Stockholm: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
|||
(36 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|400. Stockholm. Slottet - NB bldsa OTO0067 A.jpg|Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]}} | {{thumb|400. Stockholm. Slottet - NB bldsa OTO0067 A.jpg|Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]}} | ||
'''[[Stockholm]]''' er [[Sverige]]s hovedstad. I perioden [[1814]] til [[1905]], da Norge og Sverige var i [[personalunion]], var den også hovedstad for det | '''[[Stockholm]]''' er [[Sverige]]s hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i [[Østersjøen]], på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det totale innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län. | ||
I perioden [[1814]] til [[1905]], da Norge og Sverige var i [[personalunion]], var den også hovedstad for det samla riket. | |||
== Unionstida == | == Unionstida == | ||
{{thumb|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg|Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg|Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. [[Ole Richter]], Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911. | I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. [[Ole Richter]], [[Norges statsminister i Stockholm]] fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911. | ||
I 1871 ble det [[Togforbindelsen Oslo-Stockholm|togforbindelse]] mellom [[Kristiania]] og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i [[Värmland]] sto ferdig. [[Kongsvingerbanen]] på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen. | I 1871 ble det [[Togforbindelsen Oslo-Stockholm|togforbindelse]] mellom [[Kristiania]] og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i [[Värmland]] sto ferdig. [[Kongsvingerbanen]] på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen. | ||
Linje 13: | Linje 15: | ||
== Mellomkrigstida == | == Mellomkrigstida == | ||
{{thumb|Prinsessan Märtas väg.png|Krysset Prinsessan Ingeborg Väg/Prinsessan Märtas Väg på Djurgården.|Håkon-Stein Korshavn}} | |||
[[Märtha av Norge|Prinsesse Märtha]] (1901-54) ble i 1929 gift med [[Kronprins Olav]] (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas | [[Märtha av Norge|Prinsesse Märtha]] (1901-54) ble i 1929 gift med [[Kronprins Olav]] (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde. | ||
[[Oslo-Stockholmsrittet]] ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel. | [[Oslo-Stockholmsrittet]] ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel. | ||
Linje 29: | Linje 31: | ||
== Norske innflyttere til Stockholm == | == Norske innflyttere til Stockholm == | ||
{{thumb|Sundt Stockholms adresskalender 1925.jpg|Chr. Sundt og sønnene i ''Stockholms adresskalender'' for 1925.}} | |||
*[[Adolf Theodor Boyesen]] (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor. | *[[Adolf Theodor Boyesen]] (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor. | ||
*[[Gunnar A. Dahl]] (1921-2003), oppvokst i [[Trondheim]], bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke. | *[[Gunnar A. Dahl]] (1921-2003), oppvokst i [[Trondheim]], bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke. | ||
*[[Even Christian Gjestvang]] (1853-1932), oppvokst på [[Nes på Hedmarken]], flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med [[Anna Gjestvang|Anna f. Kleiberg]] (1859-1940), og de fikk dattera [[Alexandra Lindh|Alexandra g. Lindh]] (1882-1939). | *[[Even Christian Gjestvang]] (1853-1932), oppvokst på [[Nes på Hedmarken]], flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med [[Anna Gjestvang|Anna f. Kleiberg]] (1859-1940), og de fikk dattera [[Alexandra Lindh|Alexandra g. Lindh]] (1882-1939). | ||
*[[Mathias Hansen]] (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf. | *[[Mathias Hansen]] (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf. | ||
*[[Arne Imsen]] (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av [[Maran Ata]]-bevegelsen i Sverige. | |||
*[[Agnes Helena Lindman]] (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm. | *[[Agnes Helena Lindman]] (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm. | ||
*[[Søren Christian Justus Monrad]] (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund. | *[[Søren Christian Justus Monrad]] (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund. | ||
*[[Tore Moxness]] (1903-1976), oppvokst i [[Trondheim]], arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke. | *[[Tore Moxness]] (1903-1976), oppvokst i [[Trondheim]], arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke. | ||
*[[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Olsen]] (1859–1951), forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker i Kristiania, flytta 1924 til Strandvägen med sin svenskfødte kone Esther Wilhelmina («Mina») f. Nobel (1873–1929), Alfred Nobels niese. | |||
*[[Cathinka Carin Aletha Peyron|Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due]] (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm [[Frederik Due]], gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914). | *[[Cathinka Carin Aletha Peyron|Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due]] (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm [[Frederik Due]], gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914). | ||
*[[Gunnar Qvenild]] (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke). | *[[Gunnar Qvenild]] (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke). | ||
Linje 42: | Linje 46: | ||
*[[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund. | *[[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund. | ||
*[[Camilla Albertina Antonia Söderström|Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz]] (1862-1933), [[Christiania]]-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden. | *[[Camilla Albertina Antonia Söderström|Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz]] (1862-1933), [[Christiania]]-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden. | ||
*[[Henning Throne-Holst]] (1895-1980), sjef for Marabou m.m., den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet. Han var gift med: | |||
*[[Gunhild Throne-Holst]] (1899-1986), født ''Jenssen'' og oppvokst på [[Vinje bruk]] i [[Mosvik]]. | |||
*[[Alf Væring]] (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka. | |||
*[[Alice Wallenberg]] (1858-1956), oppvokst i [[Kristiania]], gift med finansmannen Knut A. Wallenberg. | *[[Alice Wallenberg]] (1858-1956), oppvokst i [[Kristiania]], gift med finansmannen Knut A. Wallenberg. | ||
I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år. | I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år: | ||
*[[Frederik Due]] (1796-1873), bodde der fra 1815, først som adjutant for [[Oscar I|prins Oscar]], deretter [[statssekretær]], og 1841-1858 som norsk statsminister i Stockholm. | |||
*[[Frederik Georg Knut Due (1833–1906)|Frederik Georg Knut Due]] (1833–1906), diplomat, født og oppvokst i Stockholm, arbeidet i utenriksdepartementet der 1856–1859. | |||
*[[Vilhelm Bjerknes]] (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola. | |||
*[[Esben Lykke-Seest]] (1905-1988), oppvokst i Kristiania, barneskuespiller, utdannet jurist. Flyttet til Stockholm i 1962 da han ble verkställande direktør i Svenska BP Olieaktiebolag og konsernsjef samme sted 1967-1970. | |||
*[[Kjell Pihlstrøm]] (1948-), [[NRK]]s korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006). | |||
'''Ønskeliste''' | |||
*[[Ane Brun]] (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000. | |||
*[[Jack Berg]] (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet. | |||
*[[Tove Pauline Stjernstedt Fahlén|Tove Fahlén]] (1911–1995), oversetter, bosatt i Djursholm, datter av [[Arnold Ræstad]]. | |||
*[[Beate Grimsrud]] (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død. | |||
*[[Leif Hagen]] (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö. | |||
== Stockholmere som flytta til Norge == | |||
*[[Ellen Gulbranson]] (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum. | |||
*[[Inga Harriet Svendsen]] (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Linje 53: | Linje 79: | ||
Fil:Husby T-bane skilt.jpg|Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.{{byline|Trond Nygård}} | Fil:Husby T-bane skilt.jpg|Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.{{byline|Trond Nygård}} | ||
Fil:406. Stockholm. Statsraad Helliesens Bolig - NB bldsa OTO0068 A.jpg|Statsråd [[Henrik Helliesen]]s villa | Fil:406. Stockholm. Statsraad Helliesens Bolig - NB bldsa OTO0068 A.jpg|Statsråd [[Henrik Laurentius Helliesen]]s villa i Stockholm.{{byline|Ole Tobias Olsen}}Henrik Laurentius Helliesen | ||
Fil:391a. Stockholm. Norske Garde. Soldater og Musikkorps - NB bldsa OTO0440 A.jpg|Den norske garde, soldater og musikkorps.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | Fil:391a. Stockholm. Norske Garde. Soldater og Musikkorps - NB bldsa OTO0440 A.jpg|Den norske garde, soldater og musikkorps.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | ||
Fil:Annonse fra Thule, Stockholm i Tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.jpg|Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet ''[[Samvirke (tidsskrift)|Samvirke]]'' nr. 1-2 1903. | Fil:Annonse fra Thule, Stockholm i Tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.jpg|Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet ''[[Samvirke (tidsskrift)|Samvirke]]'' nr. 1-2 1903. | ||
Fil:Fra Harstad Mandskors 25-årsjubileum 7.jpg|Harstad Mandskor på Skansen | Fil:Vastveitloftet Skansen Stockholm.jpg|[[Vastveitloftet]] fra [[Seljord kommune|Seljord]] ble flytta til Skansen i 1901.{{byline|Sniper Zeta}} | ||
Fil:Fra Harstad Mandskors 25-årsjubileum 7.jpg|Harstad Mandskor på Skansen som sangkoret «De Svenska»s gjester. | |||
Fil:6. nordiska arbetarsångar- och musikerfesten. Stockholm 1972.JPG|Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972.{{byline|Gunnar E. Kristiansen}} | Fil:6. nordiska arbetarsångar- och musikerfesten. Stockholm 1972.JPG|Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972.{{byline|Gunnar E. Kristiansen}} | ||
Fil:Estonia-monumentet i Stockholm 2013 2.jpg|Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Estonia-monumentet i Stockholm 2013 2.jpg|Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Estonia-monumentet i Stockholm 2023 Hjørund.jpg|Hjørund Setsås Pettersen (6) var et av seks norske ofrene i Estonia-ulykka i 1994.{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Stockholm Stigbergsgatan.jpg|Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere. | Fil:Stockholm Stigbergsgatan.jpg|Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere. | ||
Fil:Stockholm 7. mai 1945.jpg|7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.{{byline|Aftonbladet}} | Fil:Stockholm 7. mai 1945.jpg|7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.{{byline|Aftonbladet}} | ||
Fil:Vassfaret minnestein Stockholm.jpg|«Minnesstenen Norges tack» på Djurgården i Stockholm kommer fra [[Vassfaret]], der motstandsbevegelsen hadde en viktig base under krigen.{{byline|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2019}} | |||
Fil:Stockholm hushjelp Djursholm 1948.png|Annonse i avisa ''Hadeland'', 29. mai 1948. Hushjelp kunne få post i «hypermoderne villa» i Djursholm utafor Stockholm. | |||
Fil:Minnestein Måbødalen Stockholm.jpg|Minnestein i en park i Kista for [[Måbødalsulykka]], der 16 mennesker omkom.{{byline|KistaChic}} | Fil:Minnestein Måbødalen Stockholm.jpg|Minnestein i en park i Kista for [[Måbødalsulykka]], der 16 mennesker omkom.{{byline|KistaChic}} | ||
Fil:Måbødalen minnestein Stockholm.jpg|Minnestein i Kista kyrka.{{byline|Trond Nygård}} | Fil:Måbødalen minnestein Stockholm.jpg|Minnestein i Kista kyrka.{{byline|Trond Nygård}} | ||
Fil:Måbødalen tekst Stockholm.jpg|Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.{{byline|Trond Nygård}} | Fil:Måbødalen tekst Stockholm.jpg|Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.{{byline|Trond Nygård}} | ||
Fil:Måbødalen Kvarnbackaskolan Stockholm.jpg|Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.{{byline|Trond Nygård}} | Fil:Måbødalen Kvarnbackaskolan Stockholm.jpg|Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.{{byline|Trond Nygård}} | ||
Fil:Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg|Sarkofagene til Karl Johan og Desideria i Riddarholmskyrkan.{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Sarkofag Josefine Oscar I Riddarholmskyrkan.jpg|Sarkofagene til Oscar I og Josefine i Riddarholmskyrkan.{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Sarkofag Sofie Oscar II Riddarholmskyrkan.jpg|Sarkofagene til Oscar II og Sofie i Riddarholmskyrkan.{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Sarkofag Victoria Gustav V Riddarholmskyrkan.jpg|Sarkofagene til Gustav V og Victoria i Riddarholmskyrkan.{{byline|Trond Nygård}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 70: | Linje 104: | ||
*[http://www.jarnvag.net/index.php/banguide/banor-svealand/laxa-charlottenberg Järnvägnet: Banguide (lest 9. desember 2013)] | *[http://www.jarnvag.net/index.php/banguide/banor-svealand/laxa-charlottenberg Järnvägnet: Banguide (lest 9. desember 2013)] | ||
* | *[https://sv.wikipedia.org/wiki/Norska_Ministerhotellet «Norska Ministerhotellet»], Wikipedia | ||
*[http://www.norske-samfund.se/historie Det Norske Samfund (hjemmeside)] | *[http://www.norske-samfund.se/historie Det Norske Samfund (hjemmeside)] | ||
*[http://svensknorska-foreningen.se/wordpress/?page_id=154 Svensk-norska föreningen (hjemmeside)] | *[http://svensknorska-foreningen.se/wordpress/?page_id=154 Svensk-norska föreningen (hjemmeside)] | ||
* | *[https://da.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_af_Sverige «Märtha af Sverige»], Wikipedia | ||
*[https://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholm «Stockholm»], Wikipedia | |||
== Se også == | == Se også == | ||
Linje 79: | Linje 114: | ||
*[[:Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]] | *[[:Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]] | ||
== Videre lesing == | == Videre lesing og eksterne ressurser== | ||
*Adler, Mats: ''När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992''. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992. | *Adler, Mats: ''När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992''. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992. | ||
*Grimnes, Ole Kristian: ''Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45'', Aschehoug 1969. {{ | *Grimnes, Ole Kristian: ''Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45'', Aschehoug 1969. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011406065}} | ||
*[[Håkon-Stein Korshavn|Korshavn; Håkon Stein]]: ''Mange bekker små'', 2010 (om den norske kirka). | *[[Håkon-Stein Korshavn|Korshavn; Håkon Stein]]: ''Mange bekker små'', 2010 (om den norske kirka). | ||
*[https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/9vrAzW/han-tjente-milliarder-paa-porno-skulle-jeg-levd-paa-nytt-igjen-ville Intervju med Leif Hagen 2019 (Aftenposten).] | |||
*Ringsby, Per Jostein: ''Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903'', Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005. | |||
*Skjeseth, Alf: ''Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen'', 2018. | *Skjeseth, Alf: ''Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen'', 2018. | ||
*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', 2005. | *Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', 2005. | ||
*[https://sok.riksarkivet.se/folkrakningar?Fornamn=&Efternamn=&DatumFran=&DatumTill=&Fodelseforsamling=Kristiania&Folk1860=false&Folk1870=false&Folk1880=false&Folk1890=true&Folk1890=false&Folk1900=false&Folk1910=false&Folk1930=false&Lan=1&Hemforsamling=&Fodelselan=&Land=&Yrke=&Hemort=&Kon=&Civilstand=&Faders_efternamn=&Moders_efternamn=&StatistikFalt=&AvanceradSok=False 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested] | |||
*[http://www.svenskagravar.se/forvaltningar-i-svenska-gravar Nettstedet Svenska gravar] | |||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Stockholm er Sveriges hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i Østersjøen, på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det totale innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län.
I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samla riket.
Unionstida
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.
I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.
I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.
På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke studerte alle ved denne høgskolen.
Mellomkrigstida
Prinsesse Märtha (1901-54) ble i 1929 gift med Kronprins Olav (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde.
Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.
Nyere tid
Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.
I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.
Norske innflyttere til Stockholm
- Adolf Theodor Boyesen (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor.
- Gunnar A. Dahl (1921-2003), oppvokst i Trondheim, bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
- Even Christian Gjestvang (1853-1932), oppvokst på Nes på Hedmarken, flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med Anna f. Kleiberg (1859-1940), og de fikk dattera Alexandra g. Lindh (1882-1939).
- Mathias Hansen (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
- Arne Imsen (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av Maran Ata-bevegelsen i Sverige.
- Agnes Helena Lindman (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm.
- Søren Christian Justus Monrad (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
- Tore Moxness (1903-1976), oppvokst i Trondheim, arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
- Hans Olsen (1859–1951), forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker i Kristiania, flytta 1924 til Strandvägen med sin svenskfødte kone Esther Wilhelmina («Mina») f. Nobel (1873–1929), Alfred Nobels niese.
- Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm Frederik Due, gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
- Gunnar Qvenild (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
- Anna K. Salander (1857-1911), født Kolstad i Kristiania, legefrue i Stockholm.
- Christian Gerhard Sundt (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
- Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz (1862-1933), Christiania-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
- Henning Throne-Holst (1895-1980), sjef for Marabou m.m., den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet. Han var gift med:
- Gunhild Throne-Holst (1899-1986), født Jenssen og oppvokst på Vinje bruk i Mosvik.
- Alf Væring (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka.
- Alice Wallenberg (1858-1956), oppvokst i Kristiania, gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.
I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:
- Frederik Due (1796-1873), bodde der fra 1815, først som adjutant for prins Oscar, deretter statssekretær, og 1841-1858 som norsk statsminister i Stockholm.
- Frederik Georg Knut Due (1833–1906), diplomat, født og oppvokst i Stockholm, arbeidet i utenriksdepartementet der 1856–1859.
- Vilhelm Bjerknes (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.
- Esben Lykke-Seest (1905-1988), oppvokst i Kristiania, barneskuespiller, utdannet jurist. Flyttet til Stockholm i 1962 da han ble verkställande direktør i Svenska BP Olieaktiebolag og konsernsjef samme sted 1967-1970.
- Kjell Pihlstrøm (1948-), NRKs korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).
Ønskeliste
- Ane Brun (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000.
- Jack Berg (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet.
- Tove Fahlén (1911–1995), oversetter, bosatt i Djursholm, datter av Arnold Ræstad.
- Beate Grimsrud (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
- Leif Hagen (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö.
Stockholmere som flytta til Norge
- Ellen Gulbranson (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum.
- Inga Harriet Svendsen (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger.
Galleri
- Statsråd Henrik Laurentius Helliesens villa i Stockholm.Foto: Ole Tobias OlsenHenrik Laurentius Helliesen
Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.
- «Minnesstenen Norges tack» på Djurgården i Stockholm kommer fra Vassfaret, der motstandsbevegelsen hadde en viktig base under krigen.Foto: Trond Nygård (2019).
- Minnestein i en park i Kista for Måbødalsulykka, der 16 mennesker omkom.Foto: KistaChic
Kilder og litteratur
- Järnvägnet: Banguide (lest 9. desember 2013)
- «Norska Ministerhotellet», Wikipedia
- Det Norske Samfund (hjemmeside)
- Svensk-norska föreningen (hjemmeside)
- «Märtha af Sverige», Wikipedia
- «Stockholm», Wikipedia
Se også
Videre lesing og eksterne ressurser
- Adler, Mats: När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992.
- Grimnes, Ole Kristian: Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45, Aschehoug 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Korshavn; Håkon Stein: Mange bekker små, 2010 (om den norske kirka).
- Intervju med Leif Hagen 2019 (Aftenposten).
- Ringsby, Per Jostein: Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903, Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
- Skjeseth, Alf: Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen, 2018.
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, 2005.
- 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested
- Nettstedet Svenska gravar