Tancred Ibsen (1893–1978): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Tagg: Manuell tilbakestilling |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tancred Ibsen foto.jpg|Tancred Ibsen.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Tancred Ibsen foto.jpg|Tancred Ibsen.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]''' (født 11. juli 1893 i [[Gausdal kommune|Østre Gausdal]], død 4. desember 1978 i Oslo) | '''[[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]''' (født 11. juli 1893 i [[Gausdal kommune|Østre Gausdal]], død 4. desember 1978 i Oslo) hadde en variert karriere som offiser, flypioner og filmregissør. Han regisserte den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), og laget filmer helt til 1963. Han var barnebarn av både [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen|Sofie Parelius Monrad Krohn]] (1899-1989). De var foreldre til | Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og var dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen|Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen]] - (1899-1989). De var foreldre til diplomaten [[Tancred Ibsen (1921–2015)|Tancred Ibsen jr.]] (1921–2015). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|To levende og en død film 1937 annonse.jpg|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av Tancred Ibsen etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av [[Norsk Film]] på Jar.}} | |||
{{thumb|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med [[Alfred Maurstad]] i hovedrollen.}} | |||
Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen). | Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen). | ||
Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på [[Krigsskolen]]. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge. | Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på [[Krigsskolen]]. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge. | ||
I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924- | I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-1925 hos Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet. | ||
Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet. | Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener (1897–1968)|Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet. | ||
Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen. | Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen. | ||
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden. | Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden. | ||
Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han ''Den hemmelighetsfulle leiligheten'', en eksperimenterende film med [[Ola Isene]] og [[Sonja Wigert]] i hovedrollene. I 1949 regisserte han ''To mistenkelige personer'' etter [[Gunnar Larsen]]s bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt. | Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han ''Den hemmelighetsfulle leiligheten'', en eksperimenterende film med [[Ola Isene]] og [[Sonja Wigert]] i hovedrollene. I 1949 regisserte han [[To mistenkelige personer (film)|''To mistenkelige personer'']] etter [[Gunnar Larsen]]s bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt. | ||
1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom ''Storfolk og småfolk'' etter noveller av [[Hans Aanrud]], og etter [[OL i Oslo 1952]] laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var ''Vildanden'' (1963), basert på bestefarens skuespill. | 1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom ''Storfolk og småfolk'' etter noveller av [[Hans Aanrud]], og etter [[OL i Oslo 1952]] laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var ''Vildanden'' (1963), basert på bestefarens skuespill. | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
*Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn | *Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn | ||
{{DEFAULTSORT:Ibsen,Tancred}} | {{DEFAULTSORT:Ibsen,Tancred 1893}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Gausdal kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1893]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1978]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 6. jan. 2024 kl. 22:49
Tancred Ibsen (født 11. juli 1893 i Østre Gausdal, død 4. desember 1978 i Oslo) hadde en variert karriere som offiser, flypioner og filmregissør. Han regisserte den første norske lydfilmen, Den store barnedåpen (1931), og laget filmer helt til 1963. Han var barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
Familie
Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter Sigurd Ibsen (1859–1930) og sanger Bergliot Ibsen, født Bjørnson (1869–1953), og var dermed sønnesønn av Henrik Ibsen (1828–1906) og dattersønn av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen - (1899-1989). De var foreldre til diplomaten Tancred Ibsen jr. (1921–2015).
Liv og virke
Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen).
Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på Krigsskolen. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge.
I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-1925 hos Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet.
Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, Den store barnedåpen (1931), etter Oskar Braatens skuespill. Han hadde Einar Sissener som medregissør, og skuespillerne var hentet fra Nationaltheatrets oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.
Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved Norsk Films nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom To levende og en død (etter Sigurd Christiansens roman), etterfulgt av Fant samme år, med Alfred Maurstad i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom Gjest Baardsen, igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen.
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden.
Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han Den hemmelighetsfulle leiligheten, en eksperimenterende film med Ola Isene og Sonja Wigert i hovedrollene. I 1949 regisserte han To mistenkelige personer etter Gunnar Larsens bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt.
1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom Storfolk og småfolk etter noveller av Hans Aanrud, og etter OL i Oslo 1952 laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var Vildanden (1963), basert på bestefarens skuespill.
Ibsen mottok Aamot-statuetten i 1955, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1961. I 1976 utga han selvbiografien Tro det eller ei.
Ettermæle
I en nekrolog over Tancred Ibsen i Aftenposten 5. desember 1978 ga Sven Krohn denne beskrivelsen av ham (utdrag):
| Norsk kulturliv er blitt en lysende personlighet fattigere. Tancred Ibsen er ikke mer. Landet har mistet en ener, en pioner og stridsmann på mange felter. ... Tancred Ibsen har ført en omtumlet tilværelse fra han så dag i Gausdal 11. juli 1893. En belastning, har han kalt det selv, å være barnebarn av både Bjørnson og Ibsen. Men sandelig greide han det presset også, maktet å hevde sin egen personlighet og egne evner, skape en karriere som lyste uten gjenskinns behov fra noen bestefar! | ||
Tancred Ibsen er gravlagt ved Ibsen-familiens grav i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Studentene fra 1914. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Svendsen, Trond Olav: Tancred Ibsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 23. juni 2021 fra https://nbl.snl.no/Tancred_Ibsen
- Ibsen, Tancred: Tro det eller ei. Utg. Gyldendal. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn