Tømmertransport: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori: Industri og handverk]] | [[Kategori: Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Samferdsel og | [[Kategori:Samferdsel og transport]] | ||
[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]] | [[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]] | ||
[[Kategori:Teknologi]] | [[Kategori:Teknologi]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:20
Tømmertransport har opp gjennom årene blitt utført på ulike vis på ulike etapper: Hest og slede, tømmerfløting, tømmerrenner, lenseanlegg, hestejernbaner, kjerrater, og i nyere tid lokomotivjernbaner, traktorer og lastebiltransport.
Fremst i bildet en tradisjonell transport med bukk og geit - en todelt kjøredoning hvor bakre del (geita) kunne settes oppå den fremre ved tomkjøring. I tillegg er det her festet på en rekke stokker i kjede etter sleden.
Tømmerfløting i Drammenselva (Storelva) ved Hokksund.
Sortering av tømmer på Fetsund Lenser i 1918.
Tømmer og kjerrat ved Vestfos cellulose i eldre tid.
Skjærvasaga i Strømmen fikk driftsvann fra Sagelva, men fikk tømmeret levert via Glomma og Fetsund Lenser. To kjerrater sørget for å trekke tømmeret opp fra Nitelva.
.jpg)
.jpg)
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |