Tømmertransport: Forskjell mellom sideversjoner
(fjerner setning som ikke er tatt til følge) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Tømmertransport''' har opp gjennom årene blitt utført på ulike vis på ulike etapper: Hest og slede, [[tømmerfløting]], | <onlyinclude>'''Tømmertransport''' har opp gjennom årene blitt utført på ulike vis på ulike etapper: Hest og slede, [[tømmerfløting]], [[tømmerrenne]]r, [[lenseanlegg]] [[hestejernbaner]], [[kjerrat]]er, og i nyere tid lokomotivjernbaner, traktorer og lastebiltransport. </onlyinclude> | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:38
Tømmertransport har opp gjennom årene blitt utført på ulike vis på ulike etapper: Hest og slede, tømmerfløting, tømmerrenner, lenseanlegg hestejernbaner, kjerrater, og i nyere tid lokomotivjernbaner, traktorer og lastebiltransport.
Fremst i bildet en tradisjonell transport med bukk og geit - en todelt kjøredoning hvor bakre del (geita) kunne settes oppå den fremre ved tomkjøring. I tillegg er det her festet på en rekke stokker i kjede etter sleden.
Tømmerfløting i Drammenselva (Storelva) ved Hokksund.
Sortering av tømmer på Fetsund Lenser i 1918.
Tømmer og kjerrat ved Vestfos cellulose i eldre tid.
Skjærvasaga i Strømmen fikk driftsvann fra Sagelva, men fikk tømmeret levert via Glomma og Fetsund Lenser. To kjerrater sørget for å trekke tømmeret opp fra Nitelva.
.jpg)
.jpg)
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |