Sverre Aukland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverre Aukland 4.jpg

Sverre Aukland (født 7. mai 1896 i Einarsmoen, død 27. oktober 1974 i Kristiansand/Mandal) var en kjent lærer og lokalpolitiker (V) i Vigmostad.[1][2] Han opplevde å være bygdas lærer, kirkesanger og organist, og senere ordfører, på ett og samme sted i 39 år: Vigmostad i Nord-Audnedal.

Oppvekst

Sverre Knudsen Aukland ble født på gården Einarsmo, gnr. 67/4, i Vigmostad som sønn av lærer Knud Ougland (1854–1938) og hustru Bolette f. Roland (1862–1936).[3] Faren hadde skoleposten i sentrum av bygda, og bestefaren Søren Ougland var omgangsskolelærer fra ca. 1846.

Sverre med medstudenter på Notodden lærarskule eller Norges lærerhøgskole i Trondheim. Sverre er nr. 3 i venstre rad forfra.
Foto: Privat.

I yngre år skal Sverre ha tilbrakt mye tid på idrettsplassen, og ha trivdes mye. På denne tiden skal mange ha deltatt på idrettsplassen og arbeidet godt, og Sverre skal ha vært blant de som gledet seg mest til trening. Men idretten opplevde etter hvert økonomiske nedgangstider, der få møtte opp. Hans jevnaldrende valgte å gå etter veiene og slenge, i stedet for å bruke fritiden på idrettsplassen, noe Sverre tok tungt.[4] I tolvårsalderen begynte han å spille orgel, noe han trolig lærte å spille av sin far som var organist.

I hans skolegang i Vigmostad, skulle han vise seg å bli en flittig elev. Hans karakterer og fravær fra årene 1903–1910 kan forøvrig leses her Ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».[5] Da han var ferdig på folkeskolen fortsatte han på Amtsskolen på Vigeland fra 1912 til 1913.[6] Aukland var så innom stolfabrikken i Melhusfossen før han gikk inn på fylkesskolen, som da ble holdt i Sør-Audnedal. Derfra bar det videre til Notodden lærarskule, der han ble ferdig i 1917.[7]

Hadde eg i dag vore ung, ville eg ha utdanna meg til lærar. Læraryrket har vore svært interessant, og noko av det viktigaste for ein lærar er å komme på bølgelengde med barna og finne den rette kontakt.
– Sverre til Fædrelandsvennen 5. mai 1966, s. 3

Lærervirke

Lærer Sverre Aukland med skoleklasse på Vigmostad.
Foto: Privat.

Sverre hadde sin første lærerpost på folkeskolen Fasseland i Sør-Audnedal frå 1917 til 1919, før han kom tilbake til hjembygda.[8] Siden ambulerte han med framhaldsskole mellom Vigmostad og Konsmo i årene 1919–1924: tre år i Vigmostad og to år i Konsmo.[9][10][11] Sverre ble enstemmig ansatt ved den nye faste framhaldsskolen, vedtatt opprettet i 1919, som ble holdt ett år på hver plass med 24-ukers skole. Denne ordningen varte til han overtok lærerposten i Vigmostad etter sin far i 1924.[12] Siden arbeidet han på Vigmostad.

Videre var han lærer i hovedkretsen i Vigmostad fra 1924 til 1963, bare med ett års avbrudd i 1925, da han startet på videreutdanning for folkeskolelærere ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, mens Bjarne Hoven vikarierte et år for ham.[13] Han fullførte imidlertid ikke sitt årskull på grunn av sykdom.[14] Året etter, vendte han tilbake som lærer i bygda.

Kirkelig virke

I kirke og bedehus virket han som klokker og organist, fra 1924 til 1972. Som med lærerposten overtok han også klokkerposten etter sin far i 1924. Da kirken kjøpte inn sitt første kirkeorgel i 1927, lovet Sverre fra da av å ta seg av spillingen i kirken, og ble dermed fungerende organist, uten å bli lønnet som sådan.[15] Han spilte i vanlig gudstjenester, begravelser og brylluper. Han spilte orgel i 64 år, derav 45 år som organist i kirken. I årene etter at han pensjonerte seg som lærer i 1963, deltok han meget i det kristelige liv både som forkynner og leder.[16] Dette holdt han på med til august 1972.

Sverre ble intervjuet i Lodin Auklands NRK Radio-sending Vigmostad - et sted på Sørlandet, kringkastet 5. august 1972. I radiosendingen kan man høre Sverre snakke bl.a. om avfolking og utvikling i bygda, om kirken og prestegården fra 1783, og høre ham spille orgel, og et utdrag kan høres her Han formidler også i sendingen at han ga seg som organist på grunn av høy alder, og vedgår at «nå er det på tide å slutte, at yngre krefter kjemer te»

Politisk virke

Sverre Aukland gående foran til høyre i 17. mai-toget ved svingen nedenfor kirken.

I det kommunale arbeid i Vigmostad, tjente han som ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale ombud i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra 1929)[17] og ved Agder bispedømmemøte i Arendal valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.[18]. Han satt i styret i en rekke foreninger.

For partiet Venstre (V) var han representert gjennom flere verv og styrer. Først i julen 1928 ble han valgt inn i herredsstyre som varamann i kretssykekassen og i styre for folkeboksamlingen.[19] Derfra satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, 1935−1937[20][21]. Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten 1951, etter å ha sittet der for partiet i en lang årrekke. I perioden fra 1948 til 1951, satt han som ordførar.[21][22] I 1960-årene satt han i formannskapet for Venstre.[23] Høsten 1970 var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i Audnedalen. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, da han hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i Fædrelandsvennen:

Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:
All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.
Forstandarskapet i 1967.
Foto: Nordre Undals sparebank : 1867–1967 (1967) s. 92

Han var formann for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank mellom 1939–1950 og 1953–1967.[24][25][26] Julen 1950 sa han fra seg gjenvalg som formann, og i stedet ble Alf Vigmostad valgt. Han kom til å stå som formann i to år, da Sverre ble formann på nytt.[27] I banken var han først med i dens kontrollkomité fra 1927–1938[28][29][30], vara i overligningsnevnden (fra 1929)[31]. I forbindelse med bankens 100-årsjubileum i 1967, ga han ut Nordre Undals sparebank : 1867–1967.[32]

I forbindelse med utgivelsen av bygdeboka for Vigmostad ga han råd og veiledning til forfatteren[33][34], hjalp til å ordne med bildestoffet og korrekturlesing, både før og etter printingen.[35] I andre bindet leste han igjennom manuskriptet og ga råd og veiledning.[36]

Ettermæle

78 år gammel, døde Sverre på sykehuset i Kristiansand/Mandal av antatt hjernesvulst den 27. oktober 1974 og gravlagt den 2. november.[37] Med hans død mistet bygda både prest, fikk redusert gudstjenestetilbudet betraktelig og mistet den institusjonen som gamle-organisten var.[38]

Da han i 1972 fikk Kongens fortjenestmedalje sa ordfører Lunden: «Listen over dine mange verv viser at du har vært en kulturell krumtapp i din bygd. Du hadde den styrke, det hjertelag, toleranse og vidsyn som skulle til, og derfor har du fått en stort rom i hjertet hos alle som bor her.» Alle som kjente ham vil være enig i det. Sverre Auklands livsverk vil bli husket av hele bygda og av de som kom i kontakt med ham. Med takknemlighet vil de signe hans minne.
– Fædrelandsvennen 29. okt. 1974, s. 2

Personen Sverre

Lærer Sverre Aukland.
Foto: Privat.

Lærer Sverre Aukland var en avholdt lærer, som var høyt ansett av foreldre, men også elever. Han oppnådde stor tillitt hos folk bl. a. gjennom sine mange kommunale tillitsverv.[39] På side 962 i Norsk skoleblad. 1966 Nr. 30 1-25 forteller A.T. at Sverre «(...) er idealist. Han vørder høgt det heimlege og norske. Roleg og stø er ferda hans, men han eig òg vaken sans for humor. Han er eit fint og godt menneske. Han er varsam med kva han gjer og dømer – redd for å såra eller gjera små eller store mein.»[40]

Fra gamle avisoppslag å dømme, var Aukland en god taler.[41] Han ble i hvert fall ofte valgt ut til å holde taler[42] i en mange ulike tilstelninger, med gode lovord. Og han kunne til og med dra frem «morostubber».[43]

For Sverre var musikk en lidenskap gjennom hele livet. Han stiftet et par sangkor og holdt liv i disse i flere år. På side 3 i Agder Tidend 7. juni 1927 blir det sagt at, «(...) Sangkoret i bygda har gjenom heile tida han har vore her, hatt han til dirigent, og ein kan vel segja at han og sangkoret er eit. Har det vore ein tur han ikkje har vore i form til å driva det, har det lege nede til han tok til att. Der er han alltid å finna på leidarplassen.» Videre spilte han orgel på et utall møter og fester, uten lønn.[44] Han lærte også mange å spille orgel[45], underviste og gledet andre med musikk. Hans forhold til musikken kan gjerne beskrives, og avsluttes, med et eksempel fra virkeligheten:

Eg kjem i hug for ein del år sidan, då ein inspektør var inne på eit av kontora, og Aukland skulle ha sangtime med klassen sin i eit av roma straks ved sida. Då tonane strøymde inn til oss, slutta han med arbeidet, og det var lite han gjorde så lenge sangtimen varde.

Hans kommentar då timen var slutt var:

“Det må vera ein flink lærar, som kan få ein folkeskuleklasse til å prestera noko slikt.”
– KJT. i Fædrelandsvennen 5. mai 1956, s. 11

Familie

Sverre Aukland med familie. Oppe fra v. Bjarne, Karl og Magne. Nede fra v. Sigrid, Knut og Sverre.
Foto: Privat.

Han giftet seg den 18. juli 1928 med Sigrid Christensen (1908–1982) fra Vigmostad.[46][47] Hun var datter av rørlegger Carl Tobias Kristensen (f. 1874) fra Bjåstad og Anne Marie Bergstøl (f. 1882) fra Vigmostad.

Sammen fikk de fire barn:

  • Karl Aukland (1931–2015), snekker
  • Bjarne Aukland (f. 1935), lærer
  • Magne Aukland (f. 1945), snekker

Kilder

  1. ↑ 75 år. Fædrelandsvennen s. 2 (1971-05-04). Besøkt 26. juni 2018. «Den kjende skolemannen, lærar Sverre Aukland i Vigmostad blir 75 år fredag den 7. mai.»
  2. ↑ Sverre Aukland død. Fædrelandsvennen (1974-10-29). «En av de best kjente menn i Audnedalen, lærer Sverre Aukland i Vigmostad er død, vel 78 år gammel.»
  3. ↑ Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). Digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-03-01.
  4. ↑ 60 år (1956-05-05). «I yngre år var han å finna på idrettsplassen, og var blant dei som gledde seg mest, den tid laget arbeidde godt og mange deltok. Men nedgangstidene melde seg, og han tykte det var syrgjeleg at ungdomen skulle velja å gå etter vegane og slengja, i staden for å nytta fritida på idrettsplassen.»
  5. ↑ Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 76 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). Digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-02-15. «Anmærkninger. (Konfirmandens Kristendomskundskab m. V.) : Udmerket godt = 1.42.»
  6. ↑ Amtsskolen på Vigeland 1912-13. Lærarar J. Ryen, Gunnar Roland, Aaste Lie, Hellene Syrdal (nb) (2008-01-24). Besøkt 2018-03-01.
  7. ↑ Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet, s. 45 – Notodden.
  8. ↑ Anonym (1934) Norske skolefolk, s. 138 – Dreyer, Stavanger.
  9. ↑ Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet, s. 298 – [s.n.], Mandal.
  10. ↑ Bergstøl, Tore ({{{utgivelsesår}}}) Konsmoboka. 2 : Nærings- og kulturlivet – Konsmo.
  11. ↑ Framhalsskolen i Vigmostad 1920. agderbilder.vaf.no. Besøkt 2018-03-01.
  12. ↑ Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet, s. 300 – [s.n.], Mandal.
  13. ↑ K.H.. En ungdommens herold med reisefeber i blodet. Fædrelandsvennen, s. 2. «Første lærerposten hadde han i Vigmostad, et vikarår for Sverre Aukland, og så gikk turen til Ørlandet i Trøndelag.»
  14. ↑ Anonym (1928) Noregs lærarhøgskule: 1922-1927, s. 49 – Noregs lærarhøgskule, Trondheim.
  15. ↑ Anonym (1962) Organister og orgler i Agder bispedømme, s. 128 – [s.n.], Kristiansand.
  16. ↑ Vårt land 1966.05.06. «(...) I de siste år har han også deltatt meget i det kristelige liv både som forkynner og leder.»
  17. ↑ x. Lindesnes 1929.01.09. «Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.»
  18. ↑ Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte. Fædrelandsvennen (1960-09-26).
  19. ↑ Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8
  20. ↑ Vigmostad heradstyre 1935-37. agderbilder.vaf.no (2006-10-29). Besøkt 2018-03-01.
  21. ↑ 21,0 21,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :6
  22. ↑ Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad. Sørlandet 1947.12.31, s. 6.
  23. ↑ Formannskapet i Vigmostad (nb) (2008-04-30). Besøkt 2018-03-01.
  24. ↑ Aukland, Sverre (1967) Nordre Undals sparebank : 1867–1967, s. 92 – Fridthjof Salvesens Trykkeri, Mandal.
  25. ↑ Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Norske skulefolk. 1 – Stavanger.
  26. ↑ Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Norske skolefolk. B. 1 : [A-J], s. 259 – Stavanger.
  27. ↑ Aukland, Sverre (1967) Nordre Undals sparebank : 1867–1967, s. 78 – Fridthjof Salvesens Trykkeri, Mandal.
  28. ↑ Aukland, Sverre (1967) Nordre Undals sparebank : 1867–1967, s. 97 – Fridthjof Salvesens Trykkeri, Mandal.
  29. ↑ Val i Nordre Undals Sparebank. Agder Tidend 1928.07.14. «Igaar det valmøte i Nordre Undals Sparebank. (...) Kontrollnemnd: lensmann Øidne, Sverre Aukland og O. L. Lian og O. T. Spilling.»
  30. ↑ Nordre Undals Sparebank. Lindesnes 1929.08.23. «I valmøte igaar paa Tryland var valt fraa Vigmostad: (..) Kontrollkomite: Sverre Aukland, A. P. Øidne og O. L. Lian. Revisorar: John K. Gislefoss og P. P. Spilling.»
  31. ↑ Anonym (1929-12-27) Fra møtet i Vigmostad herredstyre, s. 4 – Mandal.
  32. ↑ Aukland, Sverre (1967) Nordre Undals sparebank : 1867 - 1967 – Mandal.
  33. ↑ Forteljekunsten på bygdene er gått i gravene med dei gamle. Fædrelandsvennen. « Då P. P. Spilling spurde vakna lysten i meg igjen. Eg baud meg til å skrive bøkene og heradstyret tok mot tilbodet mitt. Samstundes valde dei to mann til å hjepa meg, Sverre Aukland og Karl Johan Tryland.»
  34. ↑ Bergstøl, Tore (1957) Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter – [s.n.], Mandal.
  35. ↑ Bergstøl, Tore (1957) Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter, s. 8 – [s.n.], Mandal.
  36. ↑ Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet, s. 5 – [s.n.], Mandal.
  37. ↑ Gravminner i Norge – Sverre Aukland (nb). www.disnorge.no. Besøkt 2018-03-01.
  38. ↑ Ougland, Torbjørn (1998) Vigmostad kirke 150 år, s. 32 – [Vigmostad menighetsråd].
  39. ↑ 60 år (1956-05-05). «Aukland er ein dugande og avhalden lærar som vert sett høgt både av born og foreldre. At det ikkje er berre skulekrinsen hans som har tiltru til han, viser det, at det snart ikkje er det kommunale ombod som han ikkje har vore innom.»
  40. ↑ Anonym (1966) Norsk skoleblad. 1966 Nr. 30 1-25, s. 962 – Norsk lærerlag.
  41. ↑ Maibrev fra Konsmo. Fædrelandsvennen (1966-05-25). «Fra Konsmoheimen gikk folketoget til Ungdomshuset hvor lærer Sverre Aukland holdt talen for dagen. Sverre Aukland er en gammel kjenning for folk i Konsmo. Han var lærer ved framhaldsskolen i mange år, men at han var så stor folketaler visste vi ikke fra før.»
  42. ↑ Bra kirkesøkning i Vigmostad og Konsmo  (1964-04-09). « Tilstede på festen var også sokneprest Kvellestad og frue. Kjøpmann Flatnes holdt åpningsandakten mens lærer Sverre Aukland holdt foredrag om kristendomsopplæringen i skolen.»
  43. ↑ Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Lindesnes bondelag 100 år, s. 30 – uten stedsangivelse.
  44. ↑ Mange talere på menighetsfesten for Nordre Audnedal prestegjeld.  Fædrelandsvennen. « To menn fra Vigmostad, lærer Albert Telhaug og kjøpmann Eielsen, sang en vakker duett sammen, mens kirkesanger Sverre Aukland spilte orgelet.»
  45. ↑ 12 åring på organistkrakken i Vigmostad kirke. Fædrelandsvennen. «Den første tiden var jeg så begeistret at i stedet for å spise frokost, satte jeg meg til orgelet. Da skolen begynte, begynte jeg også med ukentlig undervisning hos organist Sverre Aukland, og jeg har siden vært hans elev.»
  46. ↑ Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0005: Klokkerbok nr. B 5, 1918-1929, s. 136-137 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-07-15.
  47. ↑ Anonym (19270607) Brudlaup, s. 3 – Norge;Vest-Agder;;Kristiansand;;;;.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sverre_Aukland&oldid=1275415»