Syntese: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude> {{thumb|Seurat-La Parade detail.jpg|Syntese: Helheten er mer enn summen av de enkelte deler. Her illustrert ved en detalj fra Georges Seurats (1859-91) bilde La Parade, malt med pointillistisk teknikk.|Georges Seurat. La Parade (1889)}}'''[[Syntese]]''' betyr sammenstilling ({{gr.}} ''synthesis''). Innenfor humaniora eller åndsvitenskap betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet slik at den framstår som en enhet («helheten er mer enn summen av de enkelte delene»). Syntese er et vanskelig begrep. Ofte stilles det i opposisjon til analyse. Syntese dreier seg om bygging, analyse om spalting; syntese om konstruksjon, analyse om kritikk. Skillet mellom syntese og analyse går igjen i nesten alle vitenskaper. En historisk syntese er en sammenfattende teori eller framstilling av en nærmere bestemt historisk enhet. Den historiske syntesen er dermed overordnet andre og mindre omfattende framstillinger, som kan sies å utgjøre byggesteiner i syntesen. Når vi formulerer oss på denne måten, gir vi inntrykk av at en framstilling må være svært omfattende for å kunne kalles en historisk syntese. Ordet blir reservert for studier av svært lange kronologiske perioder eller svært store territorielle enheter, for eksempel av typen [http://en.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Wallerstein Immanuel Wallerstein]: ''Det moderne verdenssystem'', der forfatteren gir en syntetiserende framstilling av framveksten av det kapitalistiske jordbruk og den europeiske verdensøkonomi i perioden 1450 til 1640, basert på sosiologisk forskning og en rekke historiske enkeltstudier. Men begrepet syntese kan også forstås på en mer relativ måte. Vi kan snakke om synteser på forskjellige nivåer, nærmest som et hierarki – som for eksempel kan strekke seg fra lokale enheter, via regioner og nasjoner til transnasjonale konfigurasjoner eller for den saks skyld «verdenssystemer». En syntese på ett nivå kan være underordnet en delteori på et høyere eller mer omfattende nivå, som [[Ottar Dahl]] har påpekt.</onlyinclude>

* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092100007 Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990.]

* Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022200028}}

* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]

* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV90 Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106.]

* Niemi, Einar: «Syntese i lokalhistorien», i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 53-59