Stolt Anne på Borgestad: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Visen ble diktet av Hans Povelsen Paus (prest i Kviteseid 1683-1715) til fru Anne Arnold på Borgestad (d. 1713). Fru Arnold drev stor tømmerhandel med bøndene i Telemark. Paus var en fol...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
[http://www.slekt.org/books/aars/1918stout_anne.htm Stout Anne paa Borrestad] | [http://www.slekt.org/books/aars/1918stout_anne.htm Stout Anne paa Borrestad] | ||
[http://no.wikipedia.org/wiki/Borgestad_g%C3%A5rd Borgestad gård i Wikipedia] | [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgestad_g%C3%A5rd Borgestad gård i Wikipedia] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Kviteseid]] | [[Kategori:Viser og sanger fra Telemark]] | ||
[[Kategori:Kviteseid kommune]] | |||
Sideversjonen fra 8. jun. 2008 kl. 20:35
Visen ble diktet av Hans Povelsen Paus (prest i Kviteseid 1683-1715) til fru Anne Arnold på Borgestad (d. 1713). Fru Arnold drev stor tømmerhandel med bøndene i Telemark. Paus var en folkelig prest og godt likt i bygden. Han lærte seg å bruke Kviteseid-dialekt.
Visen om Stolt Anne på Borgestad er den første folkevisen skrevet ned på dialekt.
Stolt Anne ho bur uppaa Borrestad gaard ho er seg blant frugur dei blide. Ho sveiper seg baade i silke aa maard, om hennar gjeng segnin saa vide. Gud laat hennar live evindeleg væl.
Stolt Anne er med et unntak kjent bare gjennom M. B. Landstad. I Kviteseid kallsbok er visen i 1835 ført inn slik:
Stout Anne ho bur uppaa Borresta Gaar Ho æ sæg blant Frugur dej blie Ho sveiper sæg baae i Silke aa Maar Om hennar gjæng Segning saa vie. Gu laat hennar liva evindelæg væl.
I Norske Folkeviser 1853 finner vi denne versjonen:
Stolt Anne hon búr upá Borgestað garð hon er seg bland frúgur dei bliðe, hon sveiper seg báðe i silki og márð, um hennar geng segninn sá viðe. Guð lat hennar liva evindeleg vel!
Ekspertene kaller 1835-utgaven en lydrett gjengivelse, mens 1853 utgaven blir benevnt som en etymologisk gjengivelse (Rikard Berge).
Kilder
Haugen, Leif: Blogg som bl.a. omhandler salmebetraktninger. Egne religiøse sanger. Taler med kristent innhold.