Svegrenda
Svegrenda ligger på Moen i Klæbu kommune. Grenda strekker seg fra Fylkesveien mellom Moen og Tanem, og inn mot Vassfjell skisenter. Veien er stengt med bom, like ved Skisenteret for å hindre gjennomkjøring i grenda. Dette er ei grend som kan vise til en lang historie, både når det gjelder bosetting og veitrafikk. Buråsen kalles en ås som ligger til venstre på veien, like ved bruket Burås. Det er flere boliger bygd i perioden 1970 og frem til 2010 langs med veien. De er bebodd av folk som er født og oppvokst på Moen. De andre brukene er Storsve og Svehaugen, som ligger lengre fra Fylkesveien. Noen andre boplasser lå tidligere i Svegrenda, men er i 2013 gått tilbake til naturen. De finnes på et kart som Klæbu historielag har laget over boplasser i området. Mange som bodde her var skogsarbeidere og sagbruksarbeidere, både på Moen sag og Hyttfossen sagbruk. Folkets hus i Moadalen ligger ikke langt fra Svegrenda. I grenda har flere kjente personer i Klæbu bodd, nevner Ole Svån og Svemannen.
Det som i 2013 kalles for Kisveien gikk igjennom grenda, tok av og ned til Litjelva og krysset den. På den veien ble kobberkis fraktet til smeltehytta på Hyttfossen. Denne gamle ferdselsåren var også en del av veien mellom Klæbu og sørover mot Gauldalen. Sannsynlig brukt av både vikinger og pilegrimmer i sin tid. Noen lengre opp i Litjelva for denne krysningen av elva lå Moen sag. Nå i 2013 er det bare noen få spor igjen i naturen som forteller hvor denne saga kan ha stått.
Enkelte har ment at navnet Sve- kommer av at de første plassene for å dyrke jorda tok til her, og at det var svidjebruk. Der skogen ble svidd av, og at de så dyrket jorda noen år, før de flyttet til en ny plass. Våren kommer tidlig til dette området, som også har lettdrevet jord. Dette henger sammen med at Nidelva i sin tid la igjen sand og grus i dette området, da den hadde sitt andre elveløp forbi denne plassen. Synlige spor etter istiden finnes fortsatt i området iform av eskere og elveløp.
Arkeologiske spor er det stor sannsynlighet for å finne i dette området.
Kilder
- Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.