Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Korrektur
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur - sitater) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur) |
||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Dette er en typisk ikke-syntetiserende måte å skrive om Grotten. Fortellerperspektivet er kronologisk, det starter med den eldste fasen og føyer neste fase til den foregående, og slik arbeider vi oss til slutt fram til dagen i dag. Utviklingen består av en rekke tidsbestemte og objektive enkelthendelser som føyes sammen ved hjelp av konjunksjoner etter mønsteret «og så skjedde det, og så skjedde det». Som en motsetning til denne måten å skrive på trekker Kåre Lunden fram sosiologen Dag Østerbergs drøfting av Grottens historie. Østerberg starter så å si i den andre enden av kronologien. Hans utgangspunkt er at det foregikk et brudd i Grottens historie da Nordheim flyttet inn i 1981. Hvordan skulle dette bruddet forstås? Eller sagt på en annen måte: Hva var meningen? Her lå de viktige spørsmålene som ifølge Lunden skilte en syntetiserende, helhetsskapende og samtidsorientert framstilling fra en encyklopedisk, fragmenterende og historistisk. Dette var problemstillingene som sondret mellom den syntetiserende og den ikke-syntetiserende framstilling. Med sine historiske strenger tilbake til Wergeland hadde Grotten primært vært et nasjonsbekreftende symbol, et sted som æret nasjonalistiske kunstnere. Nordheim brakte noe nytt inn, en nasjonsløs komponist, en komponist for en ny type samfunn – industrisamfunnet – en komponist med internasjonale forbindelser. Samtidig skjedde også et annet brudd: Mens tradisjonen fra Wergeland, via Sinding og Øverland, markerte kunstnernes tette kontakt med allmuen – med folket – så varslet Nordheims inntreden i æresboligen at «staten billiger eller i det minste godtar at komponistene fjerner seg fra den musikalske almuen». Musikken var kommet på linje med kunsten ellers. Eller for den saks skyld med tilsvarende typer av lagdeling innenfor vitenskap eller andre samfunnssektorer: «Nordheim (er) verken mer eller mindre ufolkelig enn forskere i biologi og fysikk. Det foreligger en kulturell lagdeling hvor sjiktene har lite med hverandre å gjøre. Håpet om den store musikkfest hvor alle og alt synger med er fjernt, ja, fjerner seg.» | Dette er en typisk ikke-syntetiserende måte å skrive om Grotten. Fortellerperspektivet er kronologisk, det starter med den eldste fasen og føyer neste fase til den foregående, og slik arbeider vi oss til slutt fram til dagen i dag. Utviklingen består av en rekke tidsbestemte og objektive enkelthendelser som føyes sammen ved hjelp av konjunksjoner etter mønsteret «og så skjedde det, og så skjedde det». Som en motsetning til denne måten å skrive på trekker Kåre Lunden fram sosiologen Dag Østerbergs drøfting av Grottens historie. Østerberg starter så å si i den andre enden av kronologien. Hans utgangspunkt er at det foregikk et brudd i Grottens historie da Nordheim flyttet inn i 1981. Hvordan skulle dette bruddet forstås? Eller sagt på en annen måte: Hva var meningen? Her lå de viktige spørsmålene som ifølge Lunden skilte en syntetiserende, helhetsskapende og samtidsorientert framstilling fra en encyklopedisk, fragmenterende og historistisk. Dette var problemstillingene som sondret mellom den syntetiserende og den ikke-syntetiserende framstilling. Med sine historiske strenger tilbake til Wergeland hadde Grotten primært vært et nasjonsbekreftende symbol, et sted som æret nasjonalistiske kunstnere. Nordheim brakte noe nytt inn, en nasjonsløs komponist, en komponist for en ny type samfunn – industrisamfunnet – en komponist med internasjonale forbindelser. Samtidig skjedde også et annet brudd: Mens tradisjonen fra Wergeland, via Sinding og Øverland, markerte kunstnernes tette kontakt med allmuen – med folket – så varslet Nordheims inntreden i æresboligen at «staten billiger eller i det minste godtar at komponistene fjerner seg fra den musikalske almuen». Musikken var kommet på linje med kunsten ellers. Eller for den saks skyld med tilsvarende typer av lagdeling innenfor vitenskap eller andre samfunnssektorer: «Nordheim (er) verken mer eller mindre ufolkelig enn forskere i biologi og fysikk. Det foreligger en kulturell lagdeling hvor sjiktene har lite med hverandre å gjøre. Håpet om den store musikkfest hvor alle og alt synger med er fjernt, ja, fjerner seg.» | ||
Den syntetiserende framstillingen av Grotten er ikke nødvendigvis sannere enn den encyklopediske. Snarere tvert imot. Basert på et positivistisk eller naturvitenskapelig sannhetsbegrep er den kanskje mindre sann, akkurat som Kvænangens historie av kritikerne ble oppfattet som mindre sann enn mange andre lokalhistoriske framstillinger. Men spørsmålet er om den store meningsskapende gevinsten er verd å betale for likevel, selv om de kanskje må kjøpes med noe mindre empirisk styrke i fundamentene. Dette problemet er trolig av allmenn art, påpeker Einar Niemi: {{sitat| | Den syntetiserende framstillingen av Grotten er ikke nødvendigvis sannere enn den encyklopediske. Snarere tvert imot. Basert på et positivistisk eller naturvitenskapelig sannhetsbegrep er den kanskje mindre sann, akkurat som Kvænangens historie av kritikerne ble oppfattet som mindre sann enn mange andre lokalhistoriske framstillinger. Men spørsmålet er om den store meningsskapende gevinsten er verd å betale for likevel, selv om de kanskje må kjøpes med noe mindre empirisk styrke i fundamentene. Dette problemet er trolig av allmenn art, påpeker Einar Niemi: {{sitat|Lever kanskje syntetikeren alltid i denne faresonen, mellom på den ene siden et profilert, helstøp hus, men som slår store eller mindre sprekker, og på den annen side et hus med solide fundamenter, men uten en helhetlig arkitektur.}} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||