Struves meridianbue: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(f1)
m (Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hammerfest, Meridianstotten.jpg|[[Meridianstøtten]] på Fugleneset i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]].|Clemensfranz}}
<onlyinclude>{{thumb|Fra sangerstevnet i Hammerfest 1923.jpg|Fra [[Nord-Norges sangerforbund]]s sangerstevne i Hammerfest [[1923]]. [[Alfred Evensen]] og [[Ole Toften]] fra [[Harstad Mandskor]] foran [[Meridianstøtten]] i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]], slik den fortonte seg den gang.|Ukjent}}
'''[[Struves meridianbue]]''' var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene [[1816]] til [[1855]] for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen [[Christopher Hansteen]] og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på [[UNESCO|UNESCOs]] [[Verdensarven|verdensarvliste]], blant disse er alle de fire i Finnmark.</onlyinclude>
'''[[Struves meridianbue]]''' var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene [[1816]] til [[1855]] for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på [[UNESCO|UNESCOs]] [[Verdensarven|verdensarvliste]], blant disse er alle de fire i Finnmark.</onlyinclude>
 
{{thumb|Hammerfest, Meridianstotten.jpg|[[Meridianstøtten]] på Fugleneset i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]].|Clemensfranz}}
Bestemmelsen ble utført ved at man målte vinkler i 265 trigonometriske målepunkter (trianguleringspunkter), etablerte ti baser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved å foreta astronomiske observasjoner mot stjerner. Målingene ble foretatt i en periode på 40 år, og var et viktig vitenskapelig arbeid.
Bestemmelsen ble utført ved at man målte vinkler i 265 trigonometriske målepunkter (trianguleringspunkter), etablerte ti baser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved å foreta astronomiske observasjoner mot stjerner. Målingene ble foretatt i en periode på 40 år, og var et viktig vitenskapelig arbeid.
<!--[[Fil:Struve Geodetic Arc-zoom-fr.svg|thumb|Oversiktskart for Struves meridianbue]]-->
<!--[[Fil:Struve Geodetic Arc-zoom-fr.svg|thumb|Oversiktskart for Struves meridianbue]]-->
==Buen==
==Buen==
Punktene er fordelt over en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fugleneset i HAmmerfest, Norge på 70º 40’11 N, 22º30 Ø, via Norrbottens län i Sverige, Finland, over en russisk øy i Finskebukta, gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre til Hviterussland og Moldova før den ender i Izmail ved Svartehavet i Ukraina på 45º 20 03 N, 30º Ø.
Punktene er fordelt over en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fugleneset i [[Hammerfest]], Norge på 70º 40’11 N, 22º30 Ø, via Norrbottens län i Sverige, Finland, over en russisk øy i Finskebukta, gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre til Hviterussland og Moldova før den ender i Izmail ved Svartehavet i Ukraina på 45º 20 03 N, 30º Ø.


De fire norske punktene ligger alle i [[Finnmark]], nærmere bestemt i kommunene [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] (to punkter), [[Alta kommune|Alta]] og endepunkt i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]].  
De fire norske punktene ligger alle i [[Finnmark]], nærmere bestemt i kommunene [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] (to punkter), [[Alta kommune|Alta]] og endepunkt i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]].  
Linje 63: Linje 63:
*Baranowka (Baranowka) i Baranivka
*Baranowka (Baranowka) i Baranivka
*Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka
*Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka
==Galleri==
<gallery>
Fil:Meridiansøilen ved Hammerfest - NB MS G3 0050.jpg|Meridiansøylen på Fuglesnes i Hammerfest. {{byline|Marthinius Skøien|omkr. 1880–1910}}
</gallery>


==Kilde==
==Kilde==
Linje 82: Linje 88:
[[Kategori:Hammerfest kommune]]
[[Kategori:Hammerfest kommune]]
[[Kategori:Kautokeino kommune]]
[[Kategori:Kautokeino kommune]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 09:20

Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang.
Foto: Ukjent

Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.

Meridianstøtten på Fugleneset i Hammerfest.
Foto: Clemensfranz

Bestemmelsen ble utført ved at man målte vinkler i 265 trigonometriske målepunkter (trianguleringspunkter), etablerte ti baser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved å foreta astronomiske observasjoner mot stjerner. Målingene ble foretatt i en periode på 40 år, og var et viktig vitenskapelig arbeid.

Buen

Punktene er fordelt over en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fugleneset i Hammerfest, Norge på 70º 40’11 N, 22º30 Ø, via Norrbottens län i Sverige, Finland, over en russisk øy i Finskebukta, gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre til Hviterussland og Moldova før den ender i Izmail ved Svartehavet i Ukraina på 45º 20 03 N, 30º Ø.

De fire norske punktene ligger alle i Finnmark, nærmere bestemt i kommunene Kautokeino (to punkter), Alta og endepunkt i Hammerfest.

Buens målepunkt

Norge
Sverige
  • Pajtas-vaara (Tynnyrilaki) i Kiruna
  • Kerrojupukka (Jupukka) i Pajala
  • Pullinki (Pullinki) i Övertorneå
  • Perra-vaara (Perävaara) i Haparanda
Finland
  • Stuor-Oivi (Sami: Stuorrahanoaivi) i Enontekis
  • Avasaksa (Sami: Aavasaksa) i Övertorneå
  • Nedertorneå kyrka (Fi: Alatornion kirkko) i Torneå
  • Puolalakka (Fi: Oravivuori) i Korpilax
  • Porlom (Fi: Tornikallio) i Lappträsk
  • Svartvira (Fi: Mustaviiri) i Pyttis
Russland
  • Mäki-päälys (Mäkipäällys) på øya Hogland i Finskebukta i distriktet Kingisepp
  • Hogland, Z (Gogland, Tochka Z) nær ovenstående
Estland
  • Woibifer (Võivere) i Avanduse
  • Katko (Simuna) i Avanduse
  • Dorpat (Tartu observatorium) i Tartu
Latvia
  • Sestu-Kalns (Ziestu) i Sausneja
  • Jacobstadt (Jekabpils) i Jekabpils
Litauen
  • Karischki (Gireišiai) i Panėmunelis, Rokiškis kommune
  • Meschkanzi (Meškonys) i Nemenčinė, Vilnius landkommune
  • Beresnäki (Paliepiukai) i Nemėžis, Vilnius landkommune
Hviterussland
  • Tupischki (Tupishki) i Oshmyany
  • Lopati (Lopaty) i Zelva
  • Ossownitza (Ossovnitsa) i Ivanovo
  • Tchekutsk (Chekutsk) i Ivanovo
  • Leskowitschi (Leskovichi) i Ivanovo
Moldova
  • Rudy (Rudi) i Rudi
Ukraina
  • Felschtin (Felschtin) i Hvardiiske
  • Baranowka (Baranowka) i Baranivka
  • Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka

Galleri

Kilde

Eksterne lenker