Sverre Narve Ludvigsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tillater meg å skrive om ingressen litt)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sverre Narve Ludvigsen gravminne Ris.JPG|Sverre Narve Ludvigsen og kona Mary er gravlagt på [[Ris kirkegård]] (urnelund) i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
{{thumb|Sverre Narve Ludvigsen arkitekt.jpg|Sverre Narve Ludvigsen i arbeid.|Ukjent, faksimile fra «Vi fra NTH» (1950)}}
'''[[Sverre Narve Ludvigsen]]''' (født [[27. november]] [[1904]] i [[Larvik]], død [[1. januar]] [[1971]] i [[Oslo]]<ref name="nk">{{kilde www |url=https://nkl.snl.no/Sverre_Narve_Ludvigsen |tittel=''Sverre Narve Ludvigsen'' |etternavn=Indahl |fornavn=Trond Marius |verk=Norsk Kunstnerleksikon}}</ref>) var [[arkitekt]] med egen arkitektpraksis i Oslo, men tegnet bygninger også i andre deler av landet. Han var kanskje mest kjent for sine bygg for funksjonshemmede.
'''[[Sverre Narve Ludvigsen]]''' (født [[27. november]] [[1904]] i [[Larvik]], død [[1. januar]] [[1971]] i [[Oslo]]<ref name="nk">{{kilde www |url=https://nkl.snl.no/Sverre_Narve_Ludvigsen |tittel=''Sverre Narve Ludvigsen'' |etternavn=Indahl |fornavn=Trond Marius |verk=Norsk Kunstnerleksikon}}</ref>) var [[arkitekt]] med egen arkitektpraksis i Oslo, men tegnet bygninger også i andre deler av landet. Han var kanskje mest kjent for sine bygg for funksjonshemmede.


== Familie  ==
== Familie  ==
{{thumb|Sverre Narve Ludvigsen gravminne Ris.JPG|Sverre Narve Ludvigsen og kona Mary er gravlagt på [[Ris kirkegård]] (urnelund) i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
Foreldrene var handelsreisende Anders Theodor Ludvigsen (1877–1951) og Barbra Sofie, f. Nilsen (1882–1968).<ref name="lk">{{kilde www |url=https://media.digitalarkivet.no/view/5923/303 |tittel= Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1888–1909 |utgiver=Digitalarkivet |kommentar=Farens andre fornavn feilaktig angitt som ''Teodor''.}}</ref> Faren var født på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling kommune]], og moren var født i Larvik.<ref name="ft1920">{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073804009930 |tittel=Person: 003 Sverre Narve Ludvigsen |verk=Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Adresse ved fødselen var [[Colbjørnsens gate (Larvik)|Colbjørnsens gate]] 2 på [[Torstrand]].<ref name="lk"/> Ifølge [[folketellingen 1910|folketellingene 1910]] og [[folketellingen 1920|1920]] bodde Ludvigsen sammen med sine foreldre i [[Jegersborggate]] 32 på [[Rønningen]].<ref name="ft1910">{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036490005024 |tittel=Person: 003 Sverre Narve Ludviksen |verk=Folketelling 1910 for 0707 Larvik kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref><ref name="ft1920"/> Han hadde en yngre bror, [[Tor Narve Ludvigsen]] (1913–1979), som var arkitekt samt bygnings- og reguleringssjef i [[Fredrikstad kommune]] 1945–1972.<ref name="aif">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/92ff3fc00581e51929f797b19ba655c9?page=341&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Arkitekturen i Fredrikstad · arkitektur- og byplanhistorien 1567–2014'' |etternavn=Klavestad |fornavn=Lars Ole |utgiver=Gyldenstierne Forlag AS |utgivelsesdato=2014}}</ref>
Foreldrene var handelsreisende Anders Theodor Ludvigsen (1877–1951) og Barbra Sofie, f. Nilsen (1882–1968).<ref name="lk">{{kilde www |url=https://media.digitalarkivet.no/view/5923/303 |tittel= Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1888–1909 |utgiver=Digitalarkivet |kommentar=Farens andre fornavn feilaktig angitt som ''Teodor''.}}</ref> Faren var født på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling kommune]], og moren var født i Larvik.<ref name="ft1920">{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073804009930 |tittel=Person: 003 Sverre Narve Ludvigsen |verk=Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Adresse ved fødselen var [[Colbjørnsens gate (Larvik)|Colbjørnsens gate]] 2 på [[Torstrand]].<ref name="lk"/> Ifølge [[folketellingen 1910|folketellingene 1910]] og [[folketellingen 1920|1920]] bodde Ludvigsen sammen med sine foreldre i [[Jegersborggate]] 32 på [[Rønningen]].<ref name="ft1910">{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036490005024 |tittel=Person: 003 Sverre Narve Ludviksen |verk=Folketelling 1910 for 0707 Larvik kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref><ref name="ft1920"/> Han hadde en yngre bror, [[Tor Narve Ludvigsen]] (1913–1979), som var arkitekt samt bygnings- og reguleringssjef i [[Fredrikstad kommune]] 1945–1972.<ref name="aif">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/92ff3fc00581e51929f797b19ba655c9?page=341&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Arkitekturen i Fredrikstad · arkitektur- og byplanhistorien 1567–2014'' |etternavn=Klavestad |fornavn=Lars Ole |utgiver=Gyldenstierne Forlag AS |utgivelsesdato=2014}}</ref>


Linje 9: Linje 10:
Ludvigsen hadde i mange år en hytte i Ula.
Ludvigsen hadde i mange år en hytte i Ula.


Sverre Narve Ludvigsen og kona Mary er gravlagt på [[Ris kirkegård]] (urnelund) i Oslo. Ekteparets signaturer er benyttet på gravminnet.
Sverre Narve Ludvigsen og kona Mary er gravlagt på [[Ris kirkegård]] (urnelund) i Oslo. Ekteparets signaturer er benyttet på gravminnet. De var bosatt i nærheten, i [[Charlotte Andersens vei]] 23.


== Utdannelse ==
== Utdannelse ==
Linje 34: Linje 35:


Arkitektene Ludvigsen og Kise ble benyttet til å tegne A/S Norske Shells kontorbygg på Torstrand, som ble tatt i bruk 19. november 1956.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/df61f597d6ae92977d15773e6e6cae0a?page=3&searchText=%22Shell%22 |tittel=''Imponerende Shell-anlegg offisielt åpnet i Larvik'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=20. november 1956}}</ref>
Arkitektene Ludvigsen og Kise ble benyttet til å tegne A/S Norske Shells kontorbygg på Torstrand, som ble tatt i bruk 19. november 1956.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/df61f597d6ae92977d15773e6e6cae0a?page=3&searchText=%22Shell%22 |tittel=''Imponerende Shell-anlegg offisielt åpnet i Larvik'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=20. november 1956}}</ref>
== Arbeider (ellers i Norge) ==
Kongsvinger rådhus og Rådhus-Teatret ble tegnet av Ludvigsen. De ble innviet i 1949.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/d84f05c5bb2fbe35441377cbf79415cb?page=17&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludviksen%22 |tittel=''Funkisperlen som skal rives'' |etternavn=Krok |fornavn=Anita |utgiver=''Glåmdalen Odal'' |utgivelsesdato=24. mars 2010}}</ref>
På [[Nedre Kalbakken]] i Oslo arbeidet Ludvigsen i 1952 med 1200–1500 leiligheter.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/d8e80af47932ab52f662b36a16578954?page=9&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''På rask rundtur til Stor-Oslos mange nye «nabolag» |utgiver=''Dagbladet'' |utgivelsesdato=21. juni 1952}}</ref>
== Konkurranser ==
Resultatene av ''[[Arbeiderbladet]]s'' arkitektkonkurranse om småhus for arbeidere ble offentliggjort i utgaven av 4. september 1931. Ludvigsen vant en tredjepremie i gruppe A (eneboliger i to etasjer).<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/af7a783a9f397ee98c6bae1d5a999789?page=1&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Hus for arbeidere'' |utgiver=''Halden Arbeiderblad'' |utgivelsesdato=8. september 1931}}</ref>  Mottoet til Ludvigsens utkast var «Arbeiderbolig». Premien var på 100 kroner.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6b53f1baa0b74ebde36f4c928a50f93d?page=1&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Arkitekttevling'' |utgiver=''Den 17de mai'' |utgivelsesdato=7. september 1931}}</ref>
Juryen for arkitektkonkurransen om rådhus i Horten avsluttet sitt arbeid i Oslo 9. desember 1938. Utkast nr. 30 («Arbeid og fest I») vant en andrepremie. Forfattere var arkitektene Gude Slagstad og Herman Munthe Kaas, medarbeider var Sverre Narve Ludvigsen. Samme forfattere vant en tredjepremie for utkast nr. 41 (motto: «Sten på sten»).<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/ecb501a810ff353cc1b84d215e4d0e89?page=1&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Arkitektkonkurransen om rådhuset i Horten'' |utgiver=''Gjengangeren'' |utgivelsesdato=10. desember 1938}}</ref>
Ludviksen deltok i konkurransen om det nye Grand hotell i Larvik.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/07249a0142d2021ba2f8dd151796c1c6?page=1&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Det nye Grand hotell'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=30. juli 1948}}</ref> Juryens kjennelse forelå 10. november 1948.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/55183f596fe9c0f63d7171c32f752dbd?page=3&searchText=%22Sverre%20narve%20ludwigsen%22 |tittel=''Det nye Grand Hotell'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=12. november 1948}}</ref> De vinnende arkitektene var [[Jens Selmer]] og [[Preben Krag]] fra Oslo, hvis utkast hadde mottoet «Paa Gensyn». Dernest nådde Ludvigsen høyest opp med sitt utkast «I Grevens Tid».<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/38360a0443ad34c6c30428b82f98273b?page=11&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Larviks nye Grand hotell'' |utgiver=''Morgenbladet'' |utgivelsesdato=13. november 1948}}</ref>
Resultatet av arkitektkonkurransen om nytt rådhus for [[Sør-Varanger kommune]] i [[Kirkenes]] forelå i 1949 og ble offentliggjort i arkitektenes tidsskrift ''Byggekunst'', volum 31. Andrepremie gikk til Ludviksen for mottoet «Treklang».<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/f6e0a50b059d96807beb2f3e03d2c7ee?page=0&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Rådhuset i Kirkenes'' |utgiver=''Tromsø'' |utgivelsesdato=5. februar 1949}}</ref>
== Legater ==
Han ble i 1936 tildelt Henrichsens legat.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/7cc68c57fc78ee1280927c78c45711f8?page=9&searchText=%22Sverre%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Henrichsens legat'' |utgiver=''Arbeiderbladet'' |utgivelsesdato=25. juni 1936}}</ref>


== Utflytterdagen ==
== Utflytterdagen ==
Ludvigsen holdt første pinsedag 1961 tale på [[Utflytterdagen (Larvik)|Utflytterdagen]] i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]].<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/55065602e3205d20fdfb387a044dc3d5?page=1&searchText=%22S.%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Er det rart vi LENGTER TILBAKE HIT?'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=24. mai 1961}}</ref>
Ludvigsen holdt første pinsedag 1961 tale på [[Utflytterdagen (Larvik)|Utflytterdagen]] i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]].<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/55065602e3205d20fdfb387a044dc3d5?page=1&searchText=%22S.%20Narve%20Ludvigsen%22 |tittel=''Er det rart vi LENGTER TILBAKE HIT?'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=24. mai 1961}}</ref>
== Medlemskap ==
Han var medlem av Norske Arkitekters Landsforbund.


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Linje 47: Linje 68:


* {{hbr1-1|pf01036490005024|Sverre Narve Ludviksen}}.
* {{hbr1-1|pf01036490005024|Sverre Narve Ludviksen}}.
*''Vi fra NTH''. Utg. Dreyer. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071106163}}.
*''Oslo adressebok''. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081082_001}}. Ludvigsen er oppført i [[Charlotte Andersens vei]] 23.


{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Sverre Narve}}
{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Sverre Narve}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 16:07

Sverre Narve Ludvigsen i arbeid.
Foto: Ukjent, faksimile fra «Vi fra NTH» (1950)

Sverre Narve Ludvigsen (født 27. november 1904 i Larvik, død 1. januar 1971 i Oslo[1]) var arkitekt med egen arkitektpraksis i Oslo, men tegnet bygninger også i andre deler av landet. Han var kanskje mest kjent for sine bygg for funksjonshemmede.

Familie

Sverre Narve Ludvigsen og kona Mary er gravlagt på Ris kirkegård (urnelund) i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Foreldrene var handelsreisende Anders Theodor Ludvigsen (1877–1951) og Barbra Sofie, f. Nilsen (1882–1968).[2] Faren var født på Østre Halsen i Tjølling kommune, og moren var født i Larvik.[3] Adresse ved fødselen var Colbjørnsens gate 2 på Torstrand.[2] Ifølge folketellingene 1910 og 1920 bodde Ludvigsen sammen med sine foreldre i Jegersborggate 32 på Rønningen.[4][3] Han hadde en yngre bror, Tor Narve Ludvigsen (1913–1979), som var arkitekt samt bygnings- og reguleringssjef i Fredrikstad kommune 1945–1972.[5]

Sverre Narve Ludviksen giftet seg i Fagerborg kirke i Oslo 25. april 1931 med bokholderske Mary Elvira Svensen (1907–1982). Hun var født i Idd i Østfold fylke.[6]

Ludvigsen hadde i mange år en hytte i Ula.

Sverre Narve Ludvigsen og kona Mary er gravlagt på Ris kirkegård (urnelund) i Oslo. Ekteparets signaturer er benyttet på gravminnet. De var bosatt i nærheten, i Charlotte Andersens vei 23.

Utdannelse

Ludvigsen tok i 1929 avgangseksamen ved Norges Tekniske Høyskole Arkitektavdelingen[1] med karakteren 1,9.[7]

Egen praksis

Ludvigsen var assistent hos arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas 1929-1946, da han var medarbeider ved prosjektering og oppføring av flere av firmaets mest betydelige bygg, deriblant Odd Fellow-bygningen i Oslo (1931-1934), og hadde også delvis selvstendig praksis. Ludvigsen etablerte egen arkitektpraksis i Oslo i 1946.[1]

Han var ansvarlig for en rekke nye boligfelt i Oslo, blant annet Lille Ekeberg.[8]

I 1947 tegnet han rekkehusene i Viggo Hansteens gate borettslag på Østsiden i Fredrikstad. Rekkehusene var klare for innflytting i 1951.[9]

Jurymedlem

Det ble i 1948 utlyst en offentlig konkurranse blant arkitekter og ingeniører om regulering av Manglerud-området.[10] Ludvigsen ble oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund til medlem av juryen.[11]

Arbeider (Larvik-distriktet)

Ludvigsen var utførende arkitekt for Torget 6 i Larvik («Felumbgården»), som sto ferdig i 1935.[12] Ludvigsen vant arkitektkonkurransen om den nye musikkpaviljongen i Bøkeskogen med sine utkast som hadde mottoene «En mailys dag» og «Lydbølge». Paviljongen ble innviet 15. mai 1938.[13][14] Han tegnet et funkishus i tre til tidligere ansvarlige redaktør i Østlands-Posten Øyvind Næss (nåværende Mesterfjellveien 26). Det ble bygd i 1939. Husets eiere ble i 2010 tildelt Larvik kommunes bevaringspris.[15]

Styret i Larvik og Omegns Turistforening besluttet 6. desember 1956 å overlate arbeidet med planlegging og tegning av den nye Vindfjellhytta til Ludvigsen, som også hadde tegnet den første Vindfjellhytta.[16]

Verkstedet, lageret og kontoret til Larvik Automobilforretning A/S i Olavs gate 12 bar også hans signatur. De stod ferdige i 1952.

Han tegnet i 1967 servicestasjonen til Larvik Automobilforretning A/S (Nansetgata 36–38).[17]

Arkitektene Ludvigsen og Kise ble benyttet til å tegne A/S Norske Shells kontorbygg på Torstrand, som ble tatt i bruk 19. november 1956.[18]

Arbeider (ellers i Norge)

Kongsvinger rådhus og Rådhus-Teatret ble tegnet av Ludvigsen. De ble innviet i 1949.[19]

På Nedre Kalbakken i Oslo arbeidet Ludvigsen i 1952 med 1200–1500 leiligheter.[20]

Konkurranser

Resultatene av Arbeiderbladets arkitektkonkurranse om småhus for arbeidere ble offentliggjort i utgaven av 4. september 1931. Ludvigsen vant en tredjepremie i gruppe A (eneboliger i to etasjer).[21] Mottoet til Ludvigsens utkast var «Arbeiderbolig». Premien var på 100 kroner.[22]

Juryen for arkitektkonkurransen om rådhus i Horten avsluttet sitt arbeid i Oslo 9. desember 1938. Utkast nr. 30 («Arbeid og fest I») vant en andrepremie. Forfattere var arkitektene Gude Slagstad og Herman Munthe Kaas, medarbeider var Sverre Narve Ludvigsen. Samme forfattere vant en tredjepremie for utkast nr. 41 (motto: «Sten på sten»).[23]

Ludviksen deltok i konkurransen om det nye Grand hotell i Larvik.[24] Juryens kjennelse forelå 10. november 1948.[25] De vinnende arkitektene var Jens Selmer og Preben Krag fra Oslo, hvis utkast hadde mottoet «Paa Gensyn». Dernest nådde Ludvigsen høyest opp med sitt utkast «I Grevens Tid».[26]

Resultatet av arkitektkonkurransen om nytt rådhus for Sør-Varanger kommune i Kirkenes forelå i 1949 og ble offentliggjort i arkitektenes tidsskrift Byggekunst, volum 31. Andrepremie gikk til Ludviksen for mottoet «Treklang».[27]

Legater

Han ble i 1936 tildelt Henrichsens legat.[28]

Utflytterdagen

Ludvigsen holdt første pinsedag 1961 tale på Utflytterdagen i Bøkeskogen.[29]

Medlemskap

Han var medlem av Norske Arkitekters Landsforbund.

Utmerkelser

Norges Vanførelag hedret i 1967 Ludvigsen med sitt hederstegn «for riktig planlegging med hensyn til bevegelseshemmede».

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Indahl, Trond Marius. Sverre Narve Ludvigsen. Norsk Kunstnerleksikon.
  2. ↑ 2,0 2,1 Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1888–1909. Digitalarkivet. Farens andre fornavn feilaktig angitt som Teodor.
  3. ↑ 3,0 3,1 Person: 003 Sverre Narve Ludvigsen. Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  4. ↑ Person: 003 Sverre Narve Ludviksen. Folketelling 1910 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  5. ↑ Klavestad, Lars Ole (2014). Arkitekturen i Fredrikstad · arkitektur- og byplanhistorien 1567–2014. Gyldenstierne Forlag AS.
  6. ↑ Mary Elvira Svensen. Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1934 (0301M1). Digitalarkivet.
  7. ↑ Ny arkitekt. Østlands-Posten (7. oktober 1929).
  8. ↑ BØK, bilag til Østlands-Posten
  9. ↑ «Arkitektur i borettslag» i BO4. Norske Boligbyggelags Landsforbund, desember 2008.
  10. ↑ Utenlandsk sakkyndig skal delta i bedømmelsen av Manglerud-konkurransen. Aftenposten (6. oktober 1948).
  11. ↑ Reguleringen av Manglerud-området. Vårt Land (7. oktober 1949).
  12. ↑ Restaurant Otto. Østlands-Posten (4. juni 1935).
  13. ↑ Den nye musikkpaviljong i Bøkeskogen fikk en strålende innvielse. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (16. mai 1938).
  14. ↑ Sørdahl, Roger W. (31. desember 2012). Byrunden. Østlands-Posten.
  15. ↑ Pihl, Mathea Skaalvik (11. februar 2010). Funkisrestaurering i Larvik. Østlands-Posten.
  16. ↑ Arkitekt S. Narve Ludvigsen tegner også den nye Vindfjellhytta. Østlands-Posten (7. desember 1956).
  17. ↑ Nytt fra Larvik bygningsråd. Østlands-Posten (1. mars 1967).
  18. ↑ Imponerende Shell-anlegg offisielt åpnet i Larvik. Østlands-Posten (20. november 1956).
  19. ↑ Krok, Anita (24. mars 2010). Funkisperlen som skal rives. Glåmdalen Odal.
  20. ↑ På rask rundtur til Stor-Oslos mange nye «nabolag». Dagbladet (21. juni 1952).
  21. ↑ Hus for arbeidere. Halden Arbeiderblad (8. september 1931).
  22. ↑ Arkitekttevling. Den 17de mai (7. september 1931).
  23. ↑ Arkitektkonkurransen om rådhuset i Horten. Gjengangeren (10. desember 1938).
  24. ↑ Det nye Grand hotell. Østlands-Posten (30. juli 1948).
  25. ↑ Det nye Grand Hotell. Østlands-Posten (12. november 1948).
  26. ↑ Larviks nye Grand hotell. Morgenbladet (13. november 1948).
  27. ↑ Rådhuset i Kirkenes. Tromsø (5. februar 1949).
  28. ↑ Henrichsens legat. Arbeiderbladet (25. juni 1936).
  29. ↑ Er det rart vi LENGTER TILBAKE HIT?. Østlands-Posten (24. mai 1961).

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sverre_Narve_Ludvigsen&oldid=1967932»