Skribenter
96 160
redigeringer
(satt inn bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsbygningen - no-nb digifoto 20150205 00153 NB MIT FNR 15801.jpg|Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling.|Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus}}'''Stormannsmøtet på Eidsvoll''', eller '''Notabelmøtet''', var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins [[Christian Frederik]] den [[16. februar]] [[1814]]. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en [[Riksforsamlingen|riksforsamling]] for å vedta en [[Grunnloven|grunnlov]] for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling. | <onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsbygningen - no-nb digifoto 20150205 00153 NB MIT FNR 15801.jpg|Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling.|Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus}}'''[[Stormannsmøtet på Eidsvoll]]''', eller '''Notabelmøtet''', var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins [[Christian Frederik]] den [[16. februar]] [[1814]]. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en [[Riksforsamlingen|riksforsamling]] for å vedta en [[Grunnloven|grunnlov]] for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
[[Georg Sverdrup]], som var med på møtet, fortalte senere at noen ved møtets start sa «Det er over. Vi får en enevoldsstat.». Ifølge [[Henrik Wergeland]] gikk Sverdrup mot prinsen og hevdet at Christian Frederik ikke hadde mer rett til å erklære landet selvstendig enn han selv hadde. Det var gode politiske argumenter mot den fremgangsmåte prinsen hadde sett for seg, ikke minst det at [[Frederik VI]] ved [[Kielfreden]] hadde sagt fra seg arveretten til Norge. Men Sverdrup og andre mente at det norske folk selv måtte kunne velge prinsen til sin konge. | [[Georg Sverdrup]], som var med på møtet, fortalte senere at noen ved møtets start sa «Det er over. Vi får en enevoldsstat.». Ifølge [[Henrik Wergeland]] gikk Sverdrup mot prinsen og hevdet at Christian Frederik ikke hadde mer rett til å erklære landet selvstendig enn han selv hadde. Det var gode politiske argumenter mot den fremgangsmåte prinsen hadde sett for seg, ikke minst det at [[Frederik VI]] ved [[Kielfreden]] hadde sagt fra seg arveretten til Norge. Men Sverdrup og andre mente at det norske folk selv måtte kunne velge prinsen til sin konge. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
==Deltagerne== | ==Deltagerne== | ||
Forsamlingen bestod av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn. | Forsamlingen bestod av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn. I tillegg ble kommanderende general nordafjells, [[Carl von Schmettow]] bedt om å møte, men rakk ikke fram tidsnok. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" |