Skribenter
1 271
redigeringer
m
retting
(Ny side: {{leksikon|Svarver}} <onlyinclude>{{thumb|Pole lathe 1395.jpg|En svarver i arbeid på en vippebenk i Mendelsches Bruderbuch fra 1395. G.A. Norman antok at kunstneren hadde utelatt svarv...) |
m (retting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Svarver}} | {{leksikon|Svarver}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Pole lathe 1395.jpg|En svarver i arbeid på en vippebenk i Mendelsches Bruderbuch fra 1395. G.A. Norman antok at kunstneren hadde utelatt svarverens anlegg, men måten snora er slått rundt spindelen på antyder at han har rispet snarere enn skjært og dermed ikke hatt behov for anlegg.}}En '''[[svarver]]''' (''[[Leksikon:Dreier|dreier]]'', ''koppare'') er en håndverker som arbeider ved en svarvestol (dreiebenk). I følge Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder finnes navnet i Danmark først brukt som yrkesbetegnelse i i 1345, i Sverige i 1413. I Norge finnes det ikke belagt i eldre tid, men dialektformer antyder at det har middelaldertradisjon og at ''dreie'' og ''dreier'' er et senere låneord. I Norge finnes gårdsnavnet ''Svarverud'', men uten belegg før tidligmoderne tid. Til gjengjeld kan gårdsnavnet ''Kopperud'' ofte føres tilbake til middelalderen. Antallet svarvere er økende utover 140- og 1500-tallet og de fant sitt arbeid i møbelproduksjon, finere husbygging og etter hvert [[spinnerokk]]-produksjon. Fra første halvdel av 1500-tallet får vi tallrike opplysninger om svarving som landhåndverk.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Pole lathe 1395.jpg|En svarver i arbeid på en vippebenk i Mendelsches Bruderbuch fra 1395. G.A. Norman antok at kunstneren hadde utelatt svarverens anlegg, men måten snora er slått rundt spindelen på antyder at han har rispet snarere enn skjært og dermed ikke hatt behov for anlegg.}}En '''[[svarver]]''' (''[[Leksikon:Dreier|dreier]]'', ''koppare'') er en håndverker som arbeider ved en svarvestol (dreiebenk). I følge Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder finnes navnet i Danmark først brukt som yrkesbetegnelse i i 1345, i Sverige i 1413. I Norge finnes det ikke belagt i eldre tid, men dialektformer antyder i følge Hilmar Stigum at det har middelaldertradisjon og at ''dreie'' og ''dreier'' er et senere låneord. I Norge finnes gårdsnavnet ''Svarverud'', men uten belegg før tidligmoderne tid. Til gjengjeld kan gårdsnavnet ''Kopperud'' ofte føres tilbake til middelalderen. Antallet svarvere er økende utover 140- og 1500-tallet og de fant sitt arbeid i møbelproduksjon, finere husbygging og etter hvert [[spinnerokk]]-produksjon. Fra første halvdel av 1500-tallet får vi tallrike opplysninger om svarving som landhåndverk.</onlyinclude> | ||
Den fotdrevne svarvestolen med fotbrett og en fjærende stokk forbundet med et snøre eller rem (''vippebenk'') kan i følge John Granlund (KHLNM) spores tilbake til tidlig middelalder og typen er angivelig beskrevet av Theophilus Presbyter på 900-tallet. Den eldste kjente illustrasjonen er imidlertid en fransk illuminasjon fra 1200-tallet. Typen var i bruk til innpå 1900-tallet. Arbeidsstykket roterer diskontinuerlig: Svarveren setter jernet til emnet når han legger press på fotbrettet og når han slipper opp roterer det motsatt vei. Emnet ble holdt fast mellom faste jernspisser (''pinoler'') festet i to vanger (''dokker''), hvorav den ene var flyttbar. Om emnet var langt ble snøret slått et par tre ganger rundt selve emnet, men kortere emner ble forbundet med en ''spindel'' som snøret ble slått rundt. | Den fotdrevne svarvestolen med fotbrett og en fjærende stokk forbundet med et snøre eller rem (''vippebenk'') kan i følge John Granlund (KHLNM) spores tilbake til tidlig middelalder og typen er angivelig beskrevet av Theophilus Presbyter på 900-tallet. Den eldste kjente illustrasjonen er imidlertid en fransk illuminasjon fra 1200-tallet. Typen var i bruk til innpå 1900-tallet. Arbeidsstykket roterer diskontinuerlig: Svarveren setter jernet til emnet når han legger press på fotbrettet og når han slipper opp roterer det motsatt vei. Emnet ble holdt fast mellom faste jernspisser (''pinoler'') festet i to vanger (''dokker''), hvorav den ene var flyttbar. Om emnet var langt ble snøret slått et par tre ganger rundt selve emnet, men kortere emner ble forbundet med en ''spindel'' som snøret ble slått rundt. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Granlund, John, Helge Søgaard | * Granlund, John, Helge Søgaard, Hilmar Stigum og Kustaa Vilkuna, "Svarvare", ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bd 17, Gyldendal 1972, spalte 470-74. | ||
* Norman, G.A., «Tredreiere og dreiebenker», ''Årbok for Maihaugen 1957-60'', Lillehammer 1961, s. 51-80. | * Norman, G.A., «Tredreiere og dreiebenker», ''Årbok for Maihaugen 1957-60'', Lillehammer 1961, s. 51-80. | ||
[[Kategori:Trearbeid]] | [[Kategori:Trearbeid]] | ||