Storvassoleie i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Storvassoleie vokser i sjøer, elver og tjern og er lite næringskrevende<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. | Storvassoleie vokser i sjøer, elver og tjern og er lite næringskrevende<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. | ||
==Oppdagelseshistorikk== | ==Oppdagelseshistorikk== | ||
Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] i [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune|Marker]] 1844<ref>Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av storvassoleie samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/1701991664 Digitalt] på GBIF.</ref>. | Storvassoleie omtales først av [[Johannes Lid]]<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111706005|side=302}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] i [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune|Marker]] 1844<ref>Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av storvassoleie samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/1701991664 Digitalt] på GBIF.</ref>. | ||
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ||
Nåværende revisjon fra 27. apr. 2024 kl. 05:39
| Storvassoleie | |
|---|---|
| Ranunculus schmalhausenii Luferov | |
| Soleiefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 32 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 33 av 4680 km-ruter | |
| 18 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2017 |
Storvassoleie Ranunculus schmalhausenii er en art som vokser i klart, stille rennende vann i Østfold. Den har alltid flyteblader og kan danne store tepper tvers over et elveløp.
Hyppighet og utbredelse
Storvassoleie er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og sjeldem - spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en spredt utbredelse fra vest til øst i sjøer og elver[1]. Storvassoleie er historisk sett i hovedsak kjent fra Vansjø, Glommavassdraget og Haldenvassdraget[2].
Økologi
Storvassoleie vokser i sjøer, elver og tjern og er lite næringskrevende[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Storvassoleie omtales først av Johannes Lid[5]. Det eldste belegget er samlet av Hans C. Printz i Rødenessjøen i Marker 1844[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Storvassoleie i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Storvassoleie i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Lid, Johannes 1952. Norsk flora, 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av storvassoleie samlet i Marker. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av storvassoleie Ranunculus schmalhausenii for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Storvassoleie, Arter på nett, Artsdatabanken
- Storvassoleie hos Store norske leksikon
- Storvassoleie hos Artsdatabanken