Storgata (Oslo)

Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.

Foto: Anders Beer Wilse

Storgata sett mot Oslo domkirke i bakgrunnen, Christiania tukthus til høyre. Hjørnet til Brugata til venstre.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Storgata 10 og 12.

Foto: Nasjonalbiblioteket, ukjent fotograf (1949).

Storgata sett fra Kirkeristen ved gatas begynnelse.

Foto: Roy Olsen (2007)

Storgata med Brugata holdeplass.

Foto: Roy Olsen (2017)

Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp.

Foto: Roy Olsen (2009)

Storgata sett fra Nybrua ved gatas ende.

Foto: Roy Olsen (2007)

Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.

Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.

Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.

Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.

Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1	1899–1902	Doblouggården, femetasjes forretningsgård	Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40.
2-4-6	1973	Moderne forretningsbygg	Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010.
3	1700-tallet, ombygget ca. 1920	To og en halv etasjes forretningsgård	Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum.
5	1955	Seksetasjes forretningsgård	Fasade fra 1991.
7	1901	Femetasjes forretningsgård	Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988.
9	Ca. 1848	Bygård	Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad
10a og 12	1933 og 1934	Forretningsgårder	Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet.
11		Forretningsgård
13a			Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter
14		Østbygården, forretningsgård	Løveapoteket fra 1934 til 1989.
15	1886	Gilbogården, treetasjes gård	Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge.
17	1870-åra	Bolighus med forretninger	Norli bokhandel i første etasje.
18	2012-	Forretningsgård	Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen.
19		Forretningsgård
20	Ca. 1900	Gresviggården, forretningsgård	Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra
22	1898–1900	Forretningsgård	I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn.
21-23	1932–1935		Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832.
24	1700-tallet	Oppført som stall og driftsbygninger	Stallen er bevart
25	1916	Seksetasjes forretningsgård	Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen.
26	1898–1899	Femetasjes forretningsgård	Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen.
27	1837		Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk.
28	1895	Fireetasjes leiegård	Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen.
31	Ca. 2000	Forretningsbygg	Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1.
32		Forretningsbygg	Gunerius
33	1938	Nietasjes kontorbygg	Tidl. Christiania tukthus, oppført 1737–1740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938, arkitekt Egil Haanshus og G. H. Halvorsen var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate.
34	1971	Gunerius	Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger
34b	Tidlig 1800-tall?	Toetasjes gård	En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra.
36a	1932	Salgshallen, basarbygning	Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet.
36b		Mangelsgården	Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub
36c	1883	Gassverksbygget	Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978.
37	1898	Leiegård	Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878.
38	1940	Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg	Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna.
40	1859/1959	Sykehus	Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705.
42	1833	Krohgstøtten	Monument for statsråd Christian Krohg.
43		Forretningsbygg	Hornaas Musikk siden 1908
45	1892	Serveringssted og boliger.	Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie.
51	1937	Åtteetasjes kontor- og industribygg	Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka.
53	1975/ 2001–2003/ 2009–2010	Studentboliger og hotell	Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.
55	1975/ 2001–2003/ 2009–2010	Studentboliger og hotell	Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.

Kilder

• Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
• Arkitektur og historie i Oslo på artemisia.no (se oppføringer for Storgata)