Stolt Anne på Borgestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Hentet noe mer tekst fra wikipedia http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stolt_Anne&action=edit)
Linje 1: Linje 1:
Visen ble diktet av Hans Povelsen Paus (prest i Kviteseid 1683-1715) til fru Anne Arnold på Borgestad (d. 1713). Fru Arnold drev stor tømmerhandel med bøndene i Telemark.
[[Bilde:Hans P Paus.jpg|thumb|Sogneprest [[Hans Paus (1656)|Hans Paus]] (1656-1715) skrev hyldningsdiktet «Stolt Anne»]]
 
'''''Stolt Anne''''' er et hyldningsdikt skrevet av presten [[Hans Paus (1656)|Hans Povelsen Paus (prest i Kviteseid 1683-1715)]] på begynnelsen av 1700-tallet. Det er tilegnet fru Anne Arnold på Borgestad. Hun var Paus' tremenning og datter av lagmannen i Skien, som var gift med general Johan Arnold til [[Borgestad gård]].
 
Fru Anne hadde omfattende interesser i Telemark, drev [[Ulefos Brug]], hadde store eiendommer over hele Telemark og kjøpte store mengder tømmer. Visen ble diktet av  til (d. 1713). Hun ble beskrevet som uvanlig snill og et ærlig menneske, og forsøkte å hjelpe bøndene i Telemark med korn og andre varer. Dette gjorde henne svært folkekjær, og kommer til uttrykk i Paus' dikt. Det ble kjent over store deler av Telemark og ble sunget som folkevise. Anne gav Hans [[Paus]] en landeiendom, øya [[Bukkøy]] på 400 mål i [[Kviteseivatnet|Kviteseidvannet]], i «bragelønn». Paus eide en rekke gårder I Kviteseid.
 
Paus var en folkelig prest og godt likt i bygden. Han lærte seg å bruke Kviteseid-dialekt.
Paus var en folkelig prest og godt likt i bygden. Han lærte seg å bruke Kviteseid-dialekt.
Visen om Stolt Anne på Borgestad er den første folkevisen skrevet ned på dialekt.


Visen om Stolt Anne på Borgestad er den første folkevisen skrevet ned på dialekt.
Stolt Anne er med et unntak kjent bare gjennom M. B. Landstad.
<blockquote>
Folkeminnesamleren [[Magnus Brostrup Landstad]] tok med 12 vers av visen i samlingen ''[[Norske Folkeviser]]'' fra 1853.
 
==Tekst==
 
:Stolt Anne ho bur uppaa Borrestad gar
:ho er seg blant frugur dei blide.
:Ho sveiper seg baade i silke aa maar,
:om henne gjeng segnin saa vide.
:Gud laat hennar live evindeleg væl.
 
:Ho fagnar sin Herre den adel so god
:ein høvding i Norriges Rikje.
:Ho tener kons konge te hest og te fot,
:for ingjen saa vilde han virke.
:Gud laat o.s.v.
 
:Ho hjelper paa bonden, æ ingjen for stor
:de maa me i fjødde berøma.
:Ho æ fæ okkon ei dyktig bli mor
:Gud sko hennar derfor berøma
:Gud laat o.s.v.
 
:Kjem du om Møno [morgenen]
:hell mørkaste natt
:ho helle seg alt mæ dæ sama
:Ho skaggar kon konne, aa kongjen sin skat
:Dæ tykkjest kon alti stor gama [glede]
:Gud laat o.s.v.


Stolt Anne ho bur uppaa Borrestad gaard
:Ho tor fulla gjeva kon mundgot i skaal
ho er seg blant frugur dei blide.
:naar me koma trøytte aa arme.
Ho sveiper seg baade i silke aa maard,
:Ho skaffar kon konne mæ reieleg maal
om hennar gjeng segnin saa vide.
:me turve kje syte aa banne.
Gud laat hennar live evindeleg væl.
:Gud laat o.s.v.
</blockquote>


Stolt Anne er med et unntak kjent bare gjennom [[Magnus Brostrup Landstad|M. B. Landstad]]. I Kviteseid [[kallsbok]] er visen i 1835 ført inn slik:
:So længje som me konne styre kons plog
:saa lengje som kjyri vi trivast,
:aa furu vi vexa uti kons skog
:me hugnas mæ hennar allmenn liva,
:Gud laat hennar live evindeleg væl.


I Kviteseid [[kallsbok]] er visen i 1835 ført inn slik:
<blockquote>
<blockquote>
Stout Anne ho bur uppaa Borresta Gaar
Stout Anne ho bur uppaa Borresta Gaar
Linje 20: Linje 57:
Om hennar gjæng Segning saa vie.
Om hennar gjæng Segning saa vie.
Gu laat hennar liva evindelæg væl.
Gu laat hennar liva evindelæg væl.
</blockquote>
I Norske Folkeviser 1853 finner vi denne versjonen:
<blockquote>


Stolt Anne hon búr upá Borgestað garð
hon er seg bland frúgur dei bliðe,
hon sveiper seg báðe i silki og márð,
um hennar geng segninn sá viðe.
Guð lat hennar liva evindeleg vel!
</blockquote>
</blockquote>


Linje 40: Linje 67:
==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
[http://www.slekt.org/books/aars/1918stout_anne.htm Stout Anne paa Borrestad]
[http://www.slekt.org/books/aars/1918stout_anne.htm Stout Anne paa Borrestad]
[http://no.wikipedia.org/wiki/Borgestad_g%C3%A5rd Borgestad gård i Wikipedia]
[http://no.wikipedia.org/wiki/Borgestad_g%C3%A5rd Borgestad gård i Wikipedia]


[[Kategori:Viser og sanger fra Telemark]]
[[Kategori:Viser og sanger fra Telemark]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kultur i Telemark]]
[[Kategori:Telemarks historie]]

Sideversjonen fra 8. jun. 2008 kl. 21:02

Fil:Hans P Paus.jpg
Sogneprest Hans Paus (1656-1715) skrev hyldningsdiktet «Stolt Anne»

Stolt Anne er et hyldningsdikt skrevet av presten Hans Povelsen Paus (prest i Kviteseid 1683-1715) på begynnelsen av 1700-tallet. Det er tilegnet fru Anne Arnold på Borgestad. Hun var Paus' tremenning og datter av lagmannen i Skien, som var gift med general Johan Arnold til Borgestad gård.

Fru Anne hadde omfattende interesser i Telemark, drev Ulefos Brug, hadde store eiendommer over hele Telemark og kjøpte store mengder tømmer. Visen ble diktet av til (d. 1713). Hun ble beskrevet som uvanlig snill og et ærlig menneske, og forsøkte å hjelpe bøndene i Telemark med korn og andre varer. Dette gjorde henne svært folkekjær, og kommer til uttrykk i Paus' dikt. Det ble kjent over store deler av Telemark og ble sunget som folkevise. Anne gav Hans Paus en landeiendom, øya Bukkøy på 400 mål i Kviteseidvannet, i «bragelønn». Paus eide en rekke gårder I Kviteseid.

Paus var en folkelig prest og godt likt i bygden. Han lærte seg å bruke Kviteseid-dialekt. Visen om Stolt Anne på Borgestad er den første folkevisen skrevet ned på dialekt.

Stolt Anne er med et unntak kjent bare gjennom M. B. Landstad. Folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad tok med 12 vers av visen i samlingen Norske Folkeviser fra 1853.

Tekst

Stolt Anne ho bur uppaa Borrestad gar
ho er seg blant frugur dei blide.
Ho sveiper seg baade i silke aa maar,
om henne gjeng segnin saa vide.
Gud laat hennar live evindeleg væl.
Ho fagnar sin Herre den adel so god
ein høvding i Norriges Rikje.
Ho tener kons konge te hest og te fot,
for ingjen saa vilde han virke.
Gud laat o.s.v.
Ho hjelper paa bonden, æ ingjen for stor
de maa me i fjødde berøma.
Ho æ fæ okkon ei dyktig bli mor
Gud sko hennar derfor berøma
Gud laat o.s.v.
Kjem du om Møno [morgenen]
hell mørkaste natt
ho helle seg alt mæ dæ sama
Ho skaggar kon konne, aa kongjen sin skat
Dæ tykkjest kon alti stor gama [glede]
Gud laat o.s.v.
Ho tor fulla gjeva kon mundgot i skaal
naar me koma trøytte aa arme.
Ho skaffar kon konne mæ reieleg maal
me turve kje syte aa banne.
Gud laat o.s.v.
So længje som me konne styre kons plog
saa lengje som kjyri vi trivast,
aa furu vi vexa uti kons skog
me hugnas mæ hennar allmenn liva,
Gud laat hennar live evindeleg væl.

I Kviteseid kallsbok er visen i 1835 ført inn slik:

Stout Anne ho bur uppaa Borresta Gaar Ho æ sæg blant Frugur dej blie Ho sveiper sæg baae i Silke aa Maar Om hennar gjæng Segning saa vie. Gu laat hennar liva evindelæg væl.

Ekspertene kaller 1835-utgaven en lydrett gjengivelse, mens 1853 utgaven blir benevnt som en etymologisk gjengivelse (Rikard Berge).

Kilder

Haugen, Leif: Blogg som bl.a. omhandler salmebetraktninger. Egne religiøse sanger. Taler med kristent innhold.

Eksterne lenker

Stout Anne paa Borrestad

Borgestad gård i Wikipedia