forleddet kommer av mannsnavnet Steinn, er trulig feil. Steinen er svært synlig og kjent, blant annet gjennom sagn. Navnet Steinsli i Nordlia kan i sin tur ha inspirert rydderne av nye småbruk rundt forrige århundreskifte. Steinsli (Stensli) er brukt som eiendomsnavn i både Vardal og Totenvika.
Sæter
I 1669 hadde nabogardene Amundrustad, Steinsli og Åsmundrud felles sæter, kalt Steinslisætra. Denne lå i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss, der de fleste gardene i Nordlia og Vestbygda hadde sæter på 1600- og 1700-tallet.