276 671
redigeringer
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 17: | Linje 17: | ||
Ein synagoge kan vera ei eiga bygning eller eit rom i ei bygning. Synagogen inneheld normalt minimum: ein ''Hekhál'' (S) / ''Aron kódesj'' (A) (ark, toraskåp) med minst éin ''sefer'' (torarull); ein ''ner tamíd'' (evig lys); og eit bord (sjulḥán, òg kalla tebá) som Toráen blir lagt på når ein les frå honom — og sjølvsagt sitteplassar for minst ein minján. I tillegg har bortimot alle synagogar ein ''dukhán'' — ei plattform som Hekhál står på; og ein ''tebá'' (S) / ''almemmár'' (A) / ''bima'' (A) — ei plattform som lesebordet (sjulḥánen) står på. | Ein synagoge kan vera ei eiga bygning eller eit rom i ei bygning. Synagogen inneheld normalt minimum: ein ''Hekhál'' (S) / ''Aron kódesj'' (A) (ark, toraskåp) med minst éin ''sefer'' (torarull); ein ''ner tamíd'' (evig lys); og eit bord (sjulḥán, òg kalla tebá) som Toráen blir lagt på når ein les frå honom — og sjølvsagt sitteplassar for minst ein minján. I tillegg har bortimot alle synagogar ein ''dukhán'' — ei plattform som Hekhál står på; og ein ''tebá'' (S) / ''almemmár'' (A) / ''bima'' (A) — ei plattform som lesebordet (sjulḥánen) står på. | ||
{| | {| border="0.5" class="sortable" cellspacing="0" cellpadding="5" | | ||
|- valign="top" | |- valign="top" style="text-align:left" | | ||
! Portugisarjødisk | ! Portugisarjødisk | ||
! Jiddisch | ! Jiddisch | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
|- | |- | ||
| <!-- port -->Hekhál | | <!-- port -->Hekhál | ||
| <!-- jidd -->Aron kodesj | | <!-- jidd -->Órn koidesh (jid.), Aron kodesj (heb.) | ||
| <!-- nor. -->ark, toraskåp | | <!-- nor. -->ark, toraskåp | ||
|- | |- | ||
| <!-- port -->sefer | | <!-- port -->sefer | ||
| <!-- jidd -->sefer Tora | | <!-- jidd -->seifer Toire (jid.), sefer Tora (heb.) | ||
| <!-- nor. -->torarull, skriftrull | | <!-- nor. -->torarull, skriftrull | ||
|- | |- | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
|- | |- | ||
| <!-- port -->tebá | | <!-- port -->tebá | ||
| <!-- jidd -->almemmar, bime, bima | | <!-- jidd -->almemmar, balemmer; bime (jid.), bima (heb.) | ||
| <!-- nor. -->leseplattform | | <!-- nor. -->leseplattform | ||
|- | |- | ||
| <!-- port --> | | <!-- port -->ner tamíd | ||
| <!-- jidd --> | | <!-- jidd -->ner tómed (jid.), ner tamid (heb.) | ||
| <!-- nor. --> | | <!-- nor. -->det evige lyset | ||
|- | |- | ||
| <!-- port --> | | <!-- port -->parasá, parasjá | ||
| <!-- jidd --> | | <!-- jidd -->parshe, sidre | ||
| <!-- nor. --> | | <!-- nor. -->vekeavsnitt av Toraen | ||
|- | |- | ||
| <!-- port --> | | <!-- port -->haftará | ||
| <!-- jidd --> | | <!-- jidd -->haftóre | ||
| <!-- nor. --> | | <!-- nor. -->vekeavsnitt av Profetane | ||
|- | |- | ||
| <!-- port --> | | <!-- port -->lesa (no.), seie (no.) | ||
| <!-- jidd --> | | <!-- jidd -->oren (v.jid.); davenen (jid.), davne (norsk) | ||
| <!-- nor. --> | | <!-- nor. -->lesa gudstenesta, seie bøner, be | ||
|- | |- | ||
| <!-- port --> | | <!-- port --> | ||
Linje 74: | Linje 74: | ||
== Synagogar i Noreg == | == Synagogar i Noreg == | ||
{{thumb|Synagogue, St. Jorgensveita, Trondheim.gif|Hovudrommet i den tidligare [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] i [[Trondheim]].|Ukjent, tidleg i [[1920-åra]]}} | {{thumb|Synagogue, St. Jorgensveita, Trondheim.gif|Hovudrommet i den tidligare [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] i [[Trondheim]].|Ukjent, tidleg i [[1920-åra]]}} | ||
Fram til grunnlovsforbodet mot jødar i 1814 var det i varierande grad lovlig for portugisarjødar å bu og arbeide i Noreg, men antalet portugisarjødar var aldri høgt, og det var forbod mot ikkje-kristen religionsutøving. Det kan nok ha vore gudstjenester i privatbustader, men det finst av naturlige årsaker ikkje nokon synagogar frå perioden. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg med grunnlag i [[paragraf 2]] av [[Grunnloven]]. Forbodet vart oppheva att for portugisarjødar av [[Høgsteretten]] i 1844, og for asjkenaziske jødar i og med grunnlovsendringa i 1851. I og med endringa av [[dissenterloven]] i [[1891]] vart det lov å organisere jødiske trussamfunn, og [[Det mosaiske trossamfunn|Det Mosaiske Trossamfund]] i [[Oslo]] vart stifta i [[1892]]. Dei heldt først gudstenester i [[Mariboes gate]] 10 i Oslo, men i [[1897]] vart aktiviteten flytta til større lokale i [[ | Fram til grunnlovsforbodet mot jødar i 1814 var det i varierande grad lovlig for portugisarjødar å bu og arbeide i Noreg, men antalet portugisarjødar var aldri høgt, og det var forbod mot ikkje-kristen religionsutøving. Det kan nok ha vore gudstjenester i privatbustader, men det finst av naturlige årsaker ikkje nokon synagogar frå perioden. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg med grunnlag i [[paragraf 2]] av [[Grunnloven]]. Forbodet vart oppheva att for portugisarjødar av [[Høyesterett|Høgsteretten]] i 1844, og for asjkenaziske jødar i og med grunnlovsendringa i 1851. I og med endringa av [[dissenterloven]] i [[1891]] vart det lov å organisere jødiske trussamfunn, og [[Det mosaiske trossamfunn|Det Mosaiske Trossamfund]] i [[Oslo]] vart stifta i [[1892]]. Dei heldt først gudstenester i [[Mariboes gate]] 10 i Oslo, men i [[1897]] vart aktiviteten flytta til større lokale i [[Osterhaus’ gate]], der dei installerte innreiinga frå ein nedlagt synagoge i Horsens i Danmark. [[Synagogen i Bergstien]] vart innvigd i 1920. | ||
[[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|Den første synagogen]] i [[Trondheim]] vart innvigd i [[1899]] i [[St. Jørgensveita]] 7. | |||
{{thumb|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Inni [[Synagogen i Bergstien i Oslo]].|Olve Utne}} | {{thumb|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Inni [[Synagogen i Bergstien i Oslo]].|Olve Utne}} | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Linje 86: | Linje 88: | ||
* [[jødisk liturgi]] | * [[jødisk liturgi]] | ||
[[ | [[Kategori:Synagoger| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk religion]] | ||
[[Kategori:Jødisk byggeskikk]] | |||
{{nn}} |